For andre år på rad viser Elevundersøkelsen at forekomsten av mobbing øker i skoler over hele landet. Hvordan kan vi forklare tallene? Og hva kan vi gjøre for å snu den negative utviklingen?
En ny, systematisk kunnskapsoversikt ser nærmere på forskning om bruk av Chat GPT i høyere utdanning. Utdanningssektoren må tenke nytt, mener forskerne, to av dem fra KSU, som mener universiteter og høgskoler må veilede studenter i å bruke dette verktøyet på en transparent og etisk måte.
Vi har spurt forskerne bak kunnskapsoversikten - Kenan Dikilitas, May Irene Furenes Klippen og Serap Keles - utdype hva resultatene sier om bruk av ChatGPT i høyere utdanning.
Vi inviterer til skolestartswebinar! Bli med på to korte webinarer og sett lesing på dagsorden på din skole for å bedre elevenes leseferdigheter. Disse webinarene er korte og tilrettelagte for at dere skal kunne delta i forbindelse med planleggingsdager før og etter skolestart.
Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få barn til å få mer interesse for lesing, ifølge forskere.
Forskningsnettverket MuMo, som står for Mundlighetsdidaktik i modersmålet, er et nordisk nettverk. MuMo har som mål å dele erfaringer og kunnskap om muntlighet og undervisning både på tvers av landegrenser og sektorer.
Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.
Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Målet er å kunne gi klarere anbefalinger for hvordan det bør brukes i skolen.
Det er ikke uvanlig med uenighet blant fagfolk om hvem som bør være ansvarlig for «feilbehandling», og hva som er forsvarlig i så måte. Det er tydelig i diskusjonene rundt Norwait-saken.
Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing enn andre elever på grunn av bakgrunnen deres. – Det finnes knapt forskning på samiske elever og digital mobbing, sier stipendiat Luisa Morello.
Sebastian Lundsteen Nielsen har forska på kjemisk forureining og miljørettferd. Han argumenterer for eit nytt paradigme der vi mellom anna er nøydd til å tenkje skade, forureining og rettferd på nytt.
I september 2023 gjennomførte arkeologene Grethe Moéll Pedersen og Kristoffer Hillesland fra Arkeologisk museum en geofysisk undersøkelse på jordene rundt Utstein kloster, og de oppdaget spor etter store mengder ulike arkeologiske strukturer under dyrket mark. Grethe Moéll Pedersen forteller om de unike funnene på Storymap-plattformen.
Hva er egentlig en by? Hva må være til stede for man kan si når Stavanger ble en by? Av mangel på arkeologiske funn i Stavanger sentrum har det vært vanskelig å besvare dette spørsmålet. Det vil si, inntil Stavanger Domkirke skulle pusses opp og tregulvet i kirken måtte fjernes.
En av de ledende på feltet i verden, Mark Rickinson, fikk møte ansatte i skole og barnehage og høre deres erfaringer om å sette forskningsresultater ut i livet. KSU-seminarene førte forskere og praktikere sammen i både Oslo og Stavanger denne uken.
Mange pasienter mottar ikke tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell under utredning for prostatakreft. Det viser en ny doktorgrad fra Universitetet i Stavanger.
‒ Kompetanse i organisasjoner utvikles best gjennom dialoger og likeverdige samarbeid over tid mellom aktører som bidrar med kunnskap og perspektiv fra ulike kunnskapsbaser.
Forskere fra Sverige og Danmark besøkte nylig Stavanger og FILIORUM i forbindelse med forskningsprosjektet "Computational Play in Early Childhood Education and Care". Prosjektet tar sikte på å forstå hvordan barns lek med digitale verktøy kan støtte deres utvikling og læring. Gjennom deltakende workshops og tverrfaglig samarbeid ønsker forskerne å belyse den viktige rollen digital lek spiller i dagens barnehagemiljøer.
Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå meir om kva det å realisera seg betyr for at dei blir verande i yrket.
Elaine Munthe har fått Ruth Wong-professoratet for 2024 ved National Institute of Education og er sentral under The Redesigning Pedagogy International Conference.
En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten skildrer prosessen for utvikling av læringsverktøyet Resiliens i helsetjenesten.
I nærmere 500 år trodde man det ble sendt til Danmark og smeltet om under reformasjonen. Nå kan det vise seg at relikvieskrinet til Stavangers skytshelgen aldri forlot Domkirken.
Forskergruppen eXploring Leadership (eXL) ved Universitetet i Stavanger er et forum som legger til rette for et spennende mangfold i ledelsesforskning og utvikling. eXL er en inkluderende møteplass hvor en kan treffes på tvers av fagmiljø og institusjonelle grenser.
Gitte Westergaard har undersøkt hvordan utryddelsen av artsmangfold på øyer er representert i museer og forsvarer sin doktorgrad med tittelen 'Island Extinction and Animal Remains in Museums' 31. mai.
Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger har blitt tildelt et toårig Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) Postdoctoral Fellowship fra det europeiske forskningsrådet. Stipendet går til ukrainske Symon Radchenko, som har spesialisert seg på 3D-digitalisering av arkeologiske gjenstander, og vil sette fokus på kulturminner fra eldre steinalder som er truet av krigshandlinger.
Cathrine Nyhus Hagum disputerer 30. mai for graden philosophae doctor ved UiS. Nyhus Hagum vil forsvare avhandlingen: “The transition into Norwegian sports High Schools: Measures to optimise student athlete management and development”.
Åpenhet om forekomsten av uønskede hendelser har lenge vært en prioritet fra myndighetshold. Ekstern vurdering og tilbakemelding til helsetjenesten anses som nøkkeltiltak for å forbedre tjenestene og redusere antallet uønskede hendelser. Denne studiens hadde som mål å utforske kirurgers erfaringer med vurdering fra eksterne vurderingsinstanser som tilsyn, politietterforskning, pasientskadeerstatning og medieomtale.
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunnskapsoversikt som ser på utviklinger og trender innen skandinavisk barnehageforskning fra 2006 til 2021.
Barnehageprosjektet 100 GLADE dager tar sikte på å gi barnehagebarn i Stavanger en unik mulighet til å utforske kunst og kultur gjennom varierte aktiviteter.
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon når de skal skrive tekster i begynneropplæringa.
Det kan være ekstra utfordrende for sjenerte barn å begynne i barnehagen. For å støtte og hjelpe dem til å trives best mulig, er det viktig at personalet ser og anerkjenner barnas behov i ulike situasjoner. Et ekstra tett og godt samarbeid med foreldrene og i personalet er derfor viktig når man har sjenerte barn på avdelingen.
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det forskes på i det nye prosjektet «Barns trivsel i barnehagen.
En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt helsepersonell sine erfaringer med leders håndtering av COVID-19 pandemien i hjemmetjenesten.
I 2023 gikk Oslo Universitetssykehus inn som partner i SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, forskere i senteret sikret seg høythengende forskningsmidler fra EU og styrket tiltak for internasjonal mobilitet. Les mer om aktiviteten i senteret i vår årsrapport.
I februar ble boken "Touristic World-Making and Fan Pilgrimage in Popular Culture Destinations", redigert av blant annet UiS-professor i reiseliv Christine Lundberg. Les mer om redaktørenes forskning og egne erfaringer med fan-pilegrimsreiser.
Hvilke etiske utfordringer kan oppstå når vi tar i bruk teknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten? Forskergruppen E-DigiCare har som mål å utforske de etiske aspektene og konsekvensene ved utvikling og implementering av digitale helse- og omsorgstjenester.
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
Å gå fra å være barn til ungdom er ingen spøk, ei heller å gå fra barneskolen til ungdomsskolen. Men det finnes råd, og noen av de beste rådene er forankret i forskning.
Norsk barnehageforskningskonferanse vert arrangert 23-24. oktober i Bergen. I år er det BARNkunne - Senter for barnehageforsking ved Høgskulen på Vestlandet som er vertskap, og hovudtemaet for konferansen er Samskaping og forskingsbasert pedagogisk innovasjon i barnehagesektoren.
Universitetet i Stavanger har forskere innenfor flere fagområder som kan kommentere på tema som knytter seg til kriser, konflikt og krig, inkludert krigshandlingene på Gaza.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpnet mandag 18. mars Nasjonal konferanse om lesing 2024. Konferansen samler 350 lærere fra hele landet, og markerte samtidig startskuddet for den nye nasjonale lesesatsingen, Tid for lesing.
Høsten 2024 og våren 2025 startet vi opp nye videreutdanningstilbud for deg som jobber som PP-rådgiver. Studiet var lærerikt og gav godt faglig påfyll, mener tidligere student.
– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med læreren, sier stipendiat Ella Bjerga Pettersen som undersøker elevers engasjement i sin doktorgrad.
Forskergruppen skal undersøke kunstverkets forhold til menneskene som deltar i det, særlig situasjonen for de som eksponeres i dokumentaren og relasjonen mellom dokumentarskaperen og aktørene.
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av fordelane ved å nytte «lekbasert læring» i småtrinna i skulen.
I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, valgte Fra haug ok heidni-redaksjonen å publisere artikkelen "Kvinner i Vikingtiden" på nytt. Den ble første gang publisert i 1974 og er skrevet av Jenny-Rita Næss. Hun var ansatt ved Stavanger museum og senere Arkeologisk museum fra 1968 til 2006.
Læreplanen slår fast at skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere. Men det holder ikke å lære bort faktakunnskap om systemer og styreformer for å skape politisk mestringstro og engasjement.
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.
En ny studie fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt hvordan tilsyn blitt gjennomført i norske sykehus etter alvorlige hendelser, og hvordan pasienter, pårørende og helsepersonell blir involvert i tilsynsprosessene.
Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Framtiden trenger psykiske helsetjenester som møter ungdom sine behov, og da er erfaringskunnskap nødvendig. En nylig publisert artikkel fra SHARE utforsker brukermedvirkning på systemnivå fra ungdom sitt perspektiv.
Læring for livet er en TV-satsning fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. I sendingene setter vi søkelys på aktuelle tema innenfor barnehage- og skolefeltet. Forskere, fagpersoner og praksisutøvere møtes til faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene som omhandler barnehage her!
Forskningsgruppens oppgave er å fremme en følelse av betydning og tilhørighet der mennesker kan oppleve mening og formål på måter som også bidrar til det felles beste på et samfunnsmessig og globalt nivå.
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om at vi treng eit nytt løft. Men korleis? Her er råda frå oss som jobber i den norske PIRLS-gruppa.
Det unike barokkinventaret i Stavanger domkirke skal snart smykke kirkerommet igjen etter å ha vært konservert av malerikonservatorene på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Den nye NB-ECEC-rapporten omhandler barnehageforskning i Skandinavia publisert i 2021. Kartleggingen viser at antall publikasjoner som omhandler skandinavisk barnehageforskning fortsetter å øke. Tre barnehageforskere fra de skandinaviske landene kommenterer resultatene og tendensene.
En ny artikkel fra SHARE handler om hvordan virksomhetsledere i sykehjem opplever og håndterer å ha ansvar for ansattes arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene som leveres.
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Ekspertgruppe, som fikk i oppdrag å vurdere hvilke endringer som bør gjøres i utdanningssystemet for å redusere sosiale forskjeller.
Me eksperimenterer med forskjellege kreative uttrykksformer som leik, dans, drama og skriving for å utforske og utvikle erfaringar knytt til kropp, helse og sjukdom.
Ettersom teknologien blir mer vanlig på jobb, står ansatte overfor flere utfordringer. Noen ganger føler de seg overveldet og stresset av alt det digitale. Dette kan føre til at de blir utmattet, engstelige, og mindre produktive. Det er viktig å forstå dette problemet bedre og finne måter å håndtere det på.
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede lærere inspirasjon og råd som kan være til god hjelp.
I 2017 fikk amerikanske forskere Nobelpris for å ha observert gravitasjonsbølger fra jorda. Nå er norske forskere med på et forsøk som skal observere disse bølgene fra rommet. Resultatene kan fortelle oss mer om fysikkens lover og universets opprinnelse.
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehagelærere som begynner yrkeskarrieren som pedagogiske ledere.
Fra august 2024 skal 13 lærefag tilbys som moduler for voksne i videregående opplæring. I dag ble evalueringsrapportene fra modulforsøket lagt fram. Kunnskapssenter for utdanning har tidligere formidlet forskning om denne typen utdanning.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Forskningsprosjektet EXPECT har som mål å utvikle kunnskap om erfaringene og konsekvensene av koronapandemien, slik at nordiske barnehager er bedre rustet til å opprettholde sosial bærekraft og motstandsdyktighet for fremtidige pandemier og kriser.
«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i norskundervisningen. Men hvorfor er det ofte så vanskelig å få til dialogisk undervisning – på ekte?
I prosjektet EKCO skal SFO-ansatte sammen med forskere undersøke hvordan SFO-tilbud i fem land fungerer i dag, med formål om å utvikle nye og bedre praksiser på feltet.
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå nedgangen i leseprestasjoner, og hva vet vi om hva som påvirker elevenes leseutvikling?
Velkommen til fagkonferansen om PIRLS!
Forskere ved Universitetet i Stavanger har mottatt nær 4 millioner kroner for å bruke kunstig intelligens og maskinlæring for å nå målene for sirkulær økonomi i tekstilindustrien.
Stavanger-regionen skal være et kraftsenter for forskning og innovasjon på kunstig intelligens. Den nye lederen av Stavanger AI-lab, Alvaro Fernandez-Quilez, inviterer studenter og næringsliv til samarbeid på Universitetet i Stavanger.
Forskere ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten mener at regulatorisk resiliens bør spille en sentral rolle i fremtidige løsninger for å håndtere økende press på helsesystemene.
Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har lærer Nils Magne Glomsaker fått dem hekta på lesing. Hvordan har han fått det til?
Det helsevitenskapelige fakultet, UiS og Norwegian Research Centre (NORCE) har inngått en samarbeidsavtale tilknyttet et nytt helsetjenesteforskningssenter. Denne legger vekt på tverrfaglig samarbeid og integrering av teknologi og samfunnsvitenskap, med mål om å sikre en bærekraftig helsetjeneste i forhold til personell og økonomiske rammer.
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil vi nok aldri helt bli kvitt mobbing og andre krenkelser. Likevel, det er heldigvis mye som kan gjøres for å forebygge, håndtere og stoppe mobbing for å få ned tallene, sier Dziuginta Baraldsnes.
Energisentralen UiS skal kutte klimagassutslepp og fyllest med forsking og undervisning på geotermisk energi og elkraft. Studentleiar Joakim Ramsland la ned ein tidskapsel i grunnsteinen for bygget som skal stå ferdig om eit år.
Praksis er en viktig del av utdanningen for å bli en selvstendig profesjonsutøver. Veiledningen bidrar sterkt til å avgjøre om utdanningen holder høy faglig kvalitet og relevans.
I Norge har vi 11 nasjonale sentre på ulike satsingsområder i utdanningen. Disse sentrene skal være med på å utvikle kvaliteten på opplæringen. Sentrene er spredd geografisk i Norge, og er tilknyttet ulike universitet og høyskoler. Her finner du en oversikt over de nasjonale sentrene.
Å bygge kapasitet i personalgruppen er en forutsetning for å skape god kvalitet i en barnehage. Ledere som fokuserer på kapasitetsbygging i sin barnehage vil ha et godt utgangspunkt for å starte opp nye innovasjoner og skape gode resultater.
Forskere ved Universitetet i Stavanger er nå ett steg nærmere å finne ut hva som finnes i kjernen av nøytronstjerner. Et nytt overslag viser at det er 75-90 prosent sannsynlig at nøytronstjerner skjuler kjerner av kvarkmateriale.
En ny rapport, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU), ser nærmere på begrepet «utvidet praksis» og hva det. Hensikten er å tilby inspirasjon og nye perspektiver for å tenke kreativt og annerledes, sier forfatterne bak rapporten, Morten Njå og Sanna Forsström.
Ønsker du å lære mer om hvordan du kan skape magiske øyeblikk i barnehagen? Da er denne samlingsbaserte videreutdanningen noe for deg. Med fokus på barnehagehverdagen får du praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert kompetanse i fagområdet kunst, kultur og kreativitet, med særlig vekt på musikk og dans.
