Universitetet i Stavanger satser på hydrogen. Olena Zavorotynska er én av flere forskere som med støtte fra Akademia-avtalen skal se nærmere på hvilke muligheter hydrogen gir oss i framtidens energimiks.
Førsteamanuensis Olena Zavorotynska ved Institutt for matematikk og fysikk skal straks sette i gang et nytt forskningsprosjekt som ser nærmere på metallhydrider og deres evne til å absorbere og lagre hydrogen. En ny stipendiat ansettes om ikke lenge, og prosjektet er forhåpentligvis godt i gang over sommeren.
– Hydrogen er en lett gass som spres raskt. Derfor må vi finne gode løsninger for å lagre og transportere gassen. Metallhydrider er en type kjemiske forbindelser som kan absorbere hydrogen. De er som svamper. I dette prosjektet skal vi se nærmere på en klasse metallhydrider i lav temperatur, forklarer Zavorotynska.
Grunnforskning
Konsentrasjonen av hydrogen i metallhydridene kan bli mye høyere enn i flytende hydrogen. Derfor har metallhydrider blitt interessant for lagring av hydrogen.
– Dette var et hett tema for 20 år siden. Så dalte interessen litt. Nå er hydrogenforskning i vinden igjen. Noe av grunnen til det er at man har fått mer tillit til fornybar energi. Man leter ikke nødvendigvis etter billige løsninger, men etter rene energiløsninger, sier Zavorotynska.
Prosjektet hun leder vil i første omgang være mest grunnforskning, men etter hvert håper hun på mulige samarbeidsprosjekt med industrien.
– Materialene vi studerer kan være av interesse for marin industri, skip og store installasjoner, for eksempel til havs.
Strategisk
Hydrogensatsingen til Universitetet i Stavanger støttes av en samarbeidsavtale med Equinor, Akademia-avtalen. Dette er en avtale som går over fem år, vi er inne i det tredje året nå. I avtalen var det rom for et nytt delprosjekt, og valget falt på hydrogenforskning.
– Hydrogen som energibærer er et strategisk viktig område for både oss og Equinor. Det kopler energi til grønn omstilling, sier prodekan for forskning Helge Bøvik Larsen ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.
I tillegg til Zavorotynskas prosjekt på hydrogenlagring, har også professor Mohsen Assadi og professor Ove Njå fått midler til forskningsprosjekter. Assadi leder et prosjekt om hydrogen som del av større energisystemer, mens Njå ser nærmere på hydrogenlagring og sikkerhet. Hvert av de tre prosjektene får midler til en stipendiatstilling.
Akademia-avtalen er på 37,5 millioner – 7,5 millioner årlig over fem år.
Les også:
- Energisystem i endring
- Grønt lys for vidare satsing på grønare bygg og bydelar
- Risikostyring og samfunnssikkerhet
Tekst: Kjersti Riiber