Sensorteknologi, datafangst og kunstig intelligens for tidlig å oppdage forverret helsetilstand

Temaet var: Hvordan kan vi bruke sensorteknologi, automatisk datafangst og kunstig intelligens til å hjelpe oss å tidlig oppdage forverret helsetilstand i helsetjenesten?

Hvor mange hjertestans kan forebygges?

Seminaret begynte med at Jo Kramer-Johansen, overlege og professor ved Oslo universitetssykehus, belyste forekomst og årsaker til hjertestans i sykehus. Mellom 1200-1400 personer blir forsøkt gjenopplivet i norske sykehus hvert år. 1/3 av hjertestansene skjer på vanlig sengepost. Pasientene er oftest innlagt på grunn av en hjertemedisinsk eller generell kirurgisk problemstilling.

Hvor mange av hjertestansene kan forebygges? Endrer pasientpopulasjonen seg? Hva med nybygg med fokus på enerom? Hva med fremtidig mangel på helsepersonell, og det faktum at stadig sykere pasientgrupper ligger på vanlig sengepost? Hvordan vil alt dette påvirke behovet for økt overvåking på sengepostene?

Mangler predikasjonsmodeller

Helsepersonell i sykehus er i dag opplært til å tidlig oppdage forverret helsetilstand. Det trenes på observasjoner, handlinger, risikovurdering og tydelig kommunikasjon til neste ledd. Til tross for god opplæring og klare rutiner så er ikke det nok, sa Therese Djärv, professor og overlege i indremedisin og akuttmedisin ved Karolinska Universitetssykehus og Karolinska Institutt. Vi mangler prediksjonsmodeller for hvem som rammes av hjertestans og nytten av gjennopplivingsforsøk.

Overlege og Ph.d. Anna Thoren som jobber med  kardiologi og klinisk fysiologi ved Danderyds sykehus og Karolinska Institutt, dro oss videre inn i tematikken ved å vise at forverret helsetilstand i sykehus ofte skjer uten at det oppdages. Det er lav sammenheng mellom anbefalt overvåkningsrate og hva som egentlig gjøres, noe som igjen fører til forsinket respons på klinisk forverring. Systemene for pasientovervåking er altså svært brukeravhengige.

Respirasjonsfrekvens er kroppens «brannalarm», og er den vitale markør som aller først alarmerer når noe er galt. Til tross for det er det også den vitale observasjonen som oftest blir neglisjert og glemt av helsepersonell. Anna stilte spørsmål om vi trenger å gjøre noe med systemene våre som skal bidra til bedre overvåkning og ivaretagelse av de inneliggende pasienter i sykehus? Kan sensorteknologi og kunstig intelligens være en del av løsningen?

Hva sa representantene fra sykehus, prehospital tjeneste og kommunehlesetjenesten?

Kenneth Austrått, avdelingssjef for Innovasjon ved Stavanger Universitetssjukehus, forteller om et sykehus i endring der ny bygningsmasse, en økende mangel på helsepersonell og en aldrende pasientpopulasjon vil kreve nye fremtidige løsninger. Løsningene må først og fremst være personellbesparende. Arbeidsprosesser må automatiseres og flere pasienter vil i fremtiden også måtte følges opp utenfor sykehusets fire vegger. Fremtidens sykehusdrift vil altså kreve løsninger for digital avstandsmonitorering.

Prehospitalt fagmiljø

Leder for Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS) i Helse Vest, Thomas Lindner, understreket for det prehospitale fagmiljøet viktigheten av å ha oversikt og rask allokering av ressurser. Han fremhevet at det er avgjørende å ha kontroll på tilgjengelige ressurser slik at de kan prioriteres til pasientene som har størst behov. Faktorer som trafikale forhold kan spille en viktig rolle i å sikre rask transport av kritisk syke pasienter.

Fagmiljøet etterlyser også bedre muligheter for digital samhandling, både med kollegaer i primærhelsetjenesten og med AMK-sentralen og akuttmottakene. I tillegg poengterte Lindner at skreddersydd kompetansetrening, basert på den enkeltes arbeids- og oppdragserfaring, er viktig for å sikre god kvalitet i tjenesten.

Kommunene samler aktivitetsdata

E-helse rådgiverne Ann Synnøve Jensen, Stavanger kommune, og Sturle J. Monstad, Tysvær kommune snakket om datafangst i kommunehelsetjenesten og mulighetene som ligger i dette. Kommunene samler allerede inn mye data gjennom velferdsteknologiske løsninger. Ved å automatisk sammenstille og analysere disse dataene vil det være mulig å avdekke endring av helsetilstand, og varsle helsetjenesten om behov for ny vurdering. I dag samles eksempelvis aktivitetsdata gjennom multisensoren RoomMate for å overvåke effekten av iverksatte tiltak som eksempelvis medisinering, og for å avdekke problemstillinger knyttet til uro. I fremtidens kommunehelsetjeneste er det derfor aktuelt å også fange data ved bruk av sensorikk for å tidlig oppdage forverret helsetilstand. Imidlertid er det da viktig å sørge for å definere den rette målgruppe og integrere løsninger sammen med det som allerede eksisterer.