Hvordan kommer likestilling som samfunnsverdi og likestillingsrelaterte tema til uttrykk i samfunnsfagundervisningen i vg1 i videregående skole? Det har Marte Handal undersøkt.
Praksis er en avgjørende del av barnehagelærerutdanningen, men uforutsette hendelser, som en pandemi, kan resultere i at studenter går glipp av viktig erfaring. Forskere ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS har nå utviklet en praksissimulator hvor studentene får utforske barnehagens rom og betydningen dette har for det pedagogiske arbeidet.
Bevegelseslek handler om fysisk aktivitet i en lekende kontekst. Deltakelse i allsidig bevegelseslek skaper et godt grunnlag for barns helhetlige utvikling, og skal ha en stor plass i barnehagen.
Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga i norsk skole, og lærerne må være oppmerksomme på hvilke valg de tar i undervisninga. Det er budskapet fra regjeringens skjermbruksutvalg.
Førsteamanuensis i arkeologi, Astrid J. Nyland, ved Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, har redigert, bidratt med artikkel og oversatt denne spennende boken om migrasjon.
Hvilke faktorer gjør at forholdet fungerer bra mellom barnehagen og flerspråklige foreldre? En kommende, systematisk kunnskapsoversikt tar for seg dette temaet. Forskningsprosjektet er presentert som protokoll i KSUs nye tidsskrift - Nordic Journal of Systematic Reviews in Education.
Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå trenger vi en satsing på lesing som monner.
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – Dette er med på å danne eit bilete av om elevane får det betre med seg sjølv på skulen som følgje av dette opplegget, seier ho.
Selv om foreldre ser på det å få barn som et felles prosjekt, framstår helsestasjonen som en kvinneverden hvor mor og barn er i fokus og hvor fedre følte seg ekskludert. Det viser ny forskning fra Universitetet i Stavanger.
Forskere ved Universitetet i Stavanger skal undersøke hvordan unge med flyktningbakgrunn fra Afrika opplever møtet med kommunale psykiske helsetjenester.
Topp utstyr for elkraft-studentar blir ein realitet når den nye energisentralen står klar på campus i 2025. Heile fjerde etasje er sett av til elkraft.
Målet med verkstedet er å hjelpe lærerutdanningenes studenter, forelesere, forskere og samarbeidspartnere fra praksisfeltet med å utvikle forståelse for hvordan bærekraftsspørsmål har relevans for deres utdanning, undervisning, forskning og praksisutøvelse.
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre og elever i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljøer.
Forskningsgruppen for klinisk nevrovitenskap fungerer som en bro mellom eksperimentell forskning som utføres ved Cognitive and Behavioral Neuroscience Lab og klinisk forskning utført ved Stavanger Universitetssykehus og andre lokale helseinstitusjoner.
Forskningsgruppen har som mål å avdekke de mest fundamentale og grunnleggende representasjonene spedbarn bruker for å begynne å navigere i den sosiale verden rundt seg.
Problemløsning handler om å finne løsninger på komplekse situasjoner. Det kan sees som en grunnleggende strategi for å kunne løse både dagligdagse utfordringer som f.eks. å kle på seg og mer spesifikke utfordringer som f.eks. å kode en robot.
Hovedformålet til forskningsgruppen er å produsere kunnskap relatert til undervisning og læring innen kroppsøvingsfaget ved lærerutdanningen, grunnskole og videregående opplæring.
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og
korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Forskarar har nå samla og analysert litteratur om mobbing i den norske barnehagen for å kartleggja slike og andre problemstillingar.
Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver. Resultatene er i tråd med norske elevers resultater i den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021.
FILIORUM blir en sentral partner i et nytt prosjekt som skal gi kunnskap om hvilke barnehagepraksiser som bidrar til høy kvalitet i de nordiske barnehagene.
Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartleggingsverktøyene være av god kvalitet, og de som skal hjelpe, må ha kompetanse innenfor språkutvikling og språkforstyrrelser. Det viser en fersk doktoravhandling fra Nasjonalt lesesenter.
BDV er en tverrfaglig læringslab for bærekraftstenkning og grønn omstilling ved UH-fakultetet. Som et møtested med fokus på lærerutdanninger, vil BDV inspirere og hjelpe studenter, undervisere, forskere og praksisfeltet til å styrke bærekraftstenkning i utdanning.
Nærmere 200 deltakere fra hele Skandinavia deltok på den årlige barnehageforskningskonferansen i Stavanger 24.-26. oktober. Både konferansen og de to arrangørene, barnehageforskningssentrene FILIORUM og BARNkunne, fyller fem år i år.
Nederlenderen med doktorgrad i økonomi skal jobbe med kunnskapsoppsummeringer innen utdanningsvitenskap, med særlig vekt på sosioøkonomiske perspektiver.
Vi har hittil visst lite om hvordan barn og unge på flukt selv opplever og håndterer dette. Deres stemmer og erfaringer løftes nå fram i en ny studie. Her kommer både psykososiale problemer fram, men også ungdommenes styrker, mestring og resiliens.
Universitetet i Stavanger har vedtatt en ny rettighetsstrategi for sine ansatte. Hensikten er å oppnå målet om åpen tilgang til publikasjoner, såkalt open access.
Det finnes andre måter å bli bedre på, mener forskere. De har utviklet et verktøy som gjør at ledere og helsepersonell blir bevisste på hva som går bra.
Som ny partnar, styrker Akutt- og Prehospital klinikk ved Oslo universitetssjukehus forskinga på prehospital pasienttryggleik i SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten.
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå skal verdens fremste forskere, barnehagelærere, lærere, barnehage- og skoleledere og politikere samles for å finne ut hvordan vi bedre kan jobbe mot mobbing når verdens største antimobbekonferanse, World Anti-Bullying Forum, kommer til Stavanger i 2025.
Konstruksjon av havvind-turbinar, KI-teknologi, utvikling i det tidlege universet, forebygging av demens, pustehjelp for nyfødde, innvandrarar sitt møte med arbeidslivet og regional omforming er blant det dei nye doktorane ved UiS har forska på og funne fram til.
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøsenteret ved UiS tildelt SR-Banks innovasjonspris for 2022.
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing av digitale bøker og bruk av apper. Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er tildelt Lyses forskningspris for 2022.
Konservator Bettina Ebert ved Arkeologisk museum er tildelt åtte millioner fra Norges Forskningsråd. Hun skal finne ut hvordan de brukte tjærelim i middelalderen, og hvilket potensiale det har i framtiden.
Jon Fosse er kjend for å vera ein av vår tids største nolevande forfattarar. Men han er òg kjend for å skriva komplekse og krevjande tekstar. Er dei for vanskelege og arkaiske å lesa for elevar i vidaregåande skule?
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med seg selv, sier redaktør av boken Sosial og emosjonell kompetanse i skolen.
Animasjon er en måte å uttrykke seg på - og en måte for barn å formidle hva de er opptatt av. I forbindelse med Norsk barnehageforskningskonferanse 2023 spurte vi noen barn om hva de liker å gjøre i barnehagen.
InvolveMENT vil bidra til å styrke psykiske helsetjenester for ungdom. I vår forskning fokuserer vi på brukermedvirkning og hvordan helsetjenestene kan bidra til å styrke ungdoms psykiske helse. Ungdommer og unge voksne medvirker i alle deler av forskningen.
Professor Siv Oltedal mener at mer forskning bør bli åpent tilgjengelig, og at den ikke bør publiseres bak dyre betalingsmurer. Hun er sjefsredaktør for tidsskriftet Journal of Comparative Social Work, som publiseres på plattformen UiS Open Journals.
Forskingsrådet tildeler kvart år midlar til at tilsette i offentleg sektor skal kunna ta ei doktorgrad. No skal to nye helseprosjekt gjennomførast i samarbeid med UiS. Desse omhandlar medborgarskap i kommunale rus- og psykiske helsetenester og samspelrettleiing på helsestasjon.
Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan kombinere dette med god norskundervisning og en lekende tilnærming til undervisningen. Her har vi svart på de vanligste spørsmålene.
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva som kjennetegner forskningen som tar for seg utviklingssamtaler i skolen, og hvilke roller deltakerne inntar under disse møtene.
Åpen forskning handler om å gi alle som ønsker det tilgang til forskningsresultater. Det er flere måter å gjøre dette på, og universitetsbiblioteket hjelper deg.
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når det kommer til å forebygge digital mobbing.
Ekspertgruppen om barn i fattige familier leverte tirsdag 17. oktober sine anbefalinger til barne- og familieminister Kjersti Toppe. UiS-professor Mari Rege har ledet gruppens arbeid.
Hva skal egentlig til for å nå fram med det man har på hjertet? I boken «TENK før du snakker» presenterer professor Jo Røislien en forskningsbasert sjekkliste for effektiv formidling.
Rekruttering av mer helsepersonell er ikke nok. Hvordan få syke helsearbeidere på jobb igjen, og hvordan bør vi forebygge helseplagene? skriver tre forskere i en kronikk i Stavanger Aftenblad.
Fra 2. til 3. november arrangerer Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning og Universitetet i Stavanger Helsetjenesteforskningskonferansen 2023. Årets tema er «Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 – implikasjoner for helsetjenesteforskningen?».
Elin, Linda og John David ved Universitetsbiblioteket i Stavanger brenner for at forskning skal foregå åpent og transparent. Hvert år hjelper de hundrevis av forskere med publisering, datadeling og synliggjøring.
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre opplever egen situasjon i barnehage og skole.
Det helsevitenskapelige fakultet ønsket nylig velkommen til en sosial oppstart på semesteret for doktorgradskandidater og veiledere. Arrangementet er en del av et nytt tilbud som skal sørge for flere sosiale og faglige treffpunkter.
Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal forskere ved Lesesenteret undersøke i samarbeid med Oslo Kommune.
SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og Nettverk for pårørendeforskning ved Det helsevitenskapelige fakultet inviterte ansatte til gratis visning av Pårørendekonferansen 2023 i Kjølv Egelands hus. Verdens pasientsikkerhetsdag ble også markert innledningsvis.
Forskningsrådet har nylig bevilget 50 millioner kroner for at ansatte i norsk næringsliv skal kunne ta en doktorgrad ute i bedriften. To av prosjektene skjer i samarbeid med UiS. Temaene er batteriteknologi og maskinlæring for offshorenæringen.
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klasse, skriver Kjersti Lundetræ og Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret.
Kunnskap om hvordan helseledere og politikere organiserer, kontrollerer og følger opp arbeidet med HMS, kvalitet og pasientsikkerhet i norske sykehjem er viktig for å ha god kvalitet på helsetjenestene. Forskere har nå undersøkt dette i en ny studie.
Ny forskning fra SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten sammenligner regulering av kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten mellom Norge og USA.
Bevisst bruk av musikkaktiviteter i barnehagen kan hjelpe barna til å utvikle empati og påvirke oppfatningen deres av seg selv og andre i fellesskapet i barnehagen.
Det helsevitskaplege fakultet ved UiS, SAFER – Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research og Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester (USHT) Rogaland arrangerte førre veke ein fagdag om simulering i HelseCampus Stavanger. Arrangementskomiteen er positive til meir samarbeid framover.
For første gang er det gjennomført og publisert et levende kart med oversikt over 830 vitenskapelige publikasjoner om lærerutdanning i Norden. Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger har systematisert forskningen og presenterer resultatene i en systematisk kunnskapsoversikt.
En bærbar, lavmagnetisk MR-maskin gir forskere en indikasjon på om et barn kommer til å følge en typisk eller atypisk kognitiv utvikling. Resultatene skal brukes til å iverksette tiltak tilpasset hvert enkelt barn.
Er fleksible utdanninger med mini-kvalifikasjoner et kjærkomment tilskudd til eller en trussel mot de tradisjonelle utdanningsløpene? Et nytt forskningsnotat fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) beskriver forskning som finnes om temaet.
Kunstnaren Hans Baumann har vorte tildelt eit Fulbright-stipend for å vera fire månader ved Universitetet i Stavanger med filmprosjektet sitt «Carbon Permanence». Filmprosjektet undersøkjer den komplekse etikken i Noregs energiomstilling, med særleg vekt på rolla til olja i det å skapa ei post-fossil framtid.
Å knekke koden for effektiv videokommunikasjon under pandemier handler om å velge riktig budbringer. Eksperter kan innby til tillit, men ikke-eksperter kan påvirke handling. Forskning viser at måten vi presenterer informasjonen på, er nøkkelen.
Arkeologene har tatt ut på en flåte på Breiavatnet for å ta prøver fra bunnen, som kan gi oss ny og kanskje overraskende kunnskap om Stavangers historie.
Kristina Sundt Eriksen har forska på kva for nokre psykososiale og fysiske faktorar som er viktige for rekonvalesens når personar over 80 år har gått gjennom operasjon for tjukk- eller endetarmskreft.
Kathinka Dæhli Kurz, professor ved Institutt for data- og elektroteknologi, vann Stavanger universitetssjukehus sin forskingspris med mannen Martin Kurz.
I heimetenesta er systematisk observasjon av pasientar mangelfull og det er lite kunnskap om korleis helsepersonell oppdagar og varetek pasientar i klinisk forverring. Det gjer Torunn Strømme noko med.
– Sommarskulen skil seg frå andre kurs ved at mykje av læringa ligg i den aktive deltakinga og høvet til å diskutere og reflektere over andre sine prosjekt og problemstillingar, seier ein av ph.d.-kandidatane som deltok på årets sommarskule ved Roskilde universitet.
Det viktigste vi sammen kan gjøre for å rekruttere, hindre frafall og beholde sykepleiere i yrket, er å iverksette kompetansehevende tiltak. Det handler om å sørge for at flest mulig sykepleiere fortsetter sitt arbeid i helsetjenesten, mener to professorer ved Universitetet i Stavanger.
Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til kunstens verden. – Denne boka vil forhåpentligvis kunne by på en annerledes leseopplevelse for både små og store, sier hun.
Overgangen fra elevtilværelse til studentliv er ikke bare enkel. Studenter som ikke står løpet ut og tar eksamen er en utfordring over hele landet, også ved Universitetet i Stavanger. Det ønsker UiS å gjøre noe med. Nå har prosjektet som skal lette overgangen for ferske studenter startet!
Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dette studiet vil ha mye å si for kvaliteten på SFO-ene her til lands, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.
Sikkerhetstenkningen til dykkerne selv, og hvordan de tok vare på hverandre som gruppe, gjorde at ulykkene og skadene blant dykkere i pionertiden i Nordsjøen ikke ble enda flere. Myndighetenes sikkerhetstiltak spilte liten rolle, viser ny forskning.
Islam har vært og blir stadig diskutert. Nå er Marianne Hafnor Bøe ved UiS er sammen med Mona Helen Farstad ved HVL bokaktuelle med Islam – tradisjon, tilhørighet og praksis.
UiS-forskaren hoppar elegant frå likestilling og kjønnsmangfald, velferd og omsorgsforsking til kunstig intelligens og science fiction, ifølgje juryen.
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke sider av kvalitetsbegrepet forskerne i Norge ser nærmere på. Og ett av hovedfunnene er positivt: Forskning på kvalitet i barnehagen har økt.
Ville du klart å skille kvaliteten av spillet i en fotballkamp på elitenivå om du ikke visste om spillerne var kvinner eller menn? Det er slett ikke sikkert.
Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og inviterer til sniktitt på hva som kommer.
Forskningssenteret SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) hadde besøk av representanter fra National Patient Safety Board (NPSB) Coalition.
Å forutsi underjordiske strømningsprosesser er utfordrende, men svært viktig for olje- og gassproduksjon, karbonlagring, og hydrogenlagring og -produksjon.
SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forskere lede et prosjekt i fire land, for å lære mer om hva som kjennetegner gode SFO-aktiviteter.
Tilhørighet er et grunnleggende behov. Barn har rett til å oppleve tilhørighet til venner og de ansatte i barnehagen, uavhengig av deres bakgrunn, erfaringer og kompetanse. Å arbeide med tilhørighet i barnehagen skjer ikke av seg selv. Det krever både struktur og langsiktighet.
