Skal kartlegge utfordringer og muligheter i rekrutteringen til barnehagelæreryrket

Forskningsprosjektet "Barnehagelærere – yrkesgruppen som igjen begynte å slutte" tar sikte på å gi et solid kunnskapsgrunnlag som kan bidra til hensiktsmessige og effektive tiltak for å beholde de ansatte i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Mannlig barnehagelærer hjelper barn med kjeledress utenfor barnehage
Foto: Elisabeth Tønnessen

Det har de siste årene vært en stadig økende bekymring knyttet til rekruttering av barnehagelærere og frafall fra yrket. Regjeringen har satt som mål at minst 60 prosent av de ansatte i norske barnehager skal være barnehagelærere, og at 25 prosent skal ha fagarbeiderutdanning. Samtidig er det ønske om at flere barnehageansatte skal ha utdanning på masternivå.

Nå skal barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger (UiS) og OsloMet undersøke rekruttering, frafall og kompetanseutvikling blant barnehagelærere og barnehageansatte i Norge.

Professor Thomas Moser ved Læringsmiljøsenteret på UiS, som er prosjektleder for de nye forskningsprosjektet understreker viktigheten av mer pålitelige data for å kunne oppnå disse målene.

–  Vi vet at det er et stort behov for flere kvalifiserte barnehagelærere, men etter 2012 har vi ikke hatt gode nok data til å følge utviklingen over tid. Vi ønsker å få fram aktuelle og pålitelige tall om de barnehageansattes utdanning og kompetanse, samt rekrutteringen til og frafallet fra yrket, sier Moser.

Skal gi innsikt i barnehageansattes karrierevalg

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og OsloMet, og prosjektgruppa består i tillegg til Moser av Lars Gulbrandsen, forsker 1 ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA (OsloMet), Olav Kasin, førstelektor ved institutt for barnehagelærerutdanning (OsloMet) og Joakim Evensen Hansen, førsteamanuensis ved Lesesenteret (UiS).

Studien baserer seg på registerdata fra perioden 2012 til 2023 og vil gi en detaljert analyse av utviklingen i barnehagesektoren. Dataene vil hentes fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Prosjektet vil også kontrollere registerdata opp mot utdanningsinstitusjonenes egne rapporteringer for å sikre best mulig kvalitet på analysene.

– Målet er at forskningen skal bidra til å konkretisere potensialet av barnehagelærere som finnes i samfunnet. Vi skal blant annet kartlegge hvem av dem med barnehagelærerutdanning som velger å jobbe i barnehagen - hvem blir værende og hvem slutter? Vi vil også se på videreutdanning, både hva slags utdanning ansatte har tatt og hvilke konsekvenser dette har hatt for deres yrkesvalg og yrkesdeltakelse, samt hvor mange barnehagelærere som har tatt eller påbegynt en masterutdanning etter 2012, og hvor denne utdanningen har ført dem videre, forteller Moser.

Synkende søkertall og økt frafall

De siste årene har antallet søkere til barnehagelærerutdanningen falt betydelig. Fra et toppår i 2019 med rundt 4500 søkere, sank antallet til 2557 i 2024. Dette har ført til en situasjon der det nå er flere studieplasser enn antall søkere.

– Vi ser en tydelig trend der færre unge velger barnehagelæreryrket. Samtidig har vi indikasjoner på at mange som allerede jobber i barnehage vurderer å slutte. Dette skaper en dobbel utfordring for sektoren, forklarer Moser.

En undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i Oslo viser at nesten 40 prosent av pedagogiske ledere kun ser for seg å jobbe i barnehage i ett til tre år til. Dette tyder på at problemene med frafall ikke bare skyldes naturlig pensjon, men trolig også arbeidsvilkår som lav bemanning og lønnsnivå.

Betydningen av sosial bakgrunn og tidligere erfaring

Prosjektet vil også se nærmere på hvordan sosial bakgrunn og tidligere erfaring med arbeid i barnehage påvirker jobbstabilitet og yrkesvalg. Tidligere analyser viser at det fram mot 2012 skjedde en endring i rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen. Stadig flere studenter kom fra familier hvor foreldrene ikke hadde høyere utdanning. Studien vil undersøke om denne trenden har fortsatt etter 2012, og hvordan dette påvirker stabiliteten i yrket.

Videre er det interessant å se på hvilken rolle tidligere erfaring fra barnehage har for yrkesvalg og yrkesdeltakelse.

– Vi vet at mange av de som begynner på barnehagelærerutdanningen har jobbet i barnehage tidligere. Vi vil finne ut om denne erfaringen gjør dem mer tilbøyelige til å forbli i yrket, sier Moser.

Et solid kunnskapsgrunnlag for fremtidens barnehagepolitikk

Forskerne håper at prosjektet vil gi et bedre grunnlag for å utforme tiltak som kan bidra til å øke rekrutteringen av barnehagelærere og beholde flere i yrket.

– For å kunne oppfylle regjeringens ambisiøse mål for barnehagesektoren, trenger vi pålitelige data og innsikt i hva som faktisk skjer i feltet. Dette prosjektet vil gi oss nettopp det, avslutter Moser.