Pasienter har større hjelpebehov

Mange beboere på sykehjem er langt sykere enn før og omtrent 90% har en kognitiv svikt. Kommunene erfarer at pasientene skrives ut tidligere fra sykehuset og har større hjelpebehov.  Sensorikk og databruk kan være med å fange opp endringer hos beboere som har vansker for å kommunisere. Kommunen etterlyser gode løsninger for å gi en stemme til beboere, der teknologi sammen med klinisk kompetanse kan følge opp sykdom og symptomer hos beboere i sykehjem.

Kommunene samarbeider i Digi Rogaland som er et regionalt samarbeid mellom 20 Rogalandskommuner og Rogaland fylkeskommune. Sammen skal regionens innbyggere få tilgang til gode digitale innbyggertjenester uavhengig av hvilken kommune man bor i. I Digi Rogaland jobber de sammen om å forberede en anskaffelse for fremtidens elektroniske pasient journal, noe som forhåpentligvis bedre kan integrere data fra beboere på sykehjem og i hjemmene.

Hva finnes av løsninger?

Skal vi samle data i helsetjenestene må det foregå på en sikker måte som ivaretar personvern og støtter helsepersonell i jobben deres. Lyse Tele ved seniorutvikler Torbjørn Nilsen fortalte om hvordan de jobber sammen med helseaktører for å skape sikre løsninger som ivaretar pasientens og helsetjenestens behov. Lyse jobber nå med å etablere en 5G IoT lab i HelseCampus Stavanger senteret slik at helsetjenestene kan utvikle sikre løsninger sammen med aktuelle leverandører for helsetjenesten og befolkningen i Sør-Rogaland.

Bruk av kunstig intelligens

Chief Medical Officer (CMO) og PhD Ole Kristian Forstrønen Thu fra det norske innovasjonsfirmaet Vitalthings viste til løsninger som allerede i dag kan tas i bruk for pasientmonitorering. Vitalthings har utviklet kontaktløse monitoreringsløsninger sammen med sluttbrukerne i sykehus og kommuner. Pasientmonitoreringen gir kontinuerlig overvåkning av pasientene og for å fange opp forverring av tilstanden overvåkes ikke minst pustefrekvens. Kontinuerlig overvåkning viser reduksjon i bruk av akutt team, behov for intensivbehandling, redusert risiko for død og reduksjon i gjennomsnittlig liggetid. Trenddata viser seg også å være bedre enn absolutte verdier og grenser som styrer våre beslutninger i dag.

Ståle Toften, Lead Research & Data Scientist Vitalthings, fortalte om hvordan KI kan brukes for å detektere klinisk forverring. KI brukes til å håndtere støyete data, forstå sammenheng i dataene, håndtere store datasett og/eller komplekse problemer for å skape bedre modeller. Vitalthings benytter i dag KI til å detektere blant annet hjerterate og for å forstå sammenheng mellom bevegelse, pust og søvnfaser, og ser et enormt potensial i å bruke KI på sin høykvalitets kontinuerlige datastrøm til å detektere og klassifisere klinisk forverring.

Intelligent sengestue

De trådløse monitoreringssystemene må settes sammen for å oppnå en såkalt «intelligent sengestue». Her hadde daglig leder Ulrik Rokkedal Therkildsen fra det danske firmaet Human bytes WARD CSS mulige løsninger. Ulrik viser oss hvordan den intelligente sengestue fungerer via en mobilapplikasjon som enkelt kan håndteres av helsepersonell. Den intelligente sengestue samler sammen alle data fra den kontinuerlige pasientovervåkningen for å kunne gi varsler til helsepersonell når det er behov for å reagere og hjelpe pasientene. KI benyttes også her for å filtrere irrelevante alarmer, slik at det kun er klinisk relevante alarmer som når personalet.  Løsningen fra WARD kan skaleres til bruk i såkalte «hjemmesykehus» og da i samarbeid med kommunehelsetjenesten, men under ansvaret til sykehuset.

Den flotte dagen ble avsluttet med gruppearbeid hvor alle aktørene og tilhørerne deltok. Vi belyste to pasientcase; en inneliggende pasient i sykehus og en pasient som skulle følges opp digitalt i hjemmesykehus. Vi jobbet med spørsmål som: Hva skal til for å få det til i tjenestene? Hvordan kan det understøtte oppgavedeling og kommunikasjon/samhandling mellom helsepersonell og avdelinger? Hvordan kan vi måle gevinster og effekter? Mange spennende synspunkt kom frem. Vi var alle enige om at pasienten må settes i sentrum, og at vi må sammen jobbe for å skape løsninger som gir trygghet, god samhandling og ivaretar pasientsikkerheten. Bruk av sensorteknologi og automatisk datafangst for å oppdage forverret helsetilstand er et fagområde hvor vi sammen må søke om innovasjons- og forskningsmidler for å kunne skape fremtidens helsetjeneste.