Marte Solheim er tildelt Regional Studies Associations pris "Distinguished Service Award" for 2023. Prisen blir delt ut til personar som har utmerkt seg med framifrå bidrag til regionale studiar.
Fitjar er professor i innovasjonsstudier og kommer fra stillingen som prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger. Han tiltrer som leder av Senter for innovasjonsforskning (SIF) 1. august.
InvolveMENT-prosjektet skal tilpasse digitale psykiske helsetjenester for å møte behovene til ungdom med bakgrunn som nasjonale minoriteter, urfolk og flyktninger. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til å styrke deres psykiske helse.
Læringsmiljøsenteret samarbeider med kommuner gjennom statlige ordninger for kompetanseutvikling. Det finnes tre forskjellige ordninger: KO-løftet, Rekomp og Dekomp.
For at erfaringsbasert læring i lærerutdanningen skal lykkes, må undervisningen være virkelighetsnær, fremme samarbeid blant lærerstudentene og ta hensyn til studentenes egne refleksjoner.
Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for hvordan det bør brukes i skolen? Nytt forskningsprosjekt har fått 10 millioner kroner til å se nærmere på disse spørsmålene.
Ammunisjon som ligg igjen i norsk natur utgjer ein stadig større trussel mot samfunnstryggleiken. Det er tidskritisk å få på plass ein nasjonal strategi for å handtera desse eksplosiva, ifølgje doktoravhandlinga til Geir P. Novik.
Jean-Marie Carey’s Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA) fellowship project is called Prehistoric Paradigms of ‘Animalised’ Art from Modernist Visions of Utopia to Post-History (PreAniMod), supervised by Kristin Armstrong-Oma.
Forskere ved UiS dokumenterer landingsforholdene for helikoptre ved Nye SUS. Målet er å lage en beregningsmodell som skal bidra til sikrere redningsoperasjoner.
Naturendringane og naturtapet frå generasjon til generasjon er ikkje synlege. Eit nytt forskingsprosjekt på naturressursar langs kysten skal få opp auga våre for kva vi er i ferd med å miste.
Hva gjorde bøndene for å tilpasse seg klimaendringer for 5000 år siden? Det skal paleobotaniker Rosemary Rhiannon Bishop ved Arkeologisk museum, UiS, finne ut.
Forskere ved Universitetet i Stavanger har bedt industrien om å definere utdanningsbehovet for de kommende årene. Hva bør studentene våre kunne for å møte bransjens behov?
Slavemarkedet var et av verdens største da det ble stengt av britene i 1873. Imperiehistoriker Jonas Fossli Gjersø forteller at rundt 20.000 slaver ble importert til Zanzibar hvert år, mens opp mot 400.000 årlig døde under marsjen mot markedet.
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skolene ha en plan med hvordan ordningen skal gjennomføres.
Gruppa driv med forsking innan algebraisk geometri, kompleks analyse og geometri, matematiske modellar og differensiallikninger, og differensialgeometri og matematisk fysikk.
UiS-forskere skal utvikle matematikkressurser som hjelper barn med utviklingshemning å få den nødvendige matematiske forståelsen de trenger i møte med hverdagen. For å sikre at ressursene kommer målgruppa til gode har de fått med seg to medforskere med utviklingshemning.
Kunnskapsoversikter av høy kvalitet har stor betydning. Kunnskapsoversikter over utdanningsforskning er viktige for forskningspolitikk, for forskere og for alle som arbeider med utdanning og utdanningsledelse.
Bruken av tvang i psykisk helseverntjeneste er omdiskutert. Spesialist i psykiatri Kjetil Hustoft har forsket på hvordan man oppnår bedre veier til innleggelse og behandling på et tidligere stadium i sykdomsprosessen.
Kunnskapssenter for utdanning (KSU) er et nasjonalt forskningssenter, opprettet og finansiert av Kunnskapsdepartementet (KD). Det ble offisielt åpnet i 2013, som en enhet ved Forskningsrådet, og i 2019 ble senteret flyttet til Universitetet i Stavanger.
Et godt skolemiljø med med en tydelig og støttende ledelse kan få lærere til å bli. Lærere som er fornøyde med lønna, blir også ofte værende der de er.
Kunnskapsdepartementet vil lovfeste at lærere kan gripe inn fysisk når elever skader seg selv eller andre, samtidig som det skal jobbes for å forebygge slike situasjoner. Forskning viser at tiltak der elever med utfordrende adferd øves opp i å regulere seg selv, har god effekt.
Går norsk skule i rett retning, var temaet. Professor og senterleiar Elaine Munthe ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) bidrog med forsking og perspektiv.
UiS som organisasjon må forholde seg til – og akseptere – stadig flere teknologier, tjenester, systemer og verktøy som innføres i den hensikt å gjøre arbeidet vårt lettere, mer effektivt og med høyere kvalitet.
Argumentene for utelatelse av kostråd om ultraprosessert mat handler om helsekommunikasjon, ikke evidens. Ved å unnlate å informere befolkningen om konsekvensen av ultraprosessert mat saboterer man befolkningens mulighet til å ta informerte valg, mener forsker Siv Hilde Berg.
Tett samarbeid med Bergåstjern og Stokka sykehjem har vært avgjørende for resultater i forskningsprosjekt om kvalitet i praksisstudier, mener forskere ved UiS.
Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta som eit samarbeid mellom Nasjonalt lesesenter og Gjesdal i regional ordning for kompetanseutvikling. For dei tilsette i Oltedal barnehage gav meir kunnskap god grobotn for å utvikla ny praksis.
Felix Preshanth Santhiapillai ved UiS har forsket på hvordan man kan bruke Lean-tenkning til å forbedre arbeidet i Sør-Vest politidistrikt. Han er den første i Norge som har tatt sin doktorgrad i et politidistrikt.
Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og
barnehager får lese bøker som handler om å vokse opp med likekjønnede foreldre.
Åtte unge medforskarar og to forskarar ved Universitetet i Stavanger deler kvifor dei meiner forskarar bør engasjera unge menneske til å ta del i forsking om psykiske helse.
Erasmus+-prosjektet INTERSTICE har hatt som mål å gi ansatte, utdannere og studenter på barnehagefeltet innsikt i kunstneriske kontekster og det potensialet som ligger i kunstfaglige praksiser for små barn. Nå er prosjektet vel gjennomført.
Vi er stolte over å ha med oss noen av Europas fremste forskere på barnehagefeltet som hovedforedragsholdere under årets barnehageforskningskonferanse.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Er høgare utdanning best tilpassa akademikarbarn? Amerikanske forskarar meiner utdanningsinstitusjonane må kople førsegenerasjonsstudentane sine eigne livserfaringar til det faglege arbeidet for å inkludere dei i den akademiske verda.
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv på eit digitalt verktøy, viser ei ny doktorgradsavhandling frå Universitetet i Stavanger.
Undervisingsmodellen Tenkande klasserom blir meir og meir brukt innan matematikk, både i grunnopplæringa og i høgare utdanning. I ein ny video-reportasje kan du sjå korleis Universitetet i Stavanger bruker denne metoden på grunnskulelærarutdanninga og få vita meir om bakgrunnen.
Selvregulering hjelper barna til å tenke før de handler, og er grunnleggende for barnas sosiale fungering og akademiske ferdigheter. Det er derfor viktig at personalet har et særlig søkelys på barn som strever med selvregulering.
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher».
– Jeg er heldig som får veilede så engasjerte og dyktige lærere, sier coach Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby.
Hvordan kan vi få flere studenter til å gjennomføre utdanningen? Et nytt, forskningsbasert prosjekt ved UiS har som mål å gjøre overgangen fra elev til student lettere.
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar for å undervise i videregående skole. Før han kommer dit, er planer lagt for noe ganske annet.
En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger viser at mannlige og kvinnelige barnehageansatte stimulerer fysisk aktivitet ulikt ovenfor gutter og jenter i barnehagen.
Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS.
– Dette syner at UiS har treft blink med det nye studietilbodet, seier UiS-rektor Klaus Mohn.
Varselutvalgets forslag om å reformere dagens varselordning bærer dessverre skjebnens ironi. Utvalget foreslår både innovative strukturtiltak – og et rykk tilbake til start. Forslaget omfatter betydelige strukturelle konsekvenser.
Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delta i lesegrupper er positivt for personer med kreft.
Ingunn Aase (UiS) og Conrad Bjørshol (SUS) mottok prisen under prisutdelingen ved Det medisinske fakultet ved UiB onsdag 19. april. Dette er et resultat av mange års arbeid med en tverrfaglig simuleringsdag for lege- og sykepleiestudenter.
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
Nav Sola og Sola kommune ønsker å jobbe mer helhetlig og forebyggende for å motvirke utenforskap for innbyggere med sammensatte hjelpebehov. Det fordrer økt innbyggermedvirkning og en styrking av samhandling på tvers av virksomhetene.
Huong Huynh avsluttet sitt doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Stavanger oktober 2021. Nå er doktorgradsavhandlingen hennes kåret til beste norske doktorgrad innen fagfeltet katalyse.
Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til dette? Nå har forskerne spurt over 500 norske lærere om dette temaet.
Er du blant de som bruker mobiltelefon, sensorer og andre digitale verktøy for å få helseinformasjon, så tar du gjerne oftere del i avgjørelser om håndteringen av egen sykdom.
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
Førsteårsstudenter i sykepleie opplevde økt kunnskap, selvtillit og mestring etter å ha kombinert simuleringstrening med praksis på sykehjem. Det viser Camilla Olaussens doktorgradsarbeid.
Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om redskaper du kan gi elevene i møte med krevende tekster? I dette heftet gir vi deg noen konkrete tips til hvordan du kan støtte elevenes utvikling av språk-, lese- og fagforståelse.
Lærarstudenter har liten tro på eigne kunstneriske ferdigheiter. Men dersom dei får kunstbasert undervisning i løpet av lærarutdanninga, vil dei bli tryggere på å ta fleire kreative sjansar i klasserommet.
Per Einar Sæbbe underviser i samfunnsfag og fordypningen i organisasjon og ledelse på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Han ønsker å gi studentene sine faglige aha-opplevelser i løpet av utdanningen. Nå er han en av fem forelesere som kan vinne prisen «Årets barnehageinspirator», en pris studenter selv nominerer til.
Felles forskning på små og store prosjekter hver eneste dag – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – bidrar til at ulike deler av helsetjenesten blir et tryggere sted å være som pasient. I dette samspillet ser vi en økt bevissthet hos politikere, ledere og helsearbeidere – og større vilje til målrettet arbeid for pasientsikkerhet.
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i historie, hvor hun fordyper seg i didaktikk ‒ læremetoder‒ for faget.
Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er Karina Morales masterstudent i historie ved UiS. På en måte kunne det ikke passet bedre at temaet for masteren hennes handler om menneskers forflytning.
Innføringen av et system for tidlig oppdagelse og rask respons viser at færre pasienter opplever for lite overvåkning eller manglende respons ved forverring, ifølge ny forskning.
– Norge mangler kompetanse og har vært for naive når det gjelder å sikre digital infrastruktur. I dag kan hvem som helst etablere datasenter, internettknutepunkter, skylagringstjenester og mellomlagringsnettverk uten innsyn, sier professor Helle Sjøvaag og påpeker at det er nødvendig med statlig kontroll og regulering. I kveld deltar Sjøvaag i en debatt om digitalisering på Folken.
Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Kompetanseløftet kan være med å endre det.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
I graven til en vikingkvinne i Eigersund fant arkeologer flere gjenstander som trolig stammer fra de britiske øyene. De bærer med seg blodige og brutale historier, ifølge arkeologiprofessor.
Kan vi si at Jan er et typisk forbryternavn fordi det er det vanligste navnet på dømte? Lever du lenger hvis du tar en lang utdanning? Hvis du ikke har snøring på statistikk, er det lett å tolke tall feil.
En fersk undersøkelse viser at høstens lønnsoppgjør svekket motivasjonen til ni av ti lærere. Men betyr lønn alt? KSU har oppsummert forskning om hva som skal til for å rekruttere og beholde lærere.
Læreplanen slår fast at det er skolens oppgave å utvikle elevenes kritiske tenkning. Da må først lærerutdanningene øve opp kommende lærere i å tenke kritisk.
FILIORUM - Senter for barnehageforskning har, i samarbeid med BARNkunne ved Høgskulen på Vestlandet, gleden av å invitere til den femte utgaven av Norsk barnehageforskningskonferanse. Konferansen arrangeres 24.-26. oktober i Stavanger.
Praksisveiledere for førsteårsstudenter i sykehjemspraksis er samstemte i sine foreløpige tilbakemeldinger: DigiVis er en nyttig veiledningsressurs, som gjør oss tryggere og motiverer oss i rollen som veiledere og fremmer studentenes læring i sykehjem.
UiS ønsker å bidra til grønn omstilling av samfunnet. Barnas hage er et prosjekt som undersøker og dokumenterer barns bidrag i denne omstillingen. Prosjektet viser hvordan barnehagebarn kan delta i hagebruksaktiviteter og utforske økologiske prosesser.
«Hvordan fremmer man mestringstro? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og se på teknologiens egenskaper», skriver Joanna Baluszek og Kolbjørn Brønnick.
En ny studie beskriver viktige aspekter i utviklingen av en digital oppfølgingstjeneste til pasienter med behov for langvarig oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
Representanter fra SHARE poengterte at ungdommer har erfaringer som er unike for tjenestene de bruker, og at kvaliteten på tjenestene vil øke ved å anvende disse erfaringene på systemnivå.
Forskere ved SHARE har sett på hvilke faktorer som har en negativ eller positiv effekt på kvalitet og pasientsikkerhet når man introduserer heltidskultur.
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve», flaggskipet i den dansk-norske marine, bestemmer seg for å søke ly og fører fregatten innaskjærs.
Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kjenslene og kroppen sin. Kva føresetnader har barn for å vere seg sjølv innafor denne forståinga?
EU-programmet Marie Skłodowska-Curie Individual Fellowships (MSCA) er et attraktivt og prestisjefullt mobilitetsstipend som gir forskere fra hele verden muligheten til å jobbe to år i et europeisk land. Nå går to stipend til The Greenhouse.
Lukter endrer seg i forskjellig vær. Om det regner eller om solen skinner, finnes det interessante lukter både ute og inne som dere kan oppdage, utforske og snakke om sammen med barna. Alt dere trenger er nesen. La fantasien lede vei og oppdag magien sammen med barna.
PARTICIPATE omhandler digital mobbing i relasjon til foreldre. Prosjektet består av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram, som omfatter nettverksbygging og utveksling av informasjon og kompetanse om digital mobbing i hele Europa.
Digital mobbing er en stor utfordring over hele verden. PARTICIPATE-prosjektet omhandler dette forskningstemaet i relasjon til foreldre. Prosjektet vil bestå av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram i verdensklasse. Programmet omfatter nettverksbygging samt utveksling av informasjon og kompetanse når det gjelder digital mobbing i hele Europa.
I tillegg er det nå flere forskere som bruker kvantitativ metode og flere studier med fokus på de yngste barna. Det viser den ferske rapporten om empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2020, som KSU har vært ansvarlig for.
Her finner du en oversikt over tidsskriftsartikler, bøker og bokkapitler, rapporter og avhandlinger publisert av forskere tilknyttet FILIORUM - Senter for barnehageforskning i 2022.
Emnet «Lese- og skrivevansker i sakkyndighetsarbeid» knytter sammen problemstillinger og erfaringer fra sakkyndighetsarbeid med ny kunnskap om lese- og skrivevansker. Emnet tilbys fra våren 2024.
Barnehageforskere fra Universitetet i Stavanger har mottatt midler fra NordForsk til et samarbeidsprosjekt som skal undersøke hvordan algoritmisk tenkning i lek med digitale leker kan bidra til problemløsing, resonnement og læring for barn i barnehager i Norden.
Nylig ble det klart at byggingen av den lenge planlagte energisentralen på campus Ullandhaug kan igangsettes. UiS vil da redusere klimagassutslippene knyttet til energiforbruk med 80 prosent, og redusere strømforbruket med 62 prosent når det gjelder varme- og kjøleløsninger. Sentralen vil også styrke UiS sin forskning på bergvarme.
