Mange pasienter mottar ikke tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell under utredning for prostatakreft. Det viser en ny doktorgrad fra Universitetet i Stavanger.
![Mannlig pasient på konsultasjon hos urolog](https://www.uis.no/sites/default/files/2024-06/shutterstock_prostatakreft.jpg)
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge. Hvert år får rundt 5000 personer denne diagnosen, ifølge Kreftregisteret.
Maja Søndergaard er tidligere forskningssykepleier ved Stavanger universitetssjukehus. Hun har forsket på pasienters behov for informasjon og deres opplevelse av psykologisk stress. Hun har også sett på strategier for mestring i den diagnostiske fasen av krefttypen.
Studien hennes avdekker at det er store forskjeller i pasienters tilfredshet med informasjonen og støtten de fikk under utredningen for prostatakreft.
Undersøker menns erfaringer under utredning
– Ved utredning av menn for mulig prostatakreft tas det først blodprøver, som regel hos fastlegen. Det vanligste er å måle mengden av proteinet prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet, forklarer Søndergaard.
Som et ledd i forskningen for å bedre diagnostikken for prostatakreft ble den såkalte Stockholm3-testen innført i Sør-Rogaland. Søndergaard utførte sin forskning i forbindelse med utprøvingen av denne.
Dataene samlet hun inn fra pasienter som ble henvist til utredning for prostatakreft på grunn av en forhøyet PSA- eller Stockholm3-test. Videre dybdeintervjuet hun og brukte spørreskjemaer for å undersøke erfaringene til menn under og kort tid etter utredning for prostatakreft.
Forskningen til Søndergaard er tredelt:
Den første studien tar for seg dybdeintervjuer av ti menn kort tid etter at de hadde avsluttet utredningen for prostatakreft basert på en forhøyet PSA-test.
I den andre studien dybdeintervjuet hun 20 menn kort tid etter avsluttet utredning. 10 av disse hadde tatt PSA-test og 10 hadde tatt Stockholm3-test.
I den andre og tredje studien svarte 250 menn også på spørreskjemaer rett før en prostatabiopsi. 130 av disse hadde tatt en PSA-test og 120 en Stockholm3-test.
Store forskjeller i oppfølging
![Portrett av Maja Søndergaard](https://www.uis.no/sites/default/files/2024-06/Maja%20S%C3%B8ndergaard.jpg)
Søndergaard fant ut at pasientene som tok Stockholm3-testen, var mer tilfreds med informasjonen de mottok under utredningen, enn de som tok PSA-testen.
– Noen deltakere i studien uttrykte at de ikke var klar over at PSA-testen var relatert til prostatakreft. Derfor kom det som en overraskelse for dem at de skulle utredes for mulig prostatakreft når de fikk resultatet av testen, sier hun.
En deltaker sa: «Jeg visste at han [fastlegen] hadde tatt blodprøve, men jeg visste ikke at han hadde undersøkt PSA, og han hadde heller ikke gjort en sånn fingerundersøkelse av prostata.»
Generelt var det stor variasjon i kvaliteten og mengden informasjon pasientene fikk fra fastlegen i forbindelse med testen. Om lag 15 prosent av mennene i studien opplevde symptomer på mild til alvorlig angst før prostatabiopsien.
– De fleste pasientene anså den diagnostiske utredningen som en utfordring. Noen få så på situasjonen som en trussel, forklarer Søndergaard.
Yngre pasienter, de med dårligere selvrapportert helse, og de som opplevde situasjonen som en trussel, rapporterte høyere grad av psykologisk stress.
– Videre viste funnene at symptomer på angst og depresjon var knyttet til økt bruk av ulike strategier for mestring. Det kunne være problemløsning, sosial støtte og strategier for unngåelse.
En del pasienter beskrev at de fant informasjon om prostatakreft på internett. Også informasjon fra andre menn som hadde erfaring med prostatakreft, ble verdsatt.
Behov for mer individuelt tilpasset informasjon
Funnene fra Søndergaards forskning har betydning for helsepersonell som arbeider med pasienter under utredning for prostatakreft.
Hun fant at mange pasienter ikke får tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell i den fasen. Studien viser at det er behov for mer individuelt tilpasset informasjon gjennom hele utredningsforløpet.
Søndergaard sier at det viktigste er at legen involverer den enkelte mann i beslutningen om å starte en utredning for prostatakreft. Han bør få nødvendig informasjon til å forstå konsekvensene av en slik utredning. Han bør også få svar på de spørsmål han måtte ha.
– Sykepleiere kan være en viktig ressurs ved å tilby støtte og informasjon. De kan ved behov formidle kontakt med urolog. Det er en lege som spesialiserer seg på denne typen sykdom, mener hun.
Funnene kan også bidra til å identifisere pasienter som har behov for oppfølging for psykologisk stress under utredning for prostatakreft.
Disputas
Maja Søndergaard disputerer for ph.d.-graden i helse og medisin ved Det helsevitenskapelige fakultetet ved UiS. Disputasen gjennomføres 20. juni 2024 i aulaen på Stavanger universitetssjukehus.
Hun skal forsvare avhandlingen: Information needs, psychological distress, and coping during the diagnostic phase of prostate cancer - a mixed methods study.
Avhandlingen er et resultat av samarbeid med Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Bergen. Forskningen har vært finansiert av Helse Vest og Stavanger universitetssjukehus.
Saken ble først publisert på forskning.no.
Tekst: Cathrine Sneberg
Tidligere disputaser i helse og medisin
Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben
Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...
Disputaser ved UiS 2024
Her finner du en oversikt over alle doktorgradene som er gjennomført ved UiS i 2024.
Hvordan lykkes med rask respons i sykehus?
Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre det...
Har forsket på rekonvalesens etter kreft hos eldre
Kristina Sundt Eriksen har forska på kva for nokre psykososiale og fysiske faktorar som er viktige for rekonvalesens når...
Klinisk observasjon av eldre pasientar i heimetenesta
I heimetenesta er systematisk observasjon av pasientar mangelfull og det er lite kunnskap om korleis helsepersonell oppd...
Trening kan forebygge demens
Kan måling av volumet i en kjevemuskel bidra til at færre blir demente? Det har Miguel Germán Borda forsket på.
Hvordan redusere bruken av tvang i psykisk helsevern
Bruken av tvang i psykisk helseverntjeneste er omdiskutert. Spesialist i psykiatri Kjetil Hustoft har forsket på hvordan...
Gode resultater etter bruk av simulering kombinert med praksis
Førsteårsstudenter i sykepleie opplevde økt kunnskap, selvtillit og mestring etter å ha kombinert simuleringstrening med...
Disputaser og doktorgrader ved UiS 2023
Her finner du en oversikt over alle disputasene som er gjennomført ved UiS i 2023.
Disputas om selvmordsrisiko og psykosesymptomer
Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptom...
Disputas om teamarbeid og pasientsikkerhet i sykehus
Oddveig Reiersdal Aaberg har forsket på interprofesjonelt teamarbeid og pasientsikkerhetskultur i sykehusavdelinger.
Samvalg for ungdom med psykiske lidelser
Hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, øker sjansen ...
Utviklet lederguide for kvalitets- og sikkerhetsarbeid
Terese Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vært med å utvikle en lederguide som gjennom tre steg støtter lederne i ...
Disputaser ved UiS 2022
Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2022.
Disputas om bekkensmerter ved graviditet
Kiropraktor Stefan Malmqvist disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 6. desember 20...
Disputas om pustehjelp til nyfødte
Å måle CO2 i utpustluft hos nyfødte som trenger pustehjelp ved fødsel, kan tidlig i forløpet vise om gjenopplivingen er ...
Trenar helsepersonell på å gjenopplive nyfødde
Disputas: Estomih Raphael Mduma si forsking er knytt til det globale prosjektet Helping babies breathe.
Samtaler etter tvang i psykisk helsevern
Disputas: Det er lite kunnskap om hvor nyttige systematiske samtaler etter bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern er o...
Livsendring etter rusavhengighet
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser fo...
Disputaser ved UiS 2021
Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2021.
Innsamling av data i prehospitale tjenester
Disputas: Hvor god er kvaliteten på dataene som legebemannet utrykningstjeneste samler inn og registrerer ved behandling...
Disputas om emosjonell og praktisk byrde ved hjertesvikt
Hvordan opplever pasienter med hjertesvikt den emosjonelle og praktiske byrden ved sykdommen? Det har Oda Karin Nordfonn...
Disputas om eksistensielle utfordringer ved å leve med fedme
Hvordan oppleves det å leve med fedme? Dette spørsmålet stiller Britt Marit Haga i sitt doktorgradsprosjekt.
Disputaser ved UiS 2020
Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2020.
Disputaser ved UiS 2019
Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2019.
Disputas: Når bekkenleddsmertene ikke går over
Hvor mange kvinner har vedvarende bekkenleddsmerter etter fødsel? Og finnes det tydelige risikofaktorer for ikke å bli b...
Korleis gjere fødslar tryggare
Disputas: Robert Moshiros forsking hjelper til å gjere fødslar i fattige land tryggare.
Disputas om sikkerhet for suicidale pasienter
Hvordan kan vi forstå sikker klinisk praksis for pasienter i selvmordskrise som er innlagt på psykiatrisk avdeling? Det ...
Frykter å ikkje klare møtet med døyande pasientar
I møtet med døyande, får helsearbeidarar ikkje høve til å rette opp feil. Mange av dei som føler dei mislukkast, vert he...
Familien må med i rusbehandlinga
Rusbehandling blir mest effektiv dersom familien involveres. Kvifor skjer det så sjeldan då? spør sosiolog Anne Schanche...
Disputas om reinnleggelser av pasienter
Mens kortidssykehjem i større grad fungerer som små sykehus, har langtidssykehjem overtatt funksjonen til kortidssykehje...
Disputas om helsekompetanse ved nyresykdom
Rundt 11 prosent av den norske befolkning har kronisk nyresykdom. Hvordan forholder disse seg til de enorme mengdene med...
Disputas om samval i psykisk helsearbeid
Ny avhandling av Lise Sæstad Beyene fokuserer på å skapa kunnskap om samval i psykisk helsearbeid ut frå perspektivet ti...
Disputas om å leva med uforklarte brystsmerter
Korleis er det å leva med uforklarte brystsmerter? Det har Ingrid Ølfarnes Røysland forska på i doktorgraden sin.
Overvåker fosterlyd under fødsel i Tanzania
Disputas: Benjamin Kamala har forsket på ulike metoder for overvåkning av fosterlyd under fødsler i Tanzania.
Disputas om impulskontroll ved Parkinsons sykdom
Psykolog Aleksander Hagen Erga har forsket på impulskontrollforstyrrelser og tvangsmessig atferd hos pasienter med Parki...
Psykiske problem etter rusmisbruk
Disputas: Melissa Weibell har i doktorgraden sin forska på førstegangspsykose og rus.
Disputas om behandlingstilbod ved langvarige smerter
Kine Gjesdal har forska på helsehjelp ved langvarige smerter som ikkje kjem av kreft.
Akuttmedisin utanfor sjukehus
Disputas: Korleis kan legar best mogleg hjelpa pasientar å pusta før ein når behandling på sjukehus? Det var tema for Es...