Vi er stolte over å ha med oss noen av Europas fremste forskere på barnehagefeltet som hovedforedragsholdere under årets barnehageforskningskonferanse.
22. oktober går startskuddet for Norsk Barnehageforskningskonferanse 2025, og vi kan allerede nå presentere titler og abstrakt for årets hovedforedrag. Jenni Salminen, Wilfried Smidt, Thomas Moser og Eivind Aadland er alle internasjonalt anerkjente for sin forskning og vil gi spennende og viktige foredrag relatert til årets tema: sammen om og for kvalitet i barnehagen.
Hvordan kan vi bygge et godt grunnlag for de yngste barna i barnehagen?
Jenni Salminen er postdoktor (PhD, dosent) ved Fakultet for utdanning og psykologi ved Universitetet i Jyväskylä, Finland. Hun forsker på lærer-barn-interaksjoner i barnehagen og hvordan disse påvirker barns læring og trivsel. For tiden jobber hun med flere internasjonale forskningsprosjekter, blant annet det ERC-finansierte EarlyMath.
I sitt foredrag Building foundations for the future: The quality of educator-child interactions in ECEC for under-three-year-olds vil Salminen belyse viktigheten av samspillet mellom ansatte og de yngste barna i barnehagen. Selv om kvalitet i barnehagetilbudet for de under tre år har fått økt oppmerksomhet internasjonalt, er forskning på dette området fortsatt begrenset. Salminen vil presentere nyere studier som undersøker hvordan kvaliteten på samspillet i småbarnsgrupper påvirker barns læring, utvikling og trivsel. Hun vil også diskutere hva disse funnene betyr for barnehagens pedagogiske praksis og hvordan de kan bidra til å skape et bedre grunnlag for barnas fremtidige utvikling.
Hjemmelæringsmiljøet – en nøkkel til barns utvikling?
Wilfried Smidt er professor i utdanning med hovedfokus på barnehage ved Universitetet i Innsbruck, Østerrike, og professor II ved FILIORUM – Senter for barnehageforskning. Han forsker blant annet på barnehagelærerutdanning, utdanningskvalitet i barnehagen og tidlige leseferdigheter.
I sitt foredrag The Home Learning Environment – Conceptualization, Predictors and Relations with Children’s Competence Development vil Smidt undersøke hvordan hjemmelæringsmiljøet (HLE) påvirker barns utvikling. HLE handler om samspillet mellom foreldre og barn, hvilke læringsaktiviteter som skjer hjemme, tilgang til pedagogiske materialer og hvordan kulturelle praksiser integreres i hverdagen. Smidt vil diskutere hvilke teoretiske perspektiver som kan brukes for å forstå HLE, hva som påvirker kvaliteten på hjemmelæringsmiljøet, og hvordan det henger sammen med barns kompetanseutvikling. Han vil også trekke frem implikasjoner for videre forskning innen barnehagefeltet.
Hva mener barna selv om barnehagekvalitet?
Thomas Moser er professor i barnehageforskning ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og en del av FILIORUMs lederteam. Han har lang erfaring med forskning på barnehagekvalitet, profesjonsutvikling, barns trivsel og læring.
I sitt foredrag Kvalitet i barnehagen – de «andres» perspektiver og hva barn selv mener og ønsker vil Moser utforske hvordan ulike aktører – som politikere, forskere, foreldre og barnehageansatte – definerer barnehagekvalitet. Han vil rette et særlig blikk mot barnas egne perspektiver: I hvor stor grad blir barnas stemmer hørt i forskningen og den politiske debatten om barnehagens innhold og kvalitet? Moser vil presentere funn fra nyere forskningsoversikter og fra sin egen pågående forskning om barns trivsel i barnehagen. Avslutningsvis reflekterer han over hvordan barns meninger kan og bør tas med i diskusjonen om barnehagens samfunnsoppdrag og i et rettighetsperspektiv.
Hvordan kan vi skape mer bevegelse, lek og utforsking i barnehagen?