Ph.d.-studenter som forsker innenfor bærekraft og grønn omstilling kan nå bli med i et tverrgående ph.d.-fellesskap. Nylig var de samlet til skriveseminar.
– Pasientene har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir ofte sykmeldt likevel når de får en kreftdiagnose, sier professor Randi Wågø Aas. Hun mener arbeidshelse og livsstilsendringer må inn i pakkeforløpene for kreft.
I forskningsprosjektet Safer Births jobber forskere for å forbedre overvåkning og behandling av nyfødte etter fødsel og under gjenoppliving. Nå vil de etablere et nasjonalt nettverk for kvalitetsforbedring innen feltet.
Å drikke juice med mye antioksidanter, for eksempel fra blåbær, kan være gunstig for å forebygge demens. Ny forskning ved UiS skal undersøke dette nærmere ved å analysere tarmbakterier fra eldre som står i fare for å utvikle Alzheimers.
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko for å bli utsatt for mobbing av sine medelever.
PUST er et treårig forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt hvor målet er å utvikle og styrke barnehagepersonalets profesjonsfaglige digitale kompetanse gjennom et workshop-basert kompetanseutviklingsprogram. Prosjektet startet i 2019 og er et samarbeid mellom forskere ved Universitet i Stavanger og Universitetet i Tromsø.
Alle sykepleiere må ikke ha yrkesglød. De kan si seg fornøyd med å realisere faglig forsvarlig sykepleie. Slik kan de samtidig holde tak i sine tanker om å hjelpe og være en bidragsyter i samfunnet.
Formålet med denne studien er å beskrive og utforske pasientsikkerhet i praksisen til autorisert helsepersonell som behandler og forebygger muskel- og skjelettlidelser i Norge.
– Vi står i fare for å utdanne sykepleiere som ikke har fått tilgang til kvalitetsmessige gode læresituasjoner. Dette er alarmerende, men ikke en uløselig problemstilling, skriver professor Bjørg F. Oftedal.
Professor Oddmund Nordgård ved UiS og Stavanger universitetssjukehus har undersøkt blodet til pasienter med kreft i bukspyttkjertelen. Nå har han og resten av forskergruppen gjort funn som de mener kan forlenge livet til disse pasientene.
Verdens helseorganisasjon gjør helomvending: Øyeblikkelig hud-mot-hud med forelder rett etter fødsel for premature og små nyfødte barn er bedre enn moderne kuvøser.
Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn var invitert med som «forskningsassistenter».
Når en baby blir født vil den vanligvis trekke sine første åndedrag i løpet av sekunder. Dersom den ikke puster, må jordmødre handle raskt for å redde babyens liv.
Videreutdanningen Spesialpedagogikk i barnehagen gir barnehagelærere en helhetlig tilnærming til spesialpedagogikk. På dette studiet får du tilgang til forskningsbasert kunnskap om barns læring og utvikling, med særlig vekt på mestring av språk og deltakelse i det sosiale fellesskapet.
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står utenfor, men også for dem som er inne i ei russegruppe.
Mia Johansen (26) har nettopp signert en historisk kontrakt som medforsker i forskningsprosjektet DiCoTe ved Universitetet i Stavanger. De neste månedene skal hun hjelpe de andre forskerne å bedre forstå hvordan barn med utviklingshemming kan inkluderes i lek med teknologi i barnehagen.
Hva skjer når det undervises i et historisk tema som vekker følelser og moralsk fordømmelse og elever skal ta perspektivet til historiske aktører? Det har Helga Bjørke Harnes undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Nettet flommer over av såkalte leksikon som til forveksling ser ut som Wikipedia. Noen av de største er basert på nazistisk tankegods. Nå må lærebøkene få en mer tydelig plass i skolen, mener forsker.
Sommeren 2022 kom nyheten om at det var blitt funnet et sjeldent, vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid på Jåttå i Stavanger. Funnet har en historie i seg selv: Første del ble funnet allerede sommeren 2021. Det ble kartfestet og ført inn i museets samlinger, men det forble ukjent hva slags gjenstand det dekorerte stykket opprinnelig hadde vært en del av.
Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene skal bli enda bedre, og at undervisningen blir mer engasjerende.
Kunnskapssenter for utdanning (KSU) arrangerte denne uken arbeidsseminar i Stavanger. Seminaret er oppstarten til det som skal bli et forskningsprosjekt om evidens i praksis, med både norske og utenlandske deltakere.
Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læringsverdi. Nå skal en ny løsning gjøre det mulig å skape digitale læremidler som faktisk fremmer barn og unges læring og utvikling.
En kunnskapsoppsummering fra prosjektet eHealth @ Hospital-2-Home viser at e-helseløsninger egner seg godt til oppfølging av pasienter med hjertesvikt i den første tiden etter utskrivelse fra sykehus.
Tilsyn med kommunale tjenester viser at barn og unge i vanskelige livssituasjoner ikke fikk hjelp og støtte tidlig nok. Det synliggjør behovet for et bedre system for oppfølging og samarbeid mellom tjenester i kommunen, mener forsker ved Universitetet i Stavanger.
Oddne Skrede har forska på norske reiselivsbedrifter og deira omgjevnader: Korleis konkurrerer dei med kvarandre? Og korleis drar dei nytte av kvarandre?
Faggruppen idrettsvitenskap og kroppsøving bidrar aktivt med planlegging og gjennomføring av flere forskningsprosjekt som skal være med på å styrke livskvalitet og folkehelse, legge til rette for livslang bevegelsesglede, og forbedre individers prestasjoner, mestring og læring på ulike livsarenaer som idrett, skole og fritid.
Universitetet i Stavanger deltar i Jobbvinner-prosjektet som har mål om å redusere avstanden mellom student og universitet, og tette gapet mellom teori og praksis.
Kvalitet er et sentralt begrep i norsk barnehagekontekst. Gode barnehager kjennetegnes av høy kompetanse, godt samarbeid og profesjonell entusiasme blant de ansatte. Personalets tilrettelegging for barns helhetlige læring og utvikling, medvirkning og trivsel er sentralt.
Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette feltet? Du får svar på dette og mye mer i den nyeste episoden av Kunnskapssenter for utdannings podkast-serie Oppsummert kunnskap.
I dag, 3. november, er den internasjonale dagen mot vald og mobbing blant barn og unge. Kunnskapssenter for utdanning (KSU) bidrar i denne kampen med forsking om temaet.
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.
26. – 28. oktober 2022 inviterte BARNkunne – Senter for barnehageforskning ved Høgskulen på Vestlandet til den årlige barnehageforskningkonferansen. 220 deltakere fra hele barnehagefeltet deltok på den tre dager lange konferansen i Bergen som satte søkelyset på ledelse i barnehagen.
Det finnes rundt 1200 veitunneler og 900 jernbanetunneler i Norge. Sikkerheten i disse må ivaretas. Universitetet i Stavanger tilbyr videreutdanning i sensorsystemer og kommunikasjonsteknologi i tunneler.
Kunnskapssenter for utdanning er i gang med å undersøke hva forskning sier om sammenhengen mellom kunst i skolen og barns utvikling. Hva er det forsket på? Og med hvilke resultater?
Izwan Ahmad ble tildelt fylkets innovasjonspris for masterstudenter denne uken. Ifølge juryen kan havvindprosjektet hans resultere i innovative løsninger som bidrar til å nå FNs bærekraftsmål.
Forsker Sina Furnes Øyri ved Universitetet i Stavanger har nylig blitt medlem i to viktige nasjonale arbeidsgrupper knyttet til håndtering og oppfølging av uønskede hendelser i helsetjenestene.
Hverdagen i barnehagen består av en rekke spontane situasjoner mellom barna og barnehagepersonalet. På samme vis som at hvert enkelt barn er unikt, er også personalet unike mennesker som ser og legger merke til forskjellige ting. Hver enkelt i personalet bidrar til kvalitet på sin særegne personlige måte - med sine hjertesaker.
En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan føre til en mer motiverende og engasjerende lese- og skriveopplæring.
Rapporten fra arbeidet med å evaluere lektorutdanningen for trinn 8-13 er lagt fram. NOKUT-komiteen peker på fire områder der disse studiene bør utvikles.
Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger initiativ til å etablere et digitalt bibliotek med barnebøker på ukrainsk. Biblioteket vokser stadig med flere bøker, både i papir og digital form.
UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret behov i samfunnet, sier UiS-rektor Klaus Mohn.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
Forskningsprosjektet Caring Futures inviterte fem ulike aktører i regionen til en panelsamtale på Sølvberget om utfordringene knyttet til fremtidens helse- og velferdstjenester, med et tydelig søkelys på teknologi, etikk og omsorg.
Ett år er gått siden Elefantteateret åpnet dørene for aller første gang. Siden da har teateret, som drives av FILIORUM-forskerne Nils Christian Fossdal og Siri Dybwik, hatt stor suksess med utsolgte forestillinger for de aller minste. Teateret ønsker å være et sted som samler hele feltet – både barn og de som arbeider med og forsker på barn.
Høytlesing av bildebøker gir et godt utgangspunkt for samtaler med barn. I bildebøker viser gjerne illustrasjonene omgivelser hvor karakterene befinner seg. Dette kan være et spennende samtaletema under høytlesing.
Forskning på overgangen fra barnehage til skole viser at jenter ofte har bedre utviklede ferdigheter enn gutter på de fleste områder, bl.a. språk, tidlig tallforståelse, sosial kompetanse og evnen til å følge instruksjoner. Dette er ferdigheter som er viktige for læringen som skal skje i skolen.
HelseCampus Stavanger samlet forskere, klinikere, leverandører og pårørende til å dele perspektiver innenfor etikk i utvikling og bruk av omsorgsteknologier i helse- og velferdssektoren.
Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste for lærerne og coachene, der de svarer på spørsmål om hvordan tiltaket forløper, sier Maren Stahl Lerang.
Både forfatteren Cathrine Knudsen og kunstneren Kari Telstad Sundet er opptatt av denne tematikken. Førsteamanuensis Ingvil Hellstrand (UiS) ledet en samtale med dem foran publikum, som var på plass i lokalene til kunstutstillingen CARING FUTURES.
Mange kommuner har arbeidet mye med å utvikle lærernes digitale kompetanse. Den tredje podkasten fra GrunnDig-prosjektet ser nærmere på hva digitaliseringen av klasserommet innebærer
Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I tillegg er elevene opptatt av å bli anerkjent av rådgiveren, viser ny studie.
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgje opp elevar som skårar under oppfølgingsgrensa i lesing. Gjennomføring er obligatorisk på tredje trinn og frivillig for første trinn. Prøvene er digitale.
Ph.D.-students and UiS faculty spent a full week diving into the methodology of behavioural interventions from Dr. David Yeager, a pioneer in the field and a world-class researcher in the methodology.
– UiS has given us a truly unique opportunity to learn from the leading expert, said Oxford University Ph.D-student Olav Schewe.
Etter et langt og tett samarbeid kunne Ingvil Hellstrand (UiS) og kurator Hege Tapio holde åpningstalene sine for å markere åpningen av kunstutstillingen CARING FUTURES på Sølvberget Galleri.
Marte Tonning Otterlei har forsket på foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelser. Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 29. september 2022.
Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptomer. Det viser doktorgradsarbeidet til overlege og spesialist i psykiatri Kristin Jørstad Fredriksen.
Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort å få være med i et av Norges største forskningsprosjekt på videregående skole, sier Hilde Meringdal.
Serap Keles, førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU), la fram protokollen til den systematiske kunnskapsoversikten og meta-analysen i SpedAims.
Professor emerita Alice Kjellevold har over mange år belyst utfordringer i helsetjenesten og hvilke rettigheter og muligheter pårørende har. I dag mottok hun Pårørendealliansens aller første hederspris.
Barnehagen har de siste årene stått ovenfor en rekke nye reformer og endringer, og det stilles i dagens samfunn høye krav til utvikling i barnehagesektoren. Nå er en rekke FILIORUM-forskere aktuelle med en ny bok om ulike perspektiver på barnehageutvikling, og hvilken rolle dette spiller for kvalitet i barnehagen.
Eit nytt forskingsnotat presenterer ein studie som ser på moglege fordelar og ulemper for eleven og læraren ved å bruke digitale verktøy i større vurderingar.
Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsker Monica Gundersen Mitchell. Hun oppfordrer lærere til å lese høyt på ungdomsskolen.
Praksis er ein viktig del av lærerutdanningane, og noko studentane sjølv ofte ser på som lærerikt og utviklande. Men kva er det viktigaste for at utviklinga skal skje? Eit nytt forskingsnotat gir oversikt over fagfeltet.
Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at den nå skal holdes åpen ut året.
En ny rapport fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på forhold som bidrar til å hindre og fremme tidlig innsats for barn i sårbare livssituasjoner i de første 1000 dagene av livet. Rapporten viser at det er nødvendig å arbeide videre med felles retningslinjer, begrepsavklaringer og samarbeid på tvers av faginstansene som er sentrale i tidlig barndom.
Bør skoledagen begynne senere for at tenåringene skal få sove ut, eller legger de seg da bare enda senere? Forskningen gir foreløpig ikke klare svar om det er lurt å forskyve undervisningen.
Å bruke «den blå prikken» til å konkludere med at tidlig innsats er unødvendig, slik Jørg Arne Jørgensen gjør i sin kronikk nylig, er i beste fall en feilslutning. I verste fall kan en slik konklusjon føre til at vi svikter elevene, skriver professorene Kjersti Lundetræ og Oddny Judith Solheim.
På denne siden finner du informasjon til deltakerne og barnehageansatte i Sprell på norsk, arabisk, litauisk og polsk./ هنا سوف تجد المعلومات باللغة العربية / Čia rasite informaciją lietuvių kalba. / Tutaj znajdziesz informacje w języku polskim.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Lukt er en viktig sans som aktiverer minner og forsterker opplevelser. Til tross, blir lukt ofte oversett innen læring og i aktiviteter laget for barn. Vår utstilling er designet til å engasjere barns luktesans i deres utforskning av fortellingen om Tre små griser.
FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdighet er viktig for å minne oss på at demokratiet er skjørt og avhengig av kritisk tekstkompetanse i befolkningen, skriver senterleder ved Lesesenteret, Kjersti Lundetræ.
Forskarane Mica Jorgenson, Helena Kolesova og Lutz Eichacker fekk nyleg innvilga kvart sitt banebrytande forskingsprosjekt (FRIPRO) frå Forskingsrådet.
HySchool, en forskerskole som skal utdanne doktorgradsstudenter innen hydrogen, ble nylig lansert ved Universitetet i Bergen. Tre doktorgradsstipendiater og åtte forskere fra UiS deltar.
The Greenhouse ble etablert som en forskningsgruppe i 2017, og markerte seg raskt på verdensbasis som et ledende fagmiljø for miljøhumaniora. Ved femårs-markeringen går The Greenhouse videre, nå som forskningssenter ved UiS.
Éin av to legar seier dei har fått dårlegare psykisk helse i løpet av turnusperioden. Kortvarige og individfokuserte mindfulness-baserte tiltak kan vera til hjelp for medisinstudentar, viser eit systematisk kunnskapsoversyn som Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har laga forskingsnotat av.
De færreste prøvene i skolen kommer fra nasjonalt hold, men fra kommuner og skolene selv. Det kommunale prøvetrykket må dempes, og prøvene må i større grad føre til læring, mener både Utdanningsforbundets leder Steffen Handal og professor Per Henning Uppstad.
Søkertallene til master i barnehagevitenskap ved UiS gikk opp med 44 prosent fra forrige gang, i sterk kontrast til nedgangen til barnehagelærerutdanningene som på landsbasis gikk ned med 25,5 prosent. I alt var det 52 som søkte seg til de 20 ledige plassene på masterstudiet.
Det er eit opplevd prøvetrykk i skolen, som kjem til utrykk som frustrasjonar frå lærarar. Frustrasjonar må tas på alvor og me må spørre oss om kva dette er eit utrykk for.
