Eksoskjeletter kan redusere arbeidsbelastning for sykepleiere

I regi av forskningsprosjektet Caring Futures ved UiS ble det nylig holdt en workshop for masterstudenter i operasjonssykepleie med inviterte gjesteforelesere fra Universitetet i Tampere, Finland.

– Målet var at studentene skulle få mulighet til å lære mer om de pågående utfordringene med innføring av ny teknologi i omsorgspraksis med bakgrunn i resultater fra forskning, sier Dr. Ingvil Hellstrand.

Hun er forsker i Caring Futures, og startet dagen med å introdusere studentene for prosjektet som problematiserer hvordan økt bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren kan endre forståelser av hva (god) omsorg er eller kan være.

Omsorgsteknologi i helsetjenesten

Videre innledet Dr. Tuuli Turja og Dr. Anna Kork, begge fra universitetet i Tampere, sin forelesning med å snakke om hvordan sosiale roboter og annen omsorgsteknologi er på full fart inn i helsevesenet.

Turja presenterte forskning på helsepersonell sine holdninger til teknologi som viser at de fleste er positive til teknologi, men særlig de som føler at de allerede har kunnskap nok om det til å kunne ta det i bruk på forsvarlig måte. Videre viste hun til at holdninger til teknologi «smitter» - der mange er positive, skapes det en kultur for å ta det i bruk.

Workshopen handlet om et hjelpemiddel som kalles eksoskjelett, det vi si en bærbar teknologi som hjelper med tunge løft og avlaster rygg.

Forskerne fra Tampere har gjennomført et pilotprosjekt med eksoskjeletter rettet mot sykepleiere. Funnene fra arbeidet viser at sykepleiere ikke helt kunne se fordelene av eksoskjelettet. De mente at det var en god støtte i situasjonen, men det var mye arbeid med å ta det av og på.

Fikk teste eksoskjelettet på kroppen

Som del av workshopen fikk studentene muligheten til å prøve eksoskjelettet for å kjenne på kroppen hvordan det fungerer, og om de opplevde det som et nyttig verktøy. Eksoskjelettet må tilpasses ulike kropper, så det ble litt prøving med hver enkelt student slik at det kunne gi best mulig effekt.

– Det tas på som en vest, og spennes fast over brystet og over hoftene for å stabilisere kroppen i en slags ramme. Det er også to bøyler som skal sitte framme på lårene, som man kan hvile seg mot, forklarer Hellstrand.

Mange syntes det var uvant, og at de gikk litt stivt – som en robot! Men flere syntes også at det ga god støtte, og at det ville bidra til at de kunne hvile kroppen eller chille, som de sa, når de ble stående flere timer i strekk i en operasjon, legger hun til.

Unngå skader og slitasje på kroppen

– Jeg ser tydelig at dette vil være nyttig for operasjonssykepleiere, sier Irene Sirevåg.

Hun har lang erfaring fra sykepleieryrket, og er nå doktorgradsstipendiat i operasjonssykepleie ved UiS.

Sirevåg forteller om et yrke og en arbeidshverdag med høye fysiske arbeidskrav som over tid kan gi helseplager som for eksempel ryggproblemer.

– Som operasjonssykepleier er kroppen vår utsatt for belastning ettersom man ofte står oppreist gjennom lange operasjoner og skal gjøre tunge løft. Et slikt verktøy vil hjelpe sykepleieren å ta vare på seg selv og egen helse og gjøre det tunge arbeidet lettere, mener hun.

Hellstrand forteller videre at det var interessant å sammenligne den konkrete nytten for operasjonssykepleiere med Turjas tidligere forskning.

–  Flere av deltakerne på workshopen var enige i at eksoskjelettet kunne være nyttig for lange operasjoner, sier hun.