Eivind Aadland er professor ved Høgskulen på Vestlandet og leder forskergruppen for fysisk aktivitet og folkehelse. Han forsker på hvordan fysisk aktivitet påvirker barns helse, utvikling og trivsel, og leder flere store forskningsprosjekter om bevegelse i barnehagen.
I sitt foredrag Samskaping av kvalitet i bevegelse, leik og utforsking i intervensjonsforsking vil Aadland belyse hvordan barnehager kan tilrettelegge for mer fysisk aktivitet, lek og utforsking i hverdagen. Økende inaktivitet blant barn og en stadig sterkere skolifisering av barnehagen utfordrer barns naturlige behov for bevegelse. I prosjektet MoveEarly samarbeider forskere med 20 barnehager for å utvikle og evaluere en praksis hvor fysisk aktivitet integreres på barnehagens egne premisser. Gjennom kompetanseutvikling for ansatte og en fleksibel tilnærming til implementering, undersøkes hvordan en slik tilnærming kan fremme barns utvikling, læring og trivsel. Aadland vil presentere hvordan prosjektet gjennomføres og diskutere hvilke bærekraftige løsninger som kan bidra til en mer aktiv barnehagehverdag.
Abstrakter for hovedforedrag, Norsk barnehageforskningskonferanse 2025:
Building foundations for the future: The quality of educator-child interactions in ECEC for under-three-year-olds - Jenni Salminen
Increasing the quality of early childhood education and care (ECEC) for under-three-year-olds has become an area of interest at global and national levels (OECD, 2020). The mission has been driven by the notion of the importance of the first three years of life for life in the future: Investments made to increase the quality of ECEC for the youngest are likely to have lasting benefits on children’s concurrent and later development. Particularly the interaction between ECEC educators and children has been recognized as a central characteristic of quality, because it is directly experienced by the children in their daily life in ECEC. Although research concerning the quality of educator-child interaction in ECEC has rapidly accumulated, research conducted amongst the under-three-year-olds has remained in the marginal. In my talk, I will focus on recent studies that have aimed to understand the quality of educator-child interaction in the ECEC classrooms for under-three-year-olds and their relations to children’s learning, development and wellbeing. The pedagogical and educational relevance of the findings will be discussed.
The Home Learning Environment – Conceptualization, Predictors and Relations with Children’s Competence Development - Wilfried Smidt
In Early Childhood Education and Care (ECEC), the Home Learning Environment (HLE), plays a crucial role for the development of children’s competencies. HLE can be viewed as a microsystem characterized by patterns of activities and interactions between parents and their children. These activities and interactions vary depending on the characteristics of the parents and children involved, as well as more distant factors. HLE also includes the provision of educational materials as well as the practice of cultural events. The speech covers four main areas. First, the speech will illustrate which theories may be applied to conceptualize HLE. Second, research findings on the prediction of HLE will be outlined. Third, research findings on relations between HLE and the development of children’s competencies will be explicated. Fourth, conclusions and implications for future research in ECEC will be formulated.
Kvalitet i barnehagen – de «andres» perspektiver og hva barn selv mener og ønsker - Thomas Moser
Barnehagekvalitet har over lang tid vært et høyaktuelt tema som diskuteres innen ulike områder i samfunnet, som utdannings-, helse-, arbeidsmarkeds-, familie- og likestillingspolitikk, samt i ulike akademiske disipliner. Barnehagekvaliteten er gjenstand for forskning og inngår i profesjonsutdanninger og profesjonsutvikling. Foreldreperspektiver og perspektiver fra ulike profesjonsgrupper som arbeider med de yngste barna viser både likheter og forskjeller når det gjelder hva som oppfattes som en god barnehage. Ulike etiske, (profesjons-)faglige og vitenskapelige tilnærminger preger kvalitetsforståelsen, blant annet diskusjonen om hva en god barnehage er, hva den skal være og for hvem. Det vil vektlegges ulike kvalitetsaspekter i diskusjonen, avhengig av om diskusjonen føres i storsamfunnet (økonomi, arbeidsmarked, produktivitet, inkludering, likestillingskrav) eller om det diskuteres ulike familiekonstellasjoner, barnehagen som arbeidsplass for et stort antall ansatte, som en betydningsfull arena for enkeltbarn og barnefellesskap eller for barn her og nå eller for deres fremtid.