Ny studie viser at koronavideoene fra helsemyndighetene har betydelig lavere seertall enn de mest populære koronavideoene på YouTube. Hvorfor det? spør UiS-forskerne Jo Røislien og Marie Therese Shortt.
I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universitetslektor Nina Grini ved Læringsmiljøsenteret.
Å synge sammen handler om deltakelse og fellesskap. Sangen knytter mennesker sammen og kommuniserer på tvers av språk, kultur, funksjonsevne og andre ulikheter. Musikkarbeidet kan tilby en kraftfull dimensjon til alle deler av barnehagens praksis.
Ph.d. Barbara Maria Sageidet ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Universitet i Stavanger har fått kvalifikasjonsopprykk til professor i naturfag.
Den 16. august holdt Sensory Books teamet sin første samling etter sommerferien. Det var en betydningsfull begivenhet siden gruppen også fikk besøk av Lotte Meeuwissen; designer av eksperimentelle læringsverktøy.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo har utarbeidet en rapport som oppsummerer pilotprosjektet i Bokstart. Målet med prosjektet var å oppmuntre foreldre til å lese for barnet sitt, snakke om bøker og gradvis utvikle et godt og livslangt forhold til lesing og litteratur hos barn, slik at de utvikler gode leseferdigheter.
Professor i samfunnsøkonomi frå Universitetet i Chicago, Magne Mogstad, har undervist i økonometri i ei veke i august ved Handelshøgskolen ved UiS. Doktogradsstipendiatar frå både Noreg og Europa deltok.
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en bedre skolehverdag. – Boka bidrar til å både forstå konsekvensene av elevmangfold samt utfordringene mangfoldet reiser, sier Hildegunn Fandrem.
– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele den norske barnehagesektoren, uttalte prosjektleder Ingunn Størksen under Arendalsuka.
Det kommer stadig mer forskning på barnehagefeltet, og det er viktig at denne forskningen når ut til ansatte i barnehager, barnehagelærerstudenter og barnehagelærerutdannere. Den Skandinaviske databasen for barnehageforskning er et enkelt og sikkert sted å finne aktuell forskning.
Den systematiske kunnskapsoversikten om hvordan man kan rekruttere lærere og hva som skal til for at de blir i barnehage og skole, lanseres med debatt under Arendalsuka i dag. Flere sentrale personer fra politikk, skolesektor og norsk offentlighet deltar.
Brynjar Åbel Bandlien, førsteamanuensis i dans ved Fakultet for utøvende kunstfag har premiere for sin forestilling All tomorrow's parties den 1. september.
De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøkonsekvensene blir ikke belyst, mener Mehdi Torkaman, stipendiat i miljøhumaniora ved Institutt for kultur- og språkvitenskap.
Kan man trene seg smart? To nye forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærmere på forholdet mellom fysisk aktivitet og læring og om fysisk aktiv undervisning fører til større læringsutbytte.
Universitetet i Stavanger skal bidra til grøn omstilling i regionen. Vi søker samarbeid med dei som har utfordringar knytt til berekraft og grøn omstilling gjennom bachelor- og masteroppgåver, forskingsprosjekt og andre initiativ.
Her presenterer vi ein programserie som vert sendt dagleg på Instagram TV under Forskingsdagane i september, der sjåaren får besøke ulike forskarar på labben deira.
Det er ikke hver dag arkeologene på Arkeologisk museum i Stavanger får hakeslepp når de tar imot publikum som skal levere noe, men sist uke opplevde arkeolog Kristine Orestad Sørgaard nettopp det da draktutstyr typisk for en husfrue i vikingtiden ble levert til museet.
Etter fullførte doktorgrader i fødsel og nyfødt-gjenoppliving ved UiS dro de fire legene hjem til Tanzania. Der leder de utrulling av Safer Births-programmet som er på god vei mot målet om halvering av nyfødtdødeligheten første døgn, 25 prosent færre dødfødsler og redusert mødre-dødeligheten. Nylig ga Verdensbanken 125 millioner kroner til prosjektet.
Gabriela Bjørnsen gjennomfører doktorgradsprosjektet sitt hos Rogaland brann og redning. Nå er avhandlingen snart levert, og hun har allerede fått jobb som tunnelrådgiver i samme selskap.
UiS tilbyr nå studenter som skal dra på Erasmus+ utveksling mulighet til å søke om midler for å reise til utvekslingsstedet på en miljøvennlig måte. Ordningen er et ledd i UiS sin satsing på grønn omstilling.
– No startar vi ei ny tid. Klima, miljø og berekraft skal inn i alle delar av organisasjonen, seier Rebecca Briedis, som er tilsett som koordinator for grøn omstilling på UiS.
Fram mot 2030 er grøn omstilling ei sentral satsing ved UiS. Ei arbeidsgruppe skal forme og verkeleggjere satsinga saman med ein koordinator for grøn omstilling.
Prosjektet ved UiS skal undersøke den psykiske helsen blant urfolkungdom og etniske minoritetsungdom, for å kunne utvikle digitale helsetjenester tilpasset deres behov.
Sikrer kvinners rettmessige plass på de historiske, samtids- og fremtidige arenaene for kunstnerisk produksjon gjennom mesterklasser, foredrag og workshops.
Samtaler mellom lærere kan føre til videreføring av etablerte rutiner og undervisningspraksis, viser tidligere forskning. Anne Mette Færøyvik Karlsen har undersøkt hvordan slike samtaler kan gi læring og fornying.
Hvordan kan vi best lære hvordan et tiltak påvirker barns læring og utvikling? Hvilke ferdigheter er det viktig å støtte opp om i tidlig barndom? Hvorfor er noen lærere mer effektive enn andre? Dette har Maximiliaan W. P. Thijssen undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Begrensningene under Covid-pandemien har vist at vi har et dypt behov for kontakt med naturen og samfunnet omkring oss. Forskere mener at fuglekikking gjør oss både mer glad i, og oppmerksomme på, naturen.
Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en klar felles definisjon eller oppfatning på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, sier Hildegunn Fandrem.
Forskar Synnøve H. Amdam trur det ferskaste forskingsnotatet frå GrunnDig kan hjelpe lærarar og skuleleiarar til å sjå kor dei er i digitaliseringsprosessen og kor vegen går vidare.
Som barnehagelærer har det vært viktig for Elisabeth Pedrikke Johansen å bidra til å styrke de estetiske fagenes plass i barnehagen. Gjennom FILIORUM-prosjektet Hverdagspraksiser fikk hun muligheten til å koble teori til praksis, noe som har resultert i bacheloroppgave om hvordan drama kan gjøre barnehageansatte tryggere på seg selv, og hvordan det å ta i bruk mer kroppslig kommunikasjon kan utjevne maktforskjeller mellom voksne og barn.
– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små griser" på Vitenfabrikken, der det er lukten som står i fokus.
Ved slaget i Hafrsfjord i 872, stod Harald Hårfagre sine styrkar mot fleire småkongar frå dei norske områda. Etter sigeren i slaget, fekk Hårfagre etter tradisjonen samla Vestlandet under si leiing. No skal det markerast under Rikssamlingsjubileet at det er 1150 år sidan desse kamphandlingane fann stad der på sjøen og i strandsona.
Kor mykje betyr rett person i rektorrolla for kvardagen til både elevar og tilsette ved ein skule? Eit nytt forskingsnotat frå Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærare på problemstillingane rundt skuleleiaren.
Det kunstneriske formidlingsprosjektet "Scenekunst til ALLE små" skal tilby kunstneriske opplevelse for de minste barna. Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen SR-Bank og har fokus på å formidle opplevelser, utvikle ny kunnskap omkring kunstmøter og estetiske praksiser i tidlig barndom.
Er du, eller vil du bli, veileder for ph.d.-kandidater? Se hvilket ansvar veiledere har, og hvordan du bør følge opp kandidaten gjennom ph.d.-løpet. Du finner også skjemaer, kurs og ressurser.
Årets kulturprisvinner har hatt en rolle i det aller meste innen dansefeltet i Rogaland. Siri Dybwik underviser i utøvende samtidsdans og har et brennende engasjement for de aller, aller yngste publikummerne.
Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Hittil har det vært liten oppmerksomhet på de materielle restene av vikingenes egen frykt og beredskap, uttrykt gjennom et omfattende varslingssystem – veter på høye posisjoner i samfunnet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet " Viking Beacons - Militarism in northern Europe" ledet av artikkelforfatteren.
Landskapet er alltid i endring. I vår tid er endringene større og raskere enn noen gang tidligere. Derfor er det ekstra viktig å være bevisst på landskapene som omgir oss, og deres verdier.
Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Covid- relaterte utsettelser og reiserestriksjoner for våre internasjonale prosjekt deltakere. Endelig klarte vi å samles – med god helse, i solskinn og delte ideer og videreutviklet våre tanker.
Forskningprosjektet WE-TEACH skal utvikle og prøve ut et digitalt læringsverktøy som foreldre kan bruke for å støtte deres barns utvikling og motivasjon til å lære.
– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På Arendalsuka skal vi fortelle hvorfor det har vært så viktig for oss og samtidig diskutere hva som kan være utfordringene, sier prosjektleder Ingunn Størksen.
Forskningsprosjektet eHealth @ hospital-2-home arrangerte et seminar ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. Det ble holdt på engelsk, og flere internasjonale forskere reiste til Stavanger for anledningen.
For første gang har UiS-forskere klart å drive en gassturbin med 100 prosent hydrogen. Det skjedde under eksperimenter ved UiS sitt mikrogassturbinanlegg i Risavika.
INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 skular i Rogaland og Møre og Romsdal delta i prosjektet. – Det er godt å vere i gong, seier prosjektleiinga.
Universitetsbarnevernet er et samarbeid mellom Institutt for sosialfag og barnevernstjenester i regionen. Samarbeidet skal sikre gjensidig fagutvikling, tjenesteinnovasjon og et godt samarbeid rundt praksis, undervisning og forskning.
FILIORUM - Senter for barnehageforskning leder og deltar i en rekke prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. Her finner du en oversikt over avsluttede og pågående prosjekter FILIORUM er involvert i.
Komposisjon som estetisk bevegelse, dans og performance dirigert med en elektrisk hanske av Halldis Rønning, ph.d.-stipendiat ved Fakultet for utøvende kunstfag ved UiS. Urpremieren av kunstprosjektet Sort Glimmer/Hrafntinna foregår på Reykjavik Art Festival på Island den 5. juni.
Hvordan kan den etablerte teorien om partikkelfysikk, den såkalte standardmodellen, brukes til å forutsi materialegenskapene til kjernene til nøytronstjerner? Forskere ved Universitetet i Stavanger nærmer seg svaret på dette spørsmålet.
Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har sammen med Filiorum ansvaret for å oppdatere databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care - forkortet NB-ECEC. Arbeidet går ut på å kartlegge og kvalitetssikre skandinavisk barnehageforskning.
Styret består av medlemmer fra USN, UiA, Nord, HVL, HiM, HVO, HiØ og UiS, samt en arbeidslivsrepresentant og to representanter for ph.d.-kandidatene. Styret foretar strategiske beslutninger, er ansvarlig for forskerskolens operative styring og godkjenner budsjettet.
Teamet består av tilsette ved Universitetet i Sørøst-Norge, Nord universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, Høgskulen i Volda, Høgskulen i Molde og Høgskulen i Østfold.
De fremste fagmiljøene i landet, deriblant fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU), slår seg sammen for å heve kvaliteten på forskning innen spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
De fleste har fått med seg at det å gjøre barn positive til lesing, er noe av det viktigste du kan gjøre som forelder. Her er Lesesenterets beste tips til deg som vil hjelpe barna til å finne veien inn i bøkene.
Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.
Hovedmålet til Tools4Teams er å utdanne 12 høyt kvalifiserte doktorgradskandidater i forskningsmetoder på teamarbeid i helsetjenesten og systemtenkning, supplert med ferdigheter innen nettverksbygging og entreprenørskap.
Fullt hus i NTNUs storsal da Sanna E. Forsström, Morten Njå og flere andre i GrunnDig-prosjektet holdt åpningsforedraget på NKUL - Norges største konferanse for digitalisering i utdanningen.
Utstillinga "Til deg du myr" presenterer våtmarker som landskapstype, og formidler den store verdien til myr, tjern, sump osv., både for biologisk mangfald, økosystemtenester og som eit natur- og kulturhistorisk arkiv.
Lærarar som er gode på klasseleiing stressar mindre. Utviklingsprogram som skal gjere ferske lærarar trygge i klasserommet bør vare over tid og ta utgangspunkt i læraren sin eigen praksis, viser internasjonal forsking.
Over 200 deltagere fikk med seg det siste innen samfunnssikkerhetsforskning da Samfunnssikkerhetskonferansen 2022 ble arrangert 2. mai. Aktuelle temaer var krigen i Ukraina og pandemihåndteringen.
Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og lederne må følge opp de unge lærerne godt, mener skolefolk.
Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det ikke tilsvarende tilbud i Norge. Nå håper UiS å møte det store behovet for en utdanning fra høsten 2023.
Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosjonelle problem blant elever i ungdomsskolen, viser ny studie.
Akvakultur er ein raskt veksande industri. Nå vil eit internasjonalt prosjekt frå UiS hjelpe med å løyse berekraftige utfordringar i denne industrien, ved hjelp av økonomisk teori.
Hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, øker sjansen for at de faktisk har nytte av behandlingen.
Fra vikingtiden og fram til 1814 ble varselbål på fjelltopper og åser tent når fiender ble observert. I Norge finnes om lag 700 veter eller varder som vitner om varselsbålsteder. Finnes det fremdeles spor etter vikingenes bruk av disse stedene?
Bygdebokverket for Årdal skal nyskrivast og utvidast med gardshistoriske framstillingar og forteljingar. Prosjektet skal følgja folket – familiar og enkeltpersonar – frå tidleg på 1500-talet og fram til vår eiga tid.
Terese Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vært med å utvikle en lederguide som gjennom tre steg støtter lederne i kommunehelsetjenesten i arbeidet med kvalitet og sikkerhet.
Inger Johanne Bergerød har bidratt i utarbeidelsen av en rapport som evaluerer implementeringen av pårørendeveilederen, som Helsedirektoratet lanserte i 2017.
UiS har auka sin forskingsproduksjon frå 2020 til 2021 og ligg på ein fjerdeplass blant universiteta om ein ser på publikasjonspoeng per vitskapleg tilsett.
Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og bakgrunn - og hvordan lærerutdanningene kan bidra til dette.
Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.
Foreldre og skule står sentrale i høve til korleis barn opplever overgangen til ungdomsskulen. Dei kan utgjera ein forskjell for korleis elevane både har det med seg sjølv og korleis dei klarer seg i skulearbeidet.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet geologi og reservoar, knyttet til Det teknisk-vitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet kjemi og miljø, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet mikroskopi, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet biologi og molekylærbiologi, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet bærekraftig energi, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet automatisering, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet materialvitenskap, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet datateknologi, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet konstruksjon og byggematerialer, knyttet til Det teknisk-vitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet bore- og brønnteknologi, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Innenfor fagområdet design, modellering og simulering finnes det flere laboratorium med kraftfulle datamaskiner som er knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Sina Furnes Øyri og Inger Johanne Bergerød har blitt tildelt et oppdragsforskningsprosjekt om et landsomfattende tilsyn med barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem i 2022-2023.
Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.
Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er lansert i to versjoner, som kan brukes i ulike situasjoner.
Hvordan oppleves det å bli filmet i klasserommet? Og er det skummelt å få kommentarer på egen undervisning? Rektor og lærere ved Bryne videregående skole deler sine tanker og erfaringer om individuell coaching og klasseromsobservasjon. Er du usikker på hva det vil innebære å delta i INTERACT, eller bare interessert i å høre hvordan andre har opplevd det? Her kan du få svar!
En skapende prosess med digital teknologi er en kompleks prosess bestående av tradisjonelle ikke-digitale og nye digitale aktiviteter. For å involvere barna i prosessen må barnehagepersonalet ta i bruk ulike pedagogiske strategier. Men, for barna holder det ikke å fokusere bare på prosessen – for barna er også det ferdige produktet viktig.
På denne siden har vi samlet filmer om trygt og godt barnehagemiljø og refleksjonoppgaver til filmene. Filmene og oppgavene er knyttet til boka 'Trygt og godt i barnehagen: barns rett til et godt psykososialt miljø'. Materialet kan brukes som et tilskudd til boka eller uavhengig av den.
Å sørge for at barn har systemer rundt seg som støtter deres psykiske og fysiske utvikling i de 1000 første dagene av livet er en investering for hele livsløpet. Likevel får mange barn som opplever en vanskelig oppvekst ikke den nødvendige støtten de trenger fra det offentlige. Nå skal barnehageforskere i FILIORUM sammen med forskere fra helse og barnevern fra Universitetet i Stavanger undersøke hvorfor ulikhet og skjevhet får forme barnets fremtid allerede på et tidlig stadium.
Forskningsgruppen for maskinteknikk og materialteknologi har bred kompetanse innenfor design av mekaniske komponenter, testing og utvikling av materialer, produksjonsmetoder og metoder for styrkeberegninger og fluiddynamikk.
Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på læringsstøtte varierer. Det er det på tide å gjøre noe med, mener Maren Stahl Lerang, som i dag forsvarte avhandlingen sin.
Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe kreves et godt samarbeid mellom alle involverte aktører og at alle spiller på samme lag.
Kunnskapsoversikten bekrefter mye av det vi allerede jobber med. Samtidig gir den oss noen nye perspektiver, sier Carina Lange Moi, avdelingsleder ved Jåttå barnehage i Stavanger.
Barnehageforskere fra Universitetet i Stavanger er partnere i RECOdE, et nytt Erasmus+prosjekt som skal utvikle barnehagelærerutdanningene til å bli mer mangfoldige og kulturelt inkluderende.
Å identifisere seg som lesbisk, homofil, bifil, transkjønnet og/eller queer er i seg selv tilstrekkelig for å bli utsatt for negative holdninger og handlinger i skolen.
Barnehagelærarar som gir kjenslemessig støtte, er varme og tydelege, legg til rette for leik og læring mellom barn av ulike etnisitetar, og som har eit godt samarbeid med foreldra, er med på å skape gode rammer i fleirkulturelle barnehagar.
Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022. Belønningen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Forskning på landsomfattende tilsyn med barneverntjenestenes oppfølging av barn i fosterhjem i
2022-23. Prosjektet skal undersøke tilsynets påvirkning på barneverntjenestenes styring og praksisutøvelse etter påvist lovbrudd i arbeidsprosessen knyttet til oppfølgingen av barn og unge plassert i fosterhjem.
Mange foreldre og politikere mener mye om digitaliseringen i skolen, ikke minst om elevenes omfattende skjermbruk. Men hva synes elevene? De første forskningsoversiktene fra GrunnDig-prosjektet gir noe av svaret.
UiS IRN skal dra nytte av, bistå, og fremme forskning som fører til forbedret forståelse, planlegging, ledelse og drift av institusjoner i vår sektor generelt og UiS spesielt.
UIS-IRN ved Gunhild Bjaalid, Elena Menichelli og Dian Liu presenterer ny forskning basert på data fra medarbeiderundersøkelsen ved UiS. Forskningsfunnene indikerer at vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Stavanger har betydelig høyere risiko for å bli utsatt for mobbing og negative hendelser på jobb enn administrativt ansatte, og at krav og ressurser påvirker disse to gruppene på forskjellig vis.
Dette forskningsprosjektet skal gi svar på hva vi kan gjøre for å få flere stipendiater til å fullføre sitt doktorgradsarbeid med gode resultater og den mentale helsen i behold.
Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte begrenses av noen gjenstridige tradisjoner.
Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi må se enkeltelevene. Vi må vise at vi er der for dem. Ellers kan det slå tilbake på dem senere, mener miljøveileder.
Finnes det en felles nordisk modell eller en karakteristisk nordisk tilnærming til evaluering og vurdering av kvalitet i barnehagen? Det har en ny studie utført av FILIORUM – Senter for barnehageforskning i samarbeid med Early Childhood Research Centre ved Dublin City University (DCU ECRC) undersøkt.
Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke ord vi bruker, er viktig for hvordan vi snakker og tenker – og det er ikke før vi mister luktesansen at vi skjønner akkurat hvor viktig den er.
Vandreutstilling frå Norges arktiske universitetsmuseum med spennande ny forskning om steinalderns historier, slik dei er bevart som bilete i berget gjennom mange tusen år. Opnar på Arkeologisk museum 26.02.2022.
Denne våren har FILIORUM, i samarbeid med BARNKunne, drevet tidsskriftet Nordisk barnehageforskning i ett år. Pågangen har vært enorm, og vi har mottatt mer enn 70 artikler siden oppstarten. Nå er den første artikkelen publisert!
En årlig konferanse om samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. Du kan velge å delta på beredskapskonferansen 26. april, eller du kan bli to dager i Bodø og delta som observatør på Øvelse Nord 27. april.
Nyfødtmedisin, psykisk helse, organisasjonsutvikling og digital pasientoppfølging er samarbeidsprosjektene som mottar midler. Prosjektene støtter HelseCampus Stavangers satsningsområder simulering, samhandling og sikkerhet.
Når et nyfødt barn må gjenopplives etter fødsel, skal objektive data fra hendelsesforløpet samles inn og fremstilles på en tidslinje. Slik kan man lære av hver gjenopplivings-hendelse, med mål om bedre nyfødtbehandling.
Kan daglig registrering av vitale mål gi pasienter med hjertesvikt og tarmkreft en tryggere og bedre oppfølging hjemme? Prosjektet Monitor@Home skal finne ut nettopp det.
Ved akuttmottak har grønt, gult og rødt flagg lenge vært brukt for å prioritere hvilke pasienter som trenger hjelp først. Nå skal samme metodikk flagge arbeidsbelastningen på sengepostene på nye SUS.
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersker et språk. Hvordan kan syvendeklassinger få drahjelp mot dette nivået i engelsk?
Studentorganisasjonene er bekymret over tilbakemeldinger fra studenter, der flertallet mener nettundervisningen har vært demotiverende og dårligere enn vanlig undervisning. KSU gir deg her forskningsbasert kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for at studenter skal fullføre løpene sine.
Tekstarbeid i norskfaget (norsk 2) er en samlingsbasert videreutdanning for lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole. Studiet er relevant og skaper større faglig trygghet, mener to erfarne lærere.
Norske lærere etterlyser en styrking av seksualundervisningen i utdanningen. Forskning viser at problemet er globalt: Lærerutdanningene klarer ikke å forberede lærerstudenter til å ta sexpraten med elevene.
Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig utvikling og veiledning i sitt eget klasserom. – Nå vil vi gi lærere mulighet til å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innen lærer-elev-interaksjoner, sier leder for forskningsprosjektet INTERACT.
Avtalen gir tilgang til tidsskrifter fra forlaget, samt muligheten for at UiS-forskere kan publisere åpent tilgjengelig med Cambridge University Press.
Barnehageforskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har mottatt EU-midler til ikke mindre enn to utdanningsprosjekt for strategisk partnerskap. De to pågående prosjektene samarbeider med til sammen ti internasjonale partnere fra både universiteter og kunst- og kultur-institusjoner rundt om i Europa.
Barnehageforskere fra Universitetet i Stavanger har sammen med fem europeiske partnere mottatt EU-finansiering til et nytt utdanningsprosjekt som skal utforske og demonstrere hvordan kunstfaglige og estetiske praksiser kan bidra til inkludering og mangfold i barnehage og skole.
Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM - Senter for barnehageforskning søkte sammen om å få anledning til å arbeide med den skandinaviske databasen over empirisk barnehageforskning for årene 2018 og 2019, og fikk positivt svar på søknaden.
Debatten går om de såkalte «førstegenerasjonsstudentene» i Norge - studenter med foreldre uten høyere utdanning. Bør norske universiteter gjøre mer for å få dem til å lykkes? Flere forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning bidrar her med forskningsbasert kunnskap om problemstillingene.
Såkalt lærerutskifting er et komplekst tema som henger sammen med både lønnsutvikling og trivsel. Et nytt forskningsnotat ser nærmere på årsakene til at lærere slutter eller får seg nytt arbeidssted.
Sjølv om høgskular og universitet ofte nyttar såkalla stordata, veit studentar og tilsette lite om sjølve bruken av denne type data. Eit nytt forskingsnotat ser nærare på praksisen.
I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøvene blir mer motiverende og treffsikre. Samtidig er de opptatt av de etiske og juridiske dilemmaene som dukker opp i møtene mellom kunstig intelligens, prøver og skoleelever.
Forskningsstudiene på barnehagefeltet i Skandinavia har blitt flere og har fått høyere kvalitet, viser en rapport Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM har hatt ansvar for.
Noen NAV-saker som involverer innvandrere oppleves av veilederne som så komplekse og uhåndgripelige at de unngås. Andre brukere oppleves som «stjernekandidater» og får oppfølging ut over det lovpålagte minimum.
Doctor philosophiae (dr. philos) er ein ikkje-rettleidd doktorgrad som kan tildeles akademikarar som har utført forskingsarbeid og skrive ei avhandling på eiga hand.
Språk utvikles raskt de første årene i barnas liv, samtidig som barna er nysgjerrige og utforsker verden rundt seg. Denne driven etter å erfare og utforske er det vi skal bygge på de første årene i barnehagen. Med et godt språkarbeid kan vi gi de yngste barna et godt grunnlag for senere læring og utvikling.
– Det er kritisk behov for konfliktmekling for å oppnå bred aksept for et skifte bort fra avhengighet av fossilt brensel til et utslippsfritt samfunn, mener samfunnsforsker og omstillingsekspert Siddharth Sareen på UiS. UiS er partner i en ny, nasjonal forskerskole som tar for seg de sosiale og miljømessige kontroversene rundt overgangen til lavkarbonsamfunnet. Sola kommune og Nordic Edge er også med.
En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på hvilken forståelse styrere har av barnehagen som en lærende organisasjon. Resultatene viser at det finnes et forbedringspotensial for profesjonell læring og utvikling i barnehagene.
Barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har i samarbeid med forskningsinstituttet NIFU fått i oppdrag å gjennomføre den internasjonale OECD-undersøkelsen TALIS Starting Strong Survey med hensikt å kartlegge trivsel og arbeidsforhold, faglig utvikling, faglige holdninger og pedagogisk praksis blant ansatte i norske barnehager.
Norges forskningsråd har bevilget 192 millioner kroner til 12 nye nasjonale forskerskoler, blant annet innen barnehageforskning. Forskerskolen skal ledes av BARNkunne - Senter for barnehageforskning ved Høgskolen på Vestlandet, i tett samarbeid med FILIORUM.
Den tragiske ulykken i 1980 har fått fornyet oppmerksomhet, med en fersk dokumentarserie og andre sesong av «Lykkeland». Dersom du ønsker nye perspektiver på denne historien, er Minnebanken verdt et besøk. Her kommer en rekke personer som på forskjellige måter ble involvert i ulykken til ordet.
Enact skal forske på engasjerende matematikkundervisning og hvordan lærere kan videreutvikle egen undervisningspraksis for å skape større engasjement. Det er et tverrfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Stavanger.
Eit nytt, systematisk kunnskapsoversyn har sett nærare på samanhengen mellom sosialpsykologiske tiltak og studiegjennomføring, og resultata gir grunn til optimisme.
Betong er verdens mest brukte byggemateriale på alle kontinent. Men sementproduksjonen er en klimaversting på grunn av store CO2-utslipp. Hvordan kan vi fortsette å bygge samtidig som vi kutter utslippene?
I dette samarbeidsprosjektet er målet å få oversikt over forskning og erfaring innen digitalisering i grunnopplæringen. Videre ønsker vi å bidra til mer enhetlig begrepsbruk, forberede et større forskningsprosjekt og bidra til bedre formidling av nyere forskning.
I en nylig publisert bok presenterer professor Per Dahl ved fakultet for utøvende kunstfag sin siste forskning om Stravinskij. En kommunikasjonsmodell og en organisering av komponistens notasjonsvokabular er de to hovedtemaene i boken.
Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene fått tilgang til en kompetansepakke for å jobbe med dette temaet. Innholdet er kvalitetssikret og helt gratis å bruke.
Høgskolen i Innlandet leiar eit samarbeidsprosjekt som skal bruka blant anna VR-teknologi for å avdekke eventuelle rasistiske haldningar i norske lærarutdanningar.
Både formell etterutdanning og uformell læring medfører at dagens lærere er i stadig utvikling også etter at de er ferdig utdannet. Her får du vite mer om forskning på den utilsiktede, tilfeldige eller ubevisste læringen som skjer blant lærere i dagens utdanningssystemer.
Fysteamanuensis og senterleiar Marte C. W. Solheim på Handelshøgskolen ved UiS er tildelt Stavanger Næringsforening si kompetansedelsingspris for 2021.
Forskningsrådet tildeler prosjektet Biosirkel: Økt innovasjonskapasitet og innovasjonstakt for sirkulær økonomi på Vestlandet 28 millioner kroner. Prosjektet er et samarbeid mellom Norce, UiS, UiB og en rekke næringslivsaktører.
UiS har fått 2,8 millioner fra Forskningsrådet til et samarbeid med næringslivet for videreutvikling av en mer miljøvennlig løsning for behandling av boreslamavfall.
Forskningsrådet bevilger 28 millioner kroner til prosjektet ImpactWind Sørvest som NORCE skal lede. UiS er en viktig forskningspartner og professor Muk Chen Ong leder blant annet en arbeidspakke.
Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I forskningsprosjektet "Skriv som du vil" skal forfatter Bjørn Arild Ersland sammen med forskerkolleger ved Lesesenteret og lærere og elever i Agder finne ut hvordan det kan gjøres.
Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader og søke hjelp dersom større uhell skulle oppstå.
UiS-forsker Siv Hilde Berg stiller spørsmål om helsetjenesten er på feil kurs i kronisk smerterehabilitering med bruk av enkle kognitive intervensjoner.
For Vilde Marie ble muligheten til å fordype seg i mangfold, tilhørighet og bærekraft i barnehagen avgjørende for at hun søkte seg til masteren i barnehagevitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Disputas: Hvordan bruker det kommunale barnevernet standardiserte verktøy i sin praksis, og hvilken betydning har slike verktøy for de ansattes profesjonelle rolle? Det har Marina S. Sletten forsket på.
Petter Viksveen har publisert en forskningsartikkel med ti medforfattere i alderen 18 til 23 år om opplevelsen av å være involvert i forskning på ungdommers mentale helse. Her er deres anbefalinger.
Å måle CO2 i utpustluft hos nyfødte som trenger pustehjelp ved fødsel, kan tidlig i forløpet vise om gjenopplivingen er effektiv, viser spesialist i pediatri og overlege Kari Holtes forskning.
En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene indikerer at kompetanseutviklingstilbudet innen lederskap i klasserommet må videreutvikles og differensieres.
Selvmordsfeltet kan lære av nullvisjonen i veitrafikken. Det krever samtidig en betydelig satsning og en tilpasning til sikkerhetens egenart i psykisk helsefeltet, skriver UiS forsker Siv Hilde Berg og UiO forsker Fredrik A. Walby i psykologtidskriftet.
Totalt 12 selskaper har stått på listen over IOR-senterets industripartnere. Styreleder ved senteret, Thierry Laupretre (Aker BP), oppsummerer samarbeidet mellom universitetet og industrien.
Morten Øveraas disputerte for doktorgraden i lesevitskap 29. november. Han har sett på korleis folkehøgskulane bidrog til å folkeleggjere kristeleg nasjonalisme.
Flere forskere fra Handelshøgskolen ved UiS er representert på to ulike rangeringer over verdens mest siterte forskere. Den ene rangeringen viser verdens to prosent mest siterte forskere innenfor sitt fagfelt, og den andre viser den ene prosenten som er mest siterte på sitt felt.
Endring skjer ikke av seg selv: Gjør vi mennesker samme feil om og om igjen? Søk en bachelor i historie for å utforske forholdet mellom mennesker og miljø, og hvordan vi kan lære av fortiden.
