Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Mange barn med behov for særskilt tilrettelegging opplever å ikke få hjelpen de trenger. Stortingsmelding 6 «Tett på» om inkluderende praksis, viser at det er store kvalitetsforskjeller i både barnehagen og skolen, og mange barn og unge som har behov for oppfølging.

– Ofte har foreldre, barn og skole ulik opplevelse av tiltak og oppfølging. Samtidig vet vi at det å bygge gjensidig tillit med foreldre som har barn med særskilte læringsbehov i barnehagen og i skolen - og særlig i overgangsfasen fra barnehage og skole – har stor betydning, sier Solveig Roth ved Læringsmiljøsenteret.

Så behovet for mer forskning

Likevel finnes det få studier på dette i norsk kontekst, og forskerne har derfor sett et behov for mer forskning på elever med særskilte læringsbehov og deres foreldres opplevelse av egen situasjon.

– Det kan bidra til tidlig innsats ved å undersøke hva som kan oppleves som utfordringer, sårbarheter og risikoforhold – og på den måten kunne belyse hva som kan være hensiktsmessige tiltak så tidlig som mulig for å forebygge en uheldig utvikling, sier Roth.

Sammen med kolleger ved Læringsmiljøsenteret skal hun undersøke hvordan barn og unge i barnehage og skole og deres foreldre opplever egen situasjon – sett innenfra. Det nye prosjektet har fått navnet «inkluderende praksis sett innenfra – Foreldre/omsorgspersoner og barns selvforståelse, erfaringer og refleksjoner om egne muligheter eller begrensninger i overgangsfaser i utdanningsløpet».

– Målet er å finne ut hva de tenker om egne muligheter eller begrensinger ved overganger i utdanningsløpet, sier prosjektleder Solveig Roth.

– Må lytte til barn og unge

Denne studien gir muligheter for å drøfte opplevd inkluderende praksis, men også det som oppleves som ikke-inkluderende praksis, forklarer Roth.

– For å vite noe sikkert om reell inkludering og om det skjer i praksis, er det nødvendig å lytte til barn og unges egen stemme. Den helse- og utviklingsfremmende effekten av inkludering oppnås først når de det gjelder erfarer at de faktisk er inkludert, sier Roth.

Hun forteller at tidligere forskning på foreldre til barn med utfordringer eller foreldre i en vanskelig livssituasjon, viser at mange av dem opplever det som vanskelig å komme i posisjon til å fortelle om hvordan barnet faktisk har det.

– Det kan i flere tilfeller være krevende og komplekse saker folk står i, og det trengs mer kompetanse om hvordan vi kan få til bedre overgangssituasjoner for barn og unge der foreldre opplever seg hørt og forstått, sier Roth.

Vil forstå elevene – og se det «innenfra»

Studien skal etter planen starte opp i år, og gå over tre år. Studien er delt opp i to delstudier. I den ene delen skal forskerne ha søkelys på foreldre til barn med særskilte utfordringer eller som har vedtak om spesialundervisning sin selvforståelse og foreldreposisjonering i overgang fra barnehage til skole. Målet er å bedre forstå hvordan foreldre selv erfarer, reflekterer om og forstår seg selv i foreldrerollen, sine muligheter og begrensinger i overgangen fra barnehage til skole. Her skal også Janne Støen fra Læringsmiljøsenteret bidra inn i prosjektet.

I den andre delen er søkelyset på ungdom i 10. klasse sin selvforståelse og elevposisjonering i overgangen fra ungdomsskole og over i videregående skole, og ungdommenes tanker om framtiden. I denne delen av prosjektet vil Kari Gusfre og Elin Vangsnes fra Læringsmiljøsenteret ha viktige roller.

– Målet med studien er å bruke kunnskapen og erfaringene til å forstå elevene «innenfra», lytte til deres stemme, slik at skolen bedre kan støtte elevene i overgangsfasen fra ungdomsskole til VGS. I tillegg til å lytte til foreldrene og deres erfaringer slik at barnehage og skole bedre kan støtte foreldre og barn i samarbeidet når det kommer til overgangsfaser i utdanningsløpet, forklarer Roth.

Ønsker et større forskningsprosjekt

Skolene forskerne har henvendt seg til er skoler som allerede har vært med i utviklingsprosjektet «Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» i partnerskap med Læringsmiljøsenteret, som handler om å styrke inkludering i skolen.

– I første omgang har vi planlagt å skrive en vitenskapelig publikasjon om resultatene fra denne studien samt en artikkel rettet mot ansatte i utdanningssystemet. Det kan også bli snakk om en fagbok rettet mot lærere og andre som jobber i skolen, og på sikt håper vi at denne studien kan frembringe et større forskningsprosjekt på dette temaet, sier Roth.

Tekst: Maria Gilje Strand
Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS