Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort å få være med i et av Norges største forskningsprosjekt på videregående skole, sier Hilde Meringdal.
INTERACT handler om samhandlingen mellom lærer og elev. I prosjektet får lærere muligheten til å videreutvikle egen kompetanse innenfor lærer-elev-interaksjoner som igjen kan øke engasjement og læring hos elevene.
Forskningsprosjektet startet opp i juni 2021, og skal være ferdig i 2025. Det er Møre og Romsdal fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune og Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) som samarbeider om INTERACT-prosjektet, som blir finansiert av Forskningsrådet.
Stort å få være part i prosjektet
Rådgiver og prosjektansvarlig for INTERACT fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Hilde Meringdal, synes det er spennende å delta i prosjektet. Hun håper at det kan gi noen interessante funn som kan gi lærerne enda mer i «verktøykassa» i samspill med elevene for å skape engasjement og lærelyst i skolen.
– Det at flere skoler i Møre og Romsdal får være part i et av Norges største forskningsprosjekt på videregående skole, er stort, og et slikt prosjekt kan være med på å utvikle metodikk i klasserommet for å oppnå økt lærelyst i skolen. Det er viktig at praksisfeltet gjennom forskning får mulighet til å være med på å utvikle skolen framover, sier Meringdal som får støtte av Elise Breivik i Rogaland fylkeskommune:
– Det er en unik mulighet til å bli med i et stort nasjonalt forskningsprosjekt, og det har tidligere vært lite forskning på videregående skole i Norge. Det er alltid mulig å lære mer om hvilke faktorer som gir gode relasjoner og påvirker elevenes læringsmiljø, sier Breivik, som er prosjektansvarlig for INTERACT fra Rogaland fylkeskommune.
Oppstartsseminar for lærerne
Totalt 12 videregående skoler skal delta i prosjektet – 5 av de fra Møre og Romsdal og 7 fra Rogaland (se egen faktaboks med navnene på de ulike skolene). Totalt er 100 lærere med i prosjektet, der 50 av dem er i en tiltaksgruppe og de resterende 50 i en sammenligningsgruppe.
Torsdag 22. september ble det arrangert et oppstartsseminar for de 50 lærerne i tiltaksgruppa fra de ulike skolene. Seminaret ble ledet av Randi Myklebust Sølvik og Grete S. Vaaland fra Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. På grunn av streiken, kunne ikke alle lærerne i tiltaksgruppa delta på seminaret, men de vil få delta på samme opplegg ved en senere anledning.
På oppstartsseminaret fikk lærerne innblikk i hva som foregå i prosjektet fremover, men også en innføring i det teoretiske rammeverket som prosjektet bygger på kalt Teaching trough Interactions (TTI). I tillegg ble det orientert om ressursbanken for tiltaksgruppa, og hvilke ressurser lærerne som er tilgjengeliggjort for denne gruppa.
– De fleste lærerne har hatt individuelle oppstartssamtaler med sine utnevnte «coacher». Nå har de opprettet kontakt, og er klare til å starte det faglige samarbeidet, forteller Vaaland.
Skal filme undervisningen
I tiden fremover skal lærerne i prosjektet filme undervisningen i sitt eget klasserom. De vil videre ha individuelle samtaler med sin coach gjennom 7 ulike møter. Det er totalt 10 coacher i prosjektet, som alle er CLASS-sertifiserte og trent opp i hvilke «briller» de skal ha på, og hva de skal se etter av klasseromsinteraksjoner i undervisningssituasjonene.
Det å skulle filme seg selv i klasserommet, var et tema mange lærere var opptatt av da de skulle bestemme seg for å være med i prosjektet, forklarer Grete S. Vaaland.
– Mange tenkte nok at det kunne bli litt ubehagelig og skremmende å skulle slippe et kamera tett på inn i undervisningen, men våre erfaringer fra lignende prosjekt samt fra pilotprosjektet, er at de fleste glemmer kameraet veldig fort. Også elevene gav tilbakemeldinger på at det ble fort glemt, sier hun.
Observerte norske klasserom
Prosjektet bygger videre på kunnskap og erfaring gjort i CIESL-prosjektet, der norske klasserom ble observert over tid.
– Resultatene fra dette prosjektet viste at selv om norske lærere er gode på mange typer interaksjoner i klasserommet, var det store forskjeller fra klasserom til klasserom. Det tydeliggjorde behovet for støtte til profesjonell utvikling av lærere med utgangspunkt i praksis. Den store variasjonen henger sammen med elevenes utbytte av undervisningen, men også lærerens trivsel, sier Vaaland og forklarer:
– I INTERACT vil lærerne som deltar i prosjektet få en coach eller «personlig trener» nærmest, og sammen skal de to ha individuelle samtaler og gå igjennom ulike klasseromssituasjoner og sammen finne ut sterke sider ved lærerens praksis og samtale om hvordan denne praksisen kan utvides i frekvens, varighet og dybde, forteller hun.
Skal styrke lærer-elevinteraksjonen
Målet med INTERACT-prosjektet er å utvikle og evaluere et nettbasert kompetanseutviklingstiltak for lærere som kan bidra til å styrke lærer-elevinteraksjonen i videregående opplæring.
– Målet med dette er at man på sikt blant annet kan si noe om tiltaket faktisk har ført til et bedre læringsutbytte for elevene, sier Vaaland.
Les mer om forskningsprosjektet INTERACT
Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Marie von Krogh/INTERACT
Disse skolene er med i INTERACT:
- Atlanten VGS
- Sykkylven VGS
- Romsdal VGS
- Rauma VGS
- Gjermundnes VGS
- Akademiet VGS
- Bryne VGS
- Dalane VGS
- Gand VGS
- Karmsund VGS
- Strand VGS
- Stavanger Katedralskole
- INTERACT får lærere muligheten til å videreutvikle kunnskap innenfor lærer-elev-interaksjoner som igjen kan øke engasjement og læring hos elevene
- Utviklingsprosessen strekker seg over ett skoleår, der læreren med to-tre ukers mellomrom gjør videoopptak fra undervisningssituasjoner, har dialog med coachen og legger planer for videre arbeid i eget klasserom.
- Tiltaket strekker seg over ett skoleår og innebærer videobaserte profesjonelle samtaler mellom lærer og coach, workshops, webinar og nettressurser.
- Emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte er tre sentrale kompetanseområder og omdreiningspunkt for forskningsprosjektet. Alle kompetanseområdene i INTERACT har det til felles at de er valgt med utgangpunkt i uttrykte behov fra lærere i videregående opplæring, samt internasjonal forsking om lærer-elevinteraksjoner og elevengasjement. Særlig vekt er lagt på delen som omhandler læringsstøtte.
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Les flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret:
– En stor heder å bli æresdoktor ved UiS
Professor Robert C. Pianta er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger. Pianta vil formelt bli utnevnt ved U...
– Det er ikkje noko poeng i drive med barnehageforsking om ikkje resultata når ut til ungane!
Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.
Venter storinnrykk fra hele verden neste år
11.–13. juni 2025 er Læringsmiljøsenteret vertskap for World Anti-Bullying forum, som er verdens største konferanse om m...
– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...
Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...
Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...
Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...
Mer lek for de yngste elevene på skolen
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...
Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...
Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...
– Emosjonsregulering er avgjørende for læring
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...