Cecilie Waallann Brown har undersøkt hvordan vgs-elever skaper mening i møtet med bilder fra ulike kulturelle sammenhenger og hvordan skolen kan bevisstgjøre elevene. Brown disputerte for doktorgraden i utdanningsvitenskap 11. november 2021.
Førsteamanuensis Alexander Rothkopf ved Institutt for matematikk og fysikk mottok pris for å ha brakt Stavanger ut til verden – gjennom skjermen – under fysikkonferansen 14th Quark confinement and the Hadron spectrum conference.
En kunnskapsoversikt fra forskere ved Kunnskapssenter for utdanning har identifisert fire tiltak for å fremme sosial inkludering av immigrantbarn og etniske minoritetsbarn i barnehagen.
Utdanningssystemet har en viktig jobb med å lære barn om toleranse og inkludering. Kunnskapssenter for utdanning har samlet forskning på temaet som kan hjelpe skoler og barnehager med å inkludere alle barn, uansett bakgrunn
Doktorgradsstipendiater fra hele Skandinavia var samlet i Stavanger da Magne Mogstad underviste i økonometri ved Handelshøgskolen ved UiS i forrige uke. Mogstad er en av verdens fremste eksperter på feltet.
Tre medlemmer av prosjektgruppen til "Hjem fra sykehus med digital selvhjelp" deltok på Nordic Conference in Nursing Research (NCNR) i København fra 4. til 6. oktober.
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe elever. Veiledet lesing er en målrettet og strukturert undervisningsform der læreren gir tilpasset opplæring ved å benytte de andre elevene som lese- og samtalestøtte. Vi har materiell som lærere kan bruke både barnetrinnet, mellomtrinnet og i ungdomsskolen.
Vil du lytte deg til innsikt og ny kunnskap? Sjekk ut podkastene våre! Du finner lenke til podkastene under, og du kan også søke dem opp i Spotify eller Apple podcasts.
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Da Ruten i Sandnes ble pusset opp, stod rusmisbrukerne i fare for å miste sitt samlingssted. De ble i stedet involvert, og nå står «Nye Benken» klar. Tre masterstudenter i rus- og psykisk helsearbeid har studert prosessen.
Lærere anerkjenner at nettmobbing er et problem i skolen, men føler seg dårlig forberedt til å adressere problemet. De etterlyser bedre retningslinjer og spesifikk opplæring.
Kunnskapssenter for utdanning har samlet kunnskapsoversikter som kan gi lærere og ledere i skolen støtte i arbeidet for å forebygge og forhindre vold, mobbing og nettmobbing.
Mer enn 650 deltakere fra barnehagefeltet deltok på den tre dager lange, digitale konferansen som satte søkelyset på mangfold og muligheter i barnehagen.
– Det kalde klimaet i Norge er svært godt egnet for bygningsintegrerte solcellepanel, sier forsker Hassan Gholami. Han har tatt doktorgrad om emnet på UiS.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.
Nå får lærerutdannere enkel tilgang til relevante ressurser fra forskning, praksis og politikk. UHR-Lærerutdanning og Kunnskapssenter for utdanning har gått sammen om å utvikle Lærerutdanningsportalen, som skal bidra til videreutvikling av forskningsbaserte lærerutdanninger.
Bakterier som er resistent mot antibiotika er beregnet å ta livet av 10 millioner mennesker innen 2050. UiS-forskere vil bruke ny kjemi i kampen mot resistente bakterier.
Praksisfortelling: I barnehagen var bøkene plassert i en egen lesekrok, og det var ganske sjelden at barna ba om å bli lest for. Så bestemte barnehagen seg for å gjøre bøkene mer tilgjengelige. Effekten lot ikke vente på seg.
Et nytt forskningsprosjekt skal gi lærere, skoleeiere og beslutningstakere svar på hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen.
NewbornTime handler om forbedret nyfødtomsorg ved bruk av kunstig intelligens (KI) for aktivitetsgjenkjenning i video fra tiden under og etter fødselen.
Elever deles ofte inn i kategorier alt etter hvilket språk de snakker hjemme. Men hvis vi fokuserer for mye på språklig bakgrunn, risikerer vi å overse elever som trenger hjelp og støtte i leseopplæringen, sier forsker.
Den digitale samlingen av ressurser skal bidra til kompetanseheving blant barnehageansatte og sørge for at ny og relevant barnehageforskning blir kjent og lett å anvende i barnehagene.
Disputas: Norske sosialarbeidarar som er involvert i arbeidet med å førebyggje radikalisering og valdeleg ekstremisme opplever dette som krevjande, viser doktorgradsavhandlinga til Håvard Haugstvedt.
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å være av større betydning for jenter enn gutter i starten av åttende klasse, viser en ny studie.
Disputas: Det er lite kunnskap om hvor nyttige systematiske samtaler etter bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern er og hvordan de best kan gjennomføres. Det er tema i Unn Elisabeth Hammervolds doktorgradsarbeid.
INTERACT-intervensjonen er eit tiltak retta mot lærarar i vidaregåande opplæring som ynskjer å vidareutvikle eigen undervisningspraksis. Tiltaket fokuserer på lærar-elev-interaksjonar i undervisninga og korleis ein kan auke elevengasjementet i læringsaktivitetane for igjen å bidra til deira sosiale og faglege læring.
Rogaland brann og redning arrangerte pilotkurs for innsatsledere og utrykningsledere i september. Hun som har sydd sammen det hele, er doktorgradsstudent Gabriela Bjørnsen ved UiS.
Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campbell ved Læringsmiljøsenteret er overrasket over funnene sine.
Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara Øverlands foredrag om dette temaet.
En ny studie viser at barnehagelærere i varierende grad planlegger hvordan de skal bruke utetiden i barnehagen til forhåndsdefinerte aktiviteter. Ofte blir aktivitetene bestemt spontant ut fra situasjonen der og da, og det barna tar initiativ til selv og viser særlig interesse for.
Hvert år markerer FN verdens lærerdag for å hedre innsatsen lærerne gjør for barn og unge. Samtidig vurderer en av fem norske lærere å slutte i jobben.
Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of Education and Training), som ble publisert like før helgen.
Omsorg er sammen med danning, lek og læring barnehagens kjernebegreper. Å vise omsorg er meningsfullt, men også hardt arbeid. Det finnes flere etiske dilemma knyttet til omsorg som det er viktig å tenke godt igjennom. Bærekraftig omsorg er gjennomtenkt og rettferdig omsorg som ivaretar både barna og de ansatte.
Høytlesing av bøker er en vanlig aktivitet sammen med små barn – både i barnehagen og hjemme – og stadig flere tar i bruk digital teknologi når de skal lese bøker. Er det noen forskjell mellom å lese bøker på papir og på skjerm? Spiller det noen rolle om vi skifter sider i boka ved å bla eller ved å trykke på skjermen?
SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Lærere trenger mer kunnskap om hvordan de kan støtte elever i flerspråklige klasserom å utvikle akademisk språk. Det viser en doktoravhandling fra Lesesenteret, UiS.
Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF. Akademiet melder om tøff konkurranse for å bli tatt opp. Kucirkova utmerket seg blant de 60 søkerne, og er et av de elleve nye medlemmene for perioden 2021-2025.
Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne velge blant 400 godt kvalifiserte søkere fra hele verden. Kucirkova var et av de 39 nye medlemmene for perioden 2022-2027.
Fysisk aktivitet og lek er en viktig del av barnehagehverdagen. Nå har universitetslektor Synnøve Eikeland ved Institutt for barnehagelærerutdanning utviklet en pedagogisk læringsapp som skal gjøre det lettere å planlegge og tilrettelegge bevegelseslek i barnehagen.
Ved SEARCH-senteret har de fått erfare hva 3D-printing kan bidra med innen medisinske utfordringer. Som å hente ut ubefruktede egg direkte fra eggstokken til gris.
Professoren ved Læringsmiljøsenteret og UiS har blitt en del av rådet i den europeiske forskerorganisasjonen European Association of Developmental Psychology (EADP).
Skolefritidsordningen (SFO/AKS) er en viktig del av norsk skole, og i år kom den aller første, nasjonale rammeplanen for SFO. Her finner du oppdaterte, forskingsbaserte ressurser om SFO.
Utdanningssystemet baserer seg stor grad på audiovisuelt (lyd og bilde) innhold. Duft gir unik informasjon om miljøet, skaper nysgjerrighet, engasjement og aktiverer minner.
Dette prosjektet utforsker hvordan duftinntrykk påvirker barns digitale lesing.
Professor Jennifer Clark ved Knowlton School of Architecture på Ohio State University er ansatt som professor II på Handelshøgskolen ved UiS og Senter for innovasjonsforskning samt knyttet til UiS forskningsnettverk for smarte bærekraftige byer.
PRAKSISFORTELLING: Stellesituasjonen i barnehagen var typisk et sted der de ansatte kommuniserte med hverandre mens de forsøkte å få gjort unna bleieskiftene raskt og effektivt. Så tenkte de at stellet faktisk er en gullgruve for språklig samhandling med barna.
Professor Per Henning Uppstad ved Lesesenteret skal vere med i ei ekspertgruppe som skal vurdere bruken av digital læringsanalyse. Målet er betre læring for elevar og studentar.
Covid-19 pandemien utløste en krise for helsesystemer over hele verden. Denne studien har hatt som målsetting å forstå hvordan ledere i sykehjem og hjemmetjeneste har måttet utvikle og ta i bruk innovative løsninger for sikre pasientsikkerhet.
Rogaland brann og redning (RBR) arrangerer kurs om innsats i tunneler for operasjonell ledelse. Kursholder er doktorgradsstipendiat Gabriela Bjørnsen ved UiS.
Professor Ove Njå og stipendiat Tone Iversen har fått tildelt et oppdrag fra Statens vegvesen om å gjennomføre temaanalyse av ulykker på motorsykkel fra 2015 til 2020.
I læreplanen for norsk skole slås det fast at det å kunne lese og skrive er en forutsetning for å delta som et aktivt medlem i samfunnet. 8. september markerer FN den internasjonale dagen for lese- og skriveferdigheter.
Forskere og barnehageansatte som deltar i SELMA samarbeider for å utvikle en pedagogisk praksis for å fremme sosial og emosjonell utvikling og livsmestring i barnehagen. De fem kjerneområdene i SELMA er hentet fra Rammeplan for barnehagen: samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse.
En UiS-ledet satsning på bærekraftig havbruk får nær 100 millioner fra regjeringens Grønn plattform-ordning. Satsingen skal forbedre fiskevelferden og redusere miljø- og klimaavtrykket i havbruket – og bygger på kompetanse fra oljeindustrien.
Forskingsprosjektet HEIME skal styrka helsefremmande og tverrfagleg praksis i kommunale helse- og omsorgstenester til eldre som mottar tenester i heimen og til deira pårørande.
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omfattende vurdering av testens statistiske egenskaper viste positive resultater, og en online-versjon er nå ute til fri bruk for forskere.
Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet, og hvilke typer pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Det er de sentrale temaene i en ny bok hvor FILIORUM-forskerne Marit Alvestad og Inger Benny Espedal Tungland medvirker.
Under arrangementet «Kva no, SFO?» under Arendalsuka kom det inn spørsmål frå tilhøyrarar i salen og frå dei som fulgde arrangementet via live-stream. Her finn du noko av det folk lurer på rundt SFO og ny rammeplan, og du kan sjå kva panelet svarte.
Disputas: Hvordan påvirkes pårørende sin motivasjon til å ta vare på en forelder med demens over tid? Det har Heidi Dombestein forsket på i sitt doktorgradsarbeid.
Koronapandemien har vært et storstilt studium i kommunikasjon av helseinformasjon og vitenskap. En av tingene vi har lært er at å lykkes med kunnskapskommunikasjon er vanskeligere enn vi hadde trodd.
Skal fordelene med en grønn overgang bare være for folk som har råd til elbil og en sentrumsnær nullutslipps-leilighet for ti millioner kroner? Siddharth Sareen setter rettferdig omstilling på dagsordenen.
Universitetet i Stavanger ved Det samfunnsvitskaplege fakultet og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) samarbeider om et UNESCO-professorat i leiarskap og innovasjon.
Universitetet i Stavanger har et av landets
ledende kompetansemiljø innen barnehageforskning. All barnehageforskning ved universitetet inngår i FILIORUM og forskerne er tilknyttet ulike enheter ved UiS og
representerer ulike
fag, perspektiv, forskningsmetoder og
–tradisjoner.
«Skrivekrise!» er navnet på en ny podkast der en motivasjonsforsker, en forfatter og en professor kommer med nødhjelp for stipendiater som står fast i skrivinga.
Lesesenteret vil igjen tilby sertifiseringskurs i Reynell språktest. Kurset gir kursdeltakerne en god innsikt i barns språkutvikling, og et nødvendig grunnlag for å få utbytte av å benytte språktesten.
Disputas: Hvordan virker rettslig regulering av risiko inn på ledelse av kvalitetsforbedringsaktiviteter i sykehus? Det har Sina Furnes Øyri forsket på.
Barns medvirkning er sentralt i den norske barnehagen. Barn får tidlig en følelse og erfaring av seg selv i møte med andre. Hvordan vi kommuniserer er av stor betydning for barns rett til å medvirke i fellesskap i barnehagen - og for utviklingen av barnehagen som et demokratisk fellesskap.
Boken tar for seg sentrale sosiale og emosjonelle kompetanser for elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, og beskriver hvordan skolen kan bidra til å utvikle disse kompetansene.
Hvordan kan pedagogiske organisasjoner orientere seg i, organisere og drive komplekse endringsprosesser med kvalitet? Det er det store spørsmålet denne boken belyser fra ulike sider.
Relasjoner, lek og læring på SFO handler om sammenhengene mellom relasjonskvaliteten og leke- og læringsmiljøet på SFO. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Fysisk miljø på SFO handler om hvordan utformingen av det fysiske miljøet skaper betingelser for lek, og hvordan man kan arbeide med å bruke det fysiske miljøet aktivt for å støtte og tilrettelegge for barns lek og læring på SFO. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Trygt og godt på SFO handler om hvordan de ansatte på SFO kan bidra til å sikre barn et trygt og godt oppvekstmiljø i nært samarbeid med andre sentrale aktører. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Da The Economist ville regne ut hvor mange reelle dødsfall koronapandemien har medført verden over, så de til en algoritme utviklet av tidligere doktorgradsstudent ved UiS, Berent Lunde.
Biblioteket har samlet tjenester og ressurser du ofte har bruk for i starten av prosjektet. Her finner du også råd og veiledning om publiseringsprosessen.
Sammenhengen mellom barns språkferdigheter og tidlig lese- og skriveutvikling er tema når Bjarte Furnes disputerer for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger mandag 15. november 2010.
Margrethe Jernes forsvarer doktorgradsavhandlingen sin i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 1. mars 2013. Jernes har blant annet sett på hvordan barn tilegner seg digital kompetanse.
Ingunn Tollisen Ellingsen disputerer for ph.d. graden ved Universitetet i Stavanger 17. juni 2011 med avhandlingen ”Ungdom i fosterhjem og deres familie – en Q-metodologisk studie av familieperspektiv”.
Universitetslektor Nina Helgevold disputerte 6. mai 2011 for ph.d-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen ”Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet”.
Kan bakteriene i tarmen gi oss bedre kreftbehandling? Dette er ett av de viktigste spørsmålene i et nytt forskningssamarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger universitetssjukehus.
Siv Marie Åsen har sett nærmere på hva som skjer med ulike typer polymerer når de pumpes gjennom reservoaret. Blir de oppløst når de fraktes gjennom rør eller når de sprøytes inn i sandstein?
Her finner du ressurser som gir deg tilgang til statistikk og markedsanalyser, samt den nyeste forskningen innen hotell- og reiseliv. Fra biblioteket kan du få søkeveiledning, og vi hjelper deg med tilgang til forsknings- og fagressurser som er aktuelle for studenter og ansatte ved Norsk hotellhøgskole.
Dette er biblioteket si fagside for studier knytt til institutt for barnehagelærarutdanning, institutt for grunnskulelærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret. Her finn du biblioteket sine nyttige tips til deg som er student innan pedagogiske fag.