I dag finner man bokstavelig talt hundrevis av internasjonale litteraturoversikter og metaanalyser som tar opp temaet barnehagekvalitet og som inkluderer (igjen bokstavelig talt) tusenvis av primærstudier. Med utgangspunkt i noen av de nyeste forskningsoversiktene vil jeg undersøke i hvilken grad og på hvilken måte barnas perspektiver (deres stemmer og meninger) inngår i disse studiene, og dermed i hvilken grad denne primære målgruppen for et pedagogisk og omsorgstilbud selv for mulighet til å bidra til kvalitetsforståelsen. Spørsmålet som forsøkes besvart er altså i hvilken grad den akademiske og politiske diskusjonen om barnehagekvalitet reflekterer barns opplevelser, forventninger og meninger. Jeg vil delvis knytte dette til vår pågående forskning om barns trivsel i barnehagen og trekke inn kunnskap fra studier der barn selv er kilder og på ulike måter gir uttrykk for deres egen forståelse av hva en god barnehage er.
Avslutningsvis reflekteres det over i hvilken grad og på hvilken måte barns forståelse kan og bør tas hensyn til, når kvalitet diskuteres innenfor det brede samfunnsoppdraget barnehagen har samt et rettighetsperspektiv.
Samskaping av kvalitet i bevegelse, leik og utforsking i intervensjonsforsking - Eivind Aadland
Tidleg innsats er viktig for å fremme sosial likskap, barn sine framtidige moglegheiter og eit berekraftig samfunn. Skulifisering av barnehagen og auka inaktivitet hjå barn er to uheldige trendar som ikkje er til det beste for barna. Desse trendane hemmar barn sine naturlege behov for bevegelse, leik og utforsking. Gjennom tverrfagleg intervensjonsforsking vil me i «Move-play-explore in Early Childhood Education» (MoveEarly)-prosjektet, som nyttar eit klyngerandomisert design, fremme bevegelse, leik og utforsking i barnehagen og undersøke korleis dette kan bidra til å løyse nøkkelutfordringar knytt til barns utvikling, læring og trivsel. Slike studiar er ofte særs standardiserte, med lite rom for tilpassing til barnehagane sine behov. Intervensjonsstudiar kan og bør truleg ha ei fleksibel tilnærming for å imøtekomme kvar enkelt barnehage sin kontekst på ein optimal måte. Intervensjonar må difor utviklast i tett samarbeid med barnehagar og andre aktørar. Gjennom samskaping med 20 barnehagar har me utvikla løysingar for kompetanseutvikling og støtte for utviklingsarbeid for barnehagetilsette som utgangspunkt for utvikling og evaluering av ein pedagogisk praksis med fokus på bevegelse, leik og utforsking. Tilsette i barnehagar i intervensjonsgruppa gjennomfører kompetanseutvikling (valfritt 15 studiepoeng) og utviklingsarbeid over 18 månadar. Me har utvikla prinsipp for bevegelse, leik og utforsking som barnehagane vil søke å innarbeide, på sin måte, i sin pedagogisk praksis i denne perioden. Prosjektet gjennomførast i barnehagar i Vestland frå 2024 til 2026. Me gjennomfører effektevaluering for å undersøke korleis intervensjonen påverkar barn si heilskaplege utvikling og prosessevaluering av intervensjonen for å lære meir om kompetansebehov hjå tilsette og korleis dei forstår og utviklar sin praksis. Me håpar ei brei evaluering med bruk av ulike kvantitative og kvalitative metodar gir rik kunnskap om berekraftige løysingar for utvikling av barnehagen sin pedagogiske praksis og barn si heilskaplege utvikling.