Hvordan kan digital oppfølging hjelpe pasienter med kroniske sykdommer etter sykehusopphold? Den 6. mars 2025 disputerer Hege Wathne for ph.d.-graden i helse og medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hennes forskning undersøker hvordan en sykepleierassistert e-helsetjeneste kan bidra til bedre egenomsorg, samt hvilke faktorer som er avgjørende for at slike tjenester skal lykkes.
Den 6. mars 2025 disputerer Hege Wathne for ph.d.-graden i helse og medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hun forsvarer avhandlingen From hospital to home: Modelling and evaluation of the feasibility of a nurse-assisted eHealth service to support self-management in patients with non-communicable diseases. Forskningen hennes belyser hvordan digital oppfølging kan styrke pasienters egenomsorg etter sykehusopphold, samt hvilke utfordringer og muligheter som ligger i slik teknologi
Hva har du forsket på?
Forskningen hennes har vært knyttet til behovene for egenomsorgsstøtte hos pasienter med hjertesvikt og pasienter som har gjennomgått tarmkreftoperasjoner etter utskrivelse fra sykehus. Hun har undersøkt hvordan en digital oppfølgingstjeneste bør utformes for å støtte disse pasientene i deres egenomsorgsutfordringer.
Videre har hun evaluert aksept og brukervennlighet av en sykepleierassistert digital hjemmeoppfølgingsintervensjon, både fra pasienters og sykepleieres perspektiv. Til slutt har hun utforsket erfaringene til både pasienter og sykepleiere med digital egenomsorgsstøtte gjennom deltakelse i intervensjonen.
Hva fant du ut?
– Forskningen avdekket at pasienter med hjertesvikt og pasienter som har operert for tarmkreft møter betydelige utfordringer knyttet til egenomsorg etter sykehusutskrivelse, og at deres evne til egenmestring varierer, sier Wathne.
Når nye digitale oppfølgingstjenester utformes, er det viktig å prioritere brukervennlighet, et enkelt brukergrensesnitt, tilgang til pålitelig og sykdomsspesifikk informasjon, samt mulighet for kommunikasjon med helsepersonell.
– Videre viser studien at digital hjemmeoppfølging gir pasienter støtte og veiledning også etter sykehusoppholdet, noe som kan forbedre deres kunnskap om sykdommen, symptomer og egenomsorg, påpeker Wathne.
For sykepleiere bidrar digital hjemmeoppfølging til en bedre forståelse av hvordan det er å leve med sykdom over tid, noe som gjør dem bedre rustet til å forberede pasientene på livet etter utskrivelse. Studien understreker også viktigheten av en menneskelig komponent i digitale oppfølgingstjenester, da relasjonen og interaksjonen mellom pasient og sykepleier viser seg å være en avgjørende drivkraft i slike intervensjoner.
Hva kan forskingsfunnene brukes til?
Resultatene fra forskningen gir økt forståelse for utfordringene pasienter møter etter utskrivelse fra sykehus, samt behovet for støtte og informasjon i denne perioden. Funnene kan også bidra til utviklingen av mer målrettede digitale hjemmeoppfølgingstjenester og belyse den sentrale rollen sykepleiere har i slike tjenester.
Hege Wathne ble utdannet sykepleier i 1999 og jobbet ved nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet frem til 2005. I 2007 fullførte hun videreutdanning i intensivsykepleie, og i 2013 tok hun en mastergrad i helsevitenskap. Mellom 2005 og 2024 har hun jobbet ved nevrokirurgisk avdeling, medisinsk intensiv overvåkning (MIO) og intensivavdelingen på Stavanger Universitetssjukehus (SUS). I 2025 fullfører hun en ph.d. innen sykepleie/spesialsykepleie.