Hvordan arbeide målstyrt med innovasjon – en studie av innovasjonssystemet og -prosesser relatert til valg av sikkerhetsløsninger innen den norske tunnelsikkerhetsnæringen.
Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formidle. Her er en oversikt over de nyeste forskningsartiklene våre.
Vår forsking og innovasjon innanfor medisin, helse og velferd skal bidra til at helsevesenet og velferdstenesta er godt rusta til å møte framtidas utfordringar.
Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette var på høy tid, mens andre synes at en nasjonal rammeplan er unødvendig styring av noe som allerede fungerer godt på lokalt nivå.
Her finner du informasjon og nyttige lenker til vitenskapelige og fagrelevante kilder for forskning og studier innen humaniora. Biblioteket gir deg tilgang til ressurser innen fagene historie, kunst, religion, samt språk og litteratur.
Her finner du informasjon og nyttige lenker til vitenskapelige og fagrelevante kilder for forskning og studier i medier og samfunnsfag. Biblioteket gir deg tilgang til ressurser innen fagene sosiologi, statsvitenskap, endringsledelse, mediefag, dokumentarproduksjon og energi, miljø og samfunn.
Prosjektet har som hovedmål å undersøke helsepersonells oppfattelse av teamarbeid i sykehus, samt utforske implementeringen av et teamtreningsprogram i en kirurgisk enhet.
I desember 2020 annonserte Norges Forskningsråd (NFR) at KATS får videreføring og bevilgning til å gjennomføre fase 2. Prosjektet vil derfor fortsette ut mars 2024. De neste tre årene skal vi bygge videre på det grunnlaget vi har opparbeidet oss siden oppstarten i 2018, og samtidig styrke vår kapasitet til å foredle nye ideer og utvikle felles aktiviteter med partnerne i tunnelsikkerhetsnæringen gjennom FoU- og industriprosjekter.
Vi er stolte over å ha med oss noen av verdens fremste forskere på barnehagefeltet som hovedforedragsholdere under årets barnehageforskningskonferanse. Iram Siraj, Mathias Urban, Marilyn Fleer og Elin Reikerås vil alle gi spennende og viktige foredrag relatert til årets tema: mangfold og muligheter i barnehagen.
Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum, UiS, har fått tildelt 8 millioner kroner fra Forskningsrådet til sitt forskningsprosjekt «Viking Beacons - Militarism in northern Europe.» Prosjektet er den første store studien som ser på vikingtidens varslingssystemer i Nord-Europa.
Et nytt forskningssenter skal samle krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Forskingsprosjektet DiCoTe, ledet av barnehageforskere fra FILIORUM og Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS, har blitt tildelt 12 millioner kroner fra Forskningsrådets satsning på å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er nødvendig for å møte viktige samfunnsutfordringer.
To samarbeidsprosjekt ved UiS fekk nettopp innvilga sine søknader frå Forskingsrådet. Det eine prosjektet skal lage verktøy for å vurdere førsteklassebarns leseferdigheiter. Det andre skal auke digital kompetanse hos førskolelærarar.
Forsker og førsteamanuensis emerita Ingerid Bø har hatt en lang og innholdsrik karriere innen akademia. Nå pensjonerer hun seg helt – og gir stafettpinnen videre til kollegene, som beskriver Bø som en klok og sjenerøs heltinne.
I magasinene finnes rike samlinger av gjenstander og naturvitenskapelig materiale fra forhistorisk tid og middelalder. Og det vitenskapelige arkivet inneholder foto, tegninger, brev og rapporter om disse samlingene og om arkeologiske kulturminner ute i landskapet.
Vil du lære mer om de minste byggesteinene i naturen? UiS har invitert tre av verdens fremste fysikere til å fortelle mer om hvilken rolle de minste elementærpartiklene spiller, og om de sterke kreftene som binder dem sammen.
RKUMV - Rådet for kunstnerisk utviklingsarbeid og museal virksomhet - har ansvar for å kvalitetssikre registreringen av kunstnerisk og museal formidling ved Universitetet i Stavanger.
Fortidsleksikonet "Kule sider om fortiden" er et oppslagsverk hvor forfatter Sverre Bakkevig har plukket ut ca. 200 oppslagsord fra Gule Sider og brukt dem som kikkert mot fortiden for å lete etter vanlige varer og tjenester.
Eit blikk på korleis Senter for innovasjonsforsking i Stavanger har utvikla seg i takt med raskt skiftande omgjevnader og skiftande syn på innovasjonspolitikken. Kva har senteret lært gjennom desse åra?
En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like godt for foreldre, som for ansatte i barnehage og skole.
Boken er skrevet med utgangspunkt i kapittel VIII i barnehageloven, og forfatterne presenterer og utdyper ulike sider ved dette nye kapittelet i loven.
FILIORUM-forskerne Åse Kari H. Wagner og Sara Esmaeeli har fått det ærefulle oppdraget med å åpne konferansen Early Childhood 2021 International Conference som arrangeres av Universitetet i Montpellier fra 21. til 23. oktober i år.
Mer enn halvparten av alle dødsfall i Norge skjer i dag i sykehjem. Helsepersonell som arbeider i sykehjem, blir dermed stadig konfrontert med døden på jobb.
Resultatene av en nylig publisert systematisk litteraturstudie gir innsikt i hva ungdom og helsepersonell tenker rundt brukermedvirkning i psykiske helsetjenester for ungdom.
CIIP – Centre for Innovation, Institutions and Policy skal se nærmere på hvordan teknologiske endringer og innovasjon endrer virksomheter og hvilke følger det får. UiS hadde denne gang sendt inn i alt seks søknader.
Det er kommet strengere og tydeligere regler for å sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Nå er Marianne T. Martinsen og hennes kolleger ved Læringsmiljøsenteret aktuell med bok om den nye loven, og hva den betyr i praksis for ansatte i barnehagen.
Resilient har som mål å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan, undervisningsopplegget ROBUST fremmer trivsel, mental helse og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen, gjennom å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling.
Disputas: Hvordan kan luftambulansen gjøre en enda bedre jobb ved store ulykker? Det har overlege og stipendiat Anne Siri Johnsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse forsket på.
Skulefritidsordninga her til lands får rammeplan frå hausten av. Kva vert innhaldet? Og kva bør kjenneteikne SFO i framtida? På Arendalsuka 18. august møtest praktikaren, pedagogen og politikaren for å få i gong ein samtale kring desse viktige spørsmåla.
Forskerne ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet fordyper seg i mange ulike, samfunnsvitenskapelige temaer. Her finner du en presentasjon av programområdene og forskergrupper opprettet i 2020 til 2022.
Barnehagelærerstudentene Caroline Eltervåg og Liv Ingeborg Tengesdal har lenge vært interessert i hvordan digitale verktøy kan brukes i barnehagen. Nå har interessen resultert i bacheloroppgave og videre forskning på hvilke muligheter programmering gir i arbeidet med problemløsning og utvikling av andre viktige ferdigheter i barnehagen.
Korleis kan vi oppnå betre helse for menneske, dyr og miljøet? Det er utfordringa studentar og forskarar skal jobbe med når utdanningsprosjektet NorBra får støtte i fire nye år.
Spekter skal gjøre det enklere for skolene å skape trygge og gode skolemiljø. – Nå er tiden kommet for å videreutvikle driften og profesjonalisere «Spekter digital», og dette partnerskapet har vært viktig for å få det til, sier senterleder Dag Jostein Nordaker.
FILIORUM – Senter for barnehageforskning har sammen med BARNkunne – Senter for barnehageforskning ved Høgskulen på Vestlandet tatt over det redaksjonelle og administrative ansvaret for Nordisk barnehageforskning. Elin Reikerås, senterleder for FILIORUM og Elin Eriksen Ødegaard, senterleder for BARNkunne er de nye hovedredaktørene.
Disputas: Sjukehusa kan heve kvaliteten i kreftomsorga dersom dei lærer av tilbakemeldingane og erfaringane frå dei pårørande, viser forskinga til Inger Johanne Bergerød.
To nye prosjekter ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har fått til sammen 6 millioner kroner i støtte over fire år. Stikkord er internasjonalt samarbeid for bærekraft og miljø.
Institutt for energiressurser ved UiS satser på nytt utstyr og nye forskningsområder innen geoteknikk og geofysikk. Dermed får studentene muligheten til å lære seg fag og teknikker som også kan brukes utenfor petroleumsbransjen.
Ta turen ut og utforsk flotte helleristninger. Arkeologisk museum vil i løpet av våren og sommeren 2021 gi deg turforslag og informasjon om noen av de flotte helleristningsfeltene som er i nærheten av Stavanger.
For å få mer kunnskap om hvordan hverdagen ser ut i norske barnehager har FILIORUM – Senter for barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger sparket i gang prosjektet Hverdagspraksiser – et forskningsprosjekt hvor målet er å knytte sammen utdanning, forskning og praksisfeltet.
Mange fedre er ikke klar over alt som venter etter en fødsel. En ny studie viser at ansatte på helsestasjonen bør se hele familien og involvere far mer.
Seks fagmiljø ved UiS har søkt om å bli senter for fremragende forsking. I tillegg er UiS-forskere med på to søknader fra Stavanger Universitetssjukehus.
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skolen bør også se mer til barnehagen og hvordan de jobber, mener forskere.
Ved å se på tidligere forskning har forskere ved Kunnskapssenter for utdanning utarbeidet fem prinsipper som må ivaretas for å sikre best mulig overgang fra barnehage til skole.
Disputas: Korleis samarbeider vitskaplege tilsette med næringslivet for å bidra til omstilling i regionane? Det er det overordna spørsmålet i doktorgradsforskinga til Kwadwo Atta-Owusu.
Disputas: Korleis kan institusjonelle forskjellar mellom regionar forklare regional utvikling? Det har Jonathan Muringani forska på i doktorgradsprosjektet sitt.
Når vi skal lese sammen med barn i barnehagen, er det flere ting vi kan gjøre rett før lesinga starter som både kan hjelpe barna å engasjere seg i lesinga og forstå boka som skal leses. Noen av disse strategiene bruker du kanskje allerede – uten å tenke særlig over det – mens andre er kanskje nye.
Det eksisterer et mangfold av fellesskap i barnehagen og barn som deltar i ulike typer fellesskap har ofte ulike erfaringer og opplevelser av det å høre til. Det viser en ny studie fra FILIORUM-forskerne Yngve Rosell og Eva Johansson.
FILIORUM-forsker Stein Erik Ohna deltar i det treårige forskningsprosjektet ‘Samarbeid om utvikling av kompetanse for inkluderende opplæring’ (SUKIP). Prosjektets formål er å etablere og studere nye innovative strategier for samarbeid mellom barnehage/skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og forskere som støtter utvikling av kompetanse for inkluderende praksiser.
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som kan bidra til å fremme læreres profesjonelle "well-being".
I prosjektet eHealth @ Hospital-2-Home skal det utvikles og testes en digital helsetjeneste til kronisk syke, og utprøves nye samhandlingsformer mellom pasienter og helsepersonell.
Ressursbanken er en samling ressurser som bygger på ny barnehageforskning til bruk i barnehagebasert kompetanseutvikling. Hensikten er å sikre at ny og relevant forskning blir kjent og lett å anvende i barnehagene.
Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der både barn og voksne leser stadig mindre på fritida, mener Lesesenteret-forsker.
I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utestengning, mobbing, vold og trakassering.
KRONIKK: Hvordan vi veier, måler og kommuniserer om overvekt og fedme er det sentrale punktet. Ikke om vi skal veie og måle, skriver Gudbjørg Øen og Linda Horne Mæland i Stavanger Aftenblad.
Forskere ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS har identifisert et presserende behov for å utvikle et opplæringsprogram for overlevere av brystkreft, som er den klart største krefttypen blant kvinner i Norge. Opplæringsprogrammet fungerer som en arena for læring fra spesialister og medpasienter, som gjør at kreftrammede føler seg trygge og motiverte under og etter behandlingen. Under betegnelsen Brystkreftskole (BKS) har opplæringsprogrammet som går over to dager gitt opphav til lignende læringsarenaer for andre typer kreft, som prostatakreft og tykktarms-/endetarmskreft, og disse har samlet gjennomført rundt 50 kurs for mer enn 650 pasienter (ved utgangen av 2019) ved pasientopplæringssenteret, Stavanger universitetssykehus.
Boka Den lærerike hverdagssamtalen i barnehagen gir barnehagepersonalet kunnskap om hvordan hverdagssamtaler kan være gode språkutviklende aktiviteter.
Stadig flere norske klasserom preges av språklig og kulturelt mangfold. Wenche Elisabeth Thomassen har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvilken kompetanse grunnskolelærerstudenter har til å undervise i flerkulturelle og flerspråklige klasserom.
Mário Helder Lopes da Silva har utviklet en metode for kvalifisering av nye partisjonerende sporstoffer. Sporstoffene skal brukes til å estimere hvor mye gjenværende olje det er i reservoaret.
Berent Lunde har undersøkt ei svært populær maskinlæringsalgoritme i sin doktorgrad. No er algoritma enklare, og håpet er at store og små selskap kan ta ho i bruk.
Lese- og skriveopplæring handler om faglighet vel så mye som om ferdighet. Dette representerer en besøkelsestid for norskfaget og for litteraturarbeidet i skolen, skriver professor Atle Skaftun ved Lesesenteret.
Kritisk lesing bidrar til økt engasjement blant elevene – og en demokratisering i vurderingen av ny litteratur, skriver Troels Posselt i Foreningen !les.
Vil du at elevane dine skal bli betre i nynorsk sidemål? Treng skolen din ein plan for sidemålsopplæringa og meir samarbeid? Desse spørsmåla er det lett å svare ja på. Ei god sidemålsopplæring kan vere utfordrande å få til i praksis, men det finnes nokre grep ein kan ta.
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- og skriveteknologi. Nå kan du lære mer om lese- og skriveteknologi i Språkløyper.
Temaet for dette prosjektet er endringsprosessene mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk, gjør for å få et bedre liv.
Korona har blitt en del av alles hverdag det siste året, også for barnehageansatte og barna i barnehagen. Men forskning på koronapandemien i en barnehagesammenheng er foreløpig begrenset. Det vekket nysgjerrigheten hos tre studenter ved barnehagelærerutdanningen ved UiS. Resultatet er en bacheloroppgave som gir interessante funn om hvordan barnehagelærere opplever det å arbeide i smågrupper på rødt nivå.
Universitetet i Stavanger satser på hydrogen. Olena Zavorotynska er én av flere forskere som med støtte fra Akademia-avtalen skal se nærmere på hvilke muligheter hydrogen gir oss i framtidens energimiks.
1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven. Endringene skal sikre at barnet opplever barnehagen som et trygt og godt sted å være. Ved innføringen av det nye kapittel VIII, flyttes oppmerksomheten fra mobbing og krenkelser, slik det er omtalt i rammeplanen, til å omfatte barnets helhetsopplevelse av trygghet og trivsel.
I Partners in practice går forskere, skoler og lærerutdanning sammen om å utvikle skolens praksis. Elevmedvirkning og motivasjon er sentrale begreper i prosjektet, som er basert på ambisjonene i Fagfornyelsen.
Margunn Mossige hadde tenkt å ha ei fagleg oppdateringstid i fred etter åtte år som travel leiar for skuleutvikling ved Lesesenteret. Men så veldig roleg har det ikkje blitt.
Hvis Trude Hoel fikk ubegrenset med penger, ville hun delt ut bøker og gitt litteraturformidlere til alle barn i Norge. Og så ville hun forsket på hva som skjedde.
Årets barnehageforskningskonferanse arrangeres digitalt fra 26.-28. oktober, og temaet er mangfold og muligheter i barnehagen. Her finner du programmet for konferansen.
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et intensivt og effektivt undervisningsopplegg.
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere andelen elever som sliter med å lære seg å lese.
Kapasitetsløftet for tunnelsikkerhet er et samvirke mellom bedrifter, virksomheter, myndigheter og forskningsmiljø for å styrke kompetansen og evnen til å forbedre tunnelsikkerheten nasjonalt og internasjonalt