Forsker på hvordan barnehager og PPT kan samarbeide for å utvikle mer inkluderende praksiser

FILIORUM-forsker Stein Erik Ohna deltar i det treårige forskningsprosjektet ‘Samarbeid om utvikling av kompetanse for inkluderende opplæring’ (SUKIP). Prosjektets formål er å etablere og studere nye innovative strategier for samarbeid mellom barnehage/skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og forskere som støtter utvikling av kompetanse for inkluderende praksiser.

Publisert Sist oppdatert

Barnehagelærere
Det er viktig at barnehage og PPT samarbeider for å utvikle inkluderende praksiser. Foto: Getty Images

Inkludering, i form av deltagelse og tilhørighet, er et grunnleggende prinsipp i norsk utdanningspolitikk, men forskning viser at det er for lite kunnskap om hvordan man lokalt legger til rette for å støtte opp om en inkluderende praksis. SUKIP-prosjektet ønsker derfor å utforske og etablere en ny infrastruktur for samarbeid om pedagogisk praksis mellom barnehager/skoler og PPT med søkelys på hvordan det samarbeides, hvem som deltar i samarbeidet, hva det samarbeides om, og hvordan slikt samarbeid er koplet til øvrig utviklings­arbeid og ordinære styrings­strukturer innen barnehage og skole.

- PPT er en viktig samarbeidspartner, og i SUKIP-prosjektet legger vi vekt på at PPT skal bli bedre kjent med hverdagspraksiser i barnehage og skole for å styrke utvikling av praksisnær kompetanse, sier Stein Erik Ohna, som er professor i spesialpedagogikk ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) ved UiS.

Samarbeid mellom enheter er avgjørende

Som en del av SUKIP forsker Ohna spesifikt på samarbeidet mellom en barnehage i Randaberg, det tilhørende PPT-kontoret og Styrket barnehage i et delprosjekt som har fått arbeidstittelen (Re)connecting Communities. I samarbeid med PPT har barnehagen beskrevet hva som skal være fokus for innovasjonsprosjektet, der det overordnede målet er at alle barn skal oppleve inkludering og tilhørighet i barnehagehverdagen.

– For å oppnå dette er det viktig at personalet i barnehagen, PPT, Styret barnehage og forskere i fellesskap utvikler lokal kunnskap om hva som bidrar til inkluderende praksiser, forteller Ohna.

– På et lokalt nivå kan dette bidra til å løfte samarbeidet mellom barnehagen, kommunens spesialpedagogiske fagmiljøer og fagmiljøet på universitetet.

Helt konkret fokuserer (Re) connecting Communitiespå dialogen mellom barnehagen og PPT om hva som rører seg i barnehagen og hvordan en kan bruke PPT i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling og veiledning av personalet.

Forbedret praksisnær kompetanse

Kjernen i prosjektet er knyttet til en syklus av månedsmøter og etterfølgende avdelingsmøter hvor barnehagepersonell, PPT-rådgiver og leder for Styrket barnehage i kommunen deltar. På hvert møte presenterer de pedagogiske lederne en hverdagssituasjon, pedagogiske aktivitet eller en spesiell utfordring som danner grunnlag for drøfting i gruppen. På denne måten får barnehagepersonalet en arena for å utveksle informasjon som kan legge grunnlaget for en felles forståelse for inkluderende praksiser, samtidig som PPT-rådgivere får en bedre forståelse av hverdagen og spesielle utfordringer i barnehagen som kan bidra til å utvikle deres praksisnære kompetanse og styrke kvaliteten på sakkyndige vurderinger.

- Ved å beskrive og analysere arbeidet omkring samarbeidsmøtene og hva som synes å styrke barnas deltakelse i lek og organiserte aktiviteter, er målet å synliggjøre kompetansen til personalet i barnehagen. Utvikling av inkluderende praksiser i barnehagen forutsetter et felles engasjement fra barnehagen, PPT og Styrket barnehage, sier Ohna.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, NLA Høgskolen og Statped, samt Randaberg og Bergen kommune. En skole og en barnehage fra hver av de to kommunene deltar sammen med det tilhørende PPT-kontoret.

Teskt: Linn Skjei Bjørnsen

Digitalt bibliotek med barnebøker blir tilgjengelig for alle

Rundt 30 prosent av barn i norske hjem blir sjelden eller aldri lest for hjemme, selv om barna ofte ber om å bli lest fo...

Sprell: Det digitale biblioteket

I denne fagfilmen kan du lære mer om hvordan du kan bruke digitale bildebøker i barnehagen.

Utforsker algoritmisk lek i den nordiske barnehagen

Forskere fra Sverige og Danmark besøkte nylig Stavanger og FILIORUM i forbindelse med forskningsprosjektet "Computationa...

Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter

Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...

100 GLADE dager: Kunstneriske opplevelser for barnehagebarn

Barnehageprosjektet 100 GLADE dager tar sikte på å gi barnehagebarn i Stavanger en unik mulighet til å utforske kunst og...

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...

Læring for livet

Læring for livet er en TV-satsning fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. I sendingene setter vi søkelys på ...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Sjenerte barn og deres trivsel i barnehagen

Det kan være ekstra utfordrende for sjenerte barn å begynne i barnehagen. For å støtte og hjelpe dem til å trives best m...

Skandinavisk barnehageforskning: Forskere fra Danmark, Sverige og Norge kommenterer årets rapport

Den nye NB-ECEC-rapporten omhandler barnehageforskning i Skandinavia publisert i 2021. Kartleggingen viser at antall pub...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Forskningsprosjekt skal bidra til innsikt i hvordan vi kan forberede barnehager på framtidige pandemier

Forskningsprosjektet EXPECT har som mål å utvikle kunnskap om erfaringene og konsekvensene av koronapandemien, slik at n...

Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...

Har utviklet praksissimulator for kommende barnehagelærere

Praksis er en avgjørende del av barnehagelærerutdanningen, men uforutsette hendelser, som en pandemi, kan resultere i at...

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Kapasitetsbygging i barnehagen

Å bygge kapasitet i personalgruppen er en forutsetning for å skape god kvalitet i en barnehage. Ledere som fokuserer på ...

FILIORUM-forskere del av nytt nordisk forskningssamarbeid

FILIORUM blir en sentral partner i et nytt prosjekt som skal gi kunnskap om hvilke barnehagepraksiser som bidrar til høy...

Å oppdage at barnehagebarn strever med språket, er ikke nok for å sikre dem god hjelp

Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartlegg...