– Endelig skjer det

Utstillingen er en del av forskningsprosjektet «Caring Futures: Utvikling av omsorgsetikk for teknologimediert omsorg» ved Avdeling for omsorg og etikk ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det er finansiert av Norges forskningsråd (RCN). Prosjektet tar for seg omsorgsetikk i en tid med endring av helse-, omsorgs- og velferdspolitikk, tjenester og praksis.
– Dette har vært en veldig kjekk prosess. Med denne åpningen materialiserer alt arbeidet seg. Det har vært veldig lærerikt for meg å samarbeide med Hege om utstillingen, sier Ingvil Hellstrand, som er førsteamanuensis og forsker i prosjektet.

Forholdet mellom teknologi og omsorg

Hellstrand har vært med å utvikle ideen om å inkludere en kunstutstilling som en del av prosjektet. I dag er hun særlig glad for det, ettersom det er en måte å nå ut til publikum, samfunnet og andre grupper av forskere enn de som jobber i akademia. Utgangspunktet til Caring Futures-prosjektet er at selv om det er mye snakk om etikk i regjeringens handlingsplaner, er det veldig lite detaljer om hva den etikken egentlig handler om.
– Vi vet for lite om hva teknologi i omsorg gjør med våre relasjoner, og vi trenger mer kunnskap og mer omsorgsetisk tenkning rundt det. Vi håper prosjektet setter agendaen, sier Hellstrand videre.
Hvilke hovedlinjer er det i tilbakemeldinger dere fått fra aktører som er berørt av teknologibruk i omsorg?
– Et hovedinntrykk så langt er at de mangler et større søkelys på hva som står på spill i disse relasjonene. Aktørene etterspør mer informasjon og flere rom for å reflektere over hva bruk av teknologi i omsorg gjør med deres egen praksis, svarer UiS-forskeren.

Samfunnsrelevante spørsmål belyst gjennom kunst

Hege Tapio sa i åpningstalen sin at utstillingen er en glimrende anledning til å vise nettopp hvordan en kunstner bruker sin kompetanse og sitt fagfelt til å se på problematikken mellom helse og teknologi ut ifra et kunstnerisk perspektiv. Utenom hennes rolle som kurator for utstillingen er hun både kunstner og stipendiat ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet.

–Vi lagde i 2021 en «open call» der vi fortrinnsvis så etter kunstnere fra de nordiske landene. Hele 25 kunstnere meldte sin interesse, men kun syv av disse ble valgt. I tillegg inviterte vi en kunstner på eget initiativ, sier Tapio.

Hun mener utstillingen tar opp spørsmål som er samfunnsrelevante og at det er et tema som engasjerer folk. Dette underbygges med at alle har et forhold til det å trenge omsorg og til det å bli gammel og syk.

På en vegg utenfor kunstutstillingen oppfordres de besøkende til å formulere sine tanker, refleksjoner og spørsmål som de sitter igjen med. Disse henges deretter opp på veggen, og skal brukes som data i den videre forskningen.

– Jeg synes det er helt fantastisk at publikum får muligheten til å bidra på denne måten. Slike former for spekulative og kritiske design som jeg lager skal engasjere folk og få dem til å stille spørsmål. Det er ganske sjeldent at en faktisk har dette tilbudet i forbindelse med en kunstutstilling, sier Emilia Tikka, som er en av utstillerne til kunstutstillingen.

Poetisk, filosofisk-spekulativt scenario

Verket hennes «ÆON - TRAJECTORIES OF LONGEVITY AND CRISPR” har elleve fotografier, og er en spekulativ fortelling om et par som i nær fremtid har tatt motsatte beslutninger om å bruke teknologi. Da begge var 30 år gamle bestemte mannen seg for at han ville stoppe aldringsprosessen, mens kvinnen ønsket å fortsette sin naturlige utvikling. Den fotografiske fortellingen finner sted 60 år etter dette. Mannen ser drastisk yngre ut enn kvinnen, men de er samtidig like gamle.

– Jeg ønsker å stille spørsmål om teknologier som er i ferd med å komme, men som ikke er der ennå. Det er fortsatt rom for å diskutere hvorvidt de vil være ønskelige for samfunnet eller ikke, sier Tikka.

Dette er hennes første utstilling i Norge. Til tross for at det ga mersmak møtte hun på en del tollrelaterte utfordringer i forbindelse med å få med seg kunsten sin til Stavanger. To uker før åpningen sendte hun verket til Norge, men etter to uker i Belgia ble det sendt i retur.

– Også i Stavanger ble det holdt igjen i tollen noen dager, men dagen før dagen lyktes vi endelig med å frakte det til Sølvberget, sier kunstneren, som også for tiden er doktorgradskandidat ved Aalto-universitetet, School of Arts, Design and Architecture i Helsinki, Finland.

Oppfordrer medstudenter til å besøke utstillingen

Miriam Sbhatu var en av studentene ved Det helsevitenskapelige fakultet som fant veien til åpningen i Sølvberget Galleri. Hun tar en mastergrad i helsevitenskap, og synes utstillingen er både interessant og innsiktsvekkende. Sbhatu vet at teknologi kan være en stor hjelp på mange områder i helsesektoren, men påpeker samtidig at det kreves kritisk refleksjon før den iverksettes.

Hvorfor vil du oppfordre andre studenter til å dra hit?

– Å se noe visuelt vekker flere følelser og engasjement sammenlignet med å lese en artikkel. Når jeg ser på disse verkene får jeg mer tid til å faktisk sette i gang egne, personlige refleksjoner. Omsorgen blir skapt av våre sanseinntrykk. For at jeg skal bry meg om deg, må jeg føle medmenneskelighet for å gi deg omsorg, svarer hun.

Fornøyd med profileringen

Kristin Kavli Adriansen er avdelingsleder ved Avdeling for omsorg og etikk, og var også til stede under åpningen. Hun synes det er svært positivt at utstillingen bruker byrommet og lar dette komme ut som en form for formidling utenfor universitetet.

– Dette skjæringspunktet mellom velferdsteknologi, grunnlagstenkning, etikk, menneskesyn og alle de problemstillingene som reiser seg i kjølvannet er veldig spennende å løfte frem visuelt, sier Adriansen.

Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen