Har forsket på tiltak som gir den beste kombinasjonen av idrett og skole for idrettselevers utvikling

Cathrine Nyhus Hagum disputerer 30. mai for graden philosophae doctor ved UiS. Nyhus Hagum vil forsvare avhandlingen: “The transition into Norwegian sports High Schools: Measures to optimise student athlete management and development”.

Publisert Sist oppdatert

kvinne smiler til kamera
Cathrine Nyhus Hagum har undersøkt tiltak som kan bidra til å optimalisere balansen mellom idrett og skole for elever i videregående skole tilknyttet det valgfrie programfaget 'toppidrett'.

Hva har du forsket på?
‒ Jeg har forsket på idrettselever som er tilknyttet det valgfrie programfaget 'toppidrett' i norske videregående skoler. Forskningen har bestått av tre delstudier. Jeg har undersøkt idrettselevers treningsbelastning, treningsrelatert stress, generell livsbelastning og skadeforekomst. Formålet med avhandlingen var å øke kunnskapen om idrettselever i norske videregående skoler og identifisere mulige tiltak som kan iverksettes for å optimalisere kombinasjonen av idrett og skole for idrettselever.

Hva fant du ut?
‒ Avhandlingen består av fire vitenskapelige artikler. For den første artikkelen var hovedformålet å oversette et spørreskjema som måler treningsrelatert stress hos idrettselever og undersøke gyldigheten av spørreskjemaets faktorer (depresjon, vitalitet, fysiske symptomer, søvnforstyrrelser, stress og utmattelse). Resultatene viste at spørreskjemaet med noen modifikasjoner kunne brukes som et psykometrisk verktøy, med andre ord måle en persons evner, holdninger, ferdigheter, personlighetstrekk, livskvalitet eller symptomer på psykiske lidelser.

I den andre artikkelen var hovedformålet å beskrive ukentlig treningsvolum (varighet i tid) og treningsrelatert stress hos idrettselever tilknyttet programfaget toppidrett. Resultatene viste forskjeller i treningsvolum for type idrett, men ikke for kjønn, skoleår og programfag. Jenter opplevde mer fysisk og psykisk treningsrelatert stress enn gutter. Resultatene viste også forskjeller i opplevd fysisk og psykisk treningsbelastning mellom skoleår med ulikt treningsvolum.

Den tredje artikkelen undersøkte opplevd relasjon og kommunikasjon (relasjonell koordinering) innen og mellom idrettselever, klubbtrenere, skoletrenere, skolelærere, foreldre og helsepersonell. Resultatene viste at idrettselever, klubbtrenere og skoletrenere opplevde moderat til svak relasjonell koordinering med foreldre, skolelærere og helsepersonell. Idrettselevers relasjonelle koordinasjon med foreldre var den eneste sterke skåren som ble observert. Videre viste resultatene forskjeller i idrettselevers relasjonelle koordinering med de ulike rollene i henhold til deres karakteristika.

Den fjerde artikkelen undersøkte effekten av kommunikasjon og koordinering kombinert med et progressivt og individualisert idrettsspesifikt treningsprogram for å redusere skader hos idrettselever som starter på programfaget 'toppidrett' i videregående skole. Resultatene indikerte en signifikant forskjell mellom gruppene i forekomsten av skader, der kontrollgruppen hadde 1,8 ganger høyere skaderisiko enn forsøksgruppen etter oppstart på idrettsskolen.

Oppsummert fremhever avhandlingen et helhetlig syn på idrettselever og foreslår at involverte personer bør betrakte helheten (fysiologiske, psykologiske, biomekaniske og andre livsfaktorer) for best mulig ledelse og utvikling av idrettselever. Regelmessig overvåkning over tid ved hjelp av en elektronisk dagbok som er tilgjengelig for alle personene som er involvert med idrettseleven kan ha pedagogiske formål og hjelpe skoletrenere og klubbtrenere med å ha en oversikt over idrettselevens treningsbelastning, treningsrelatert stress og skadestatus. Relasjoner og kommunikasjon av høy kvalitet mellom alle involverte personer er viktig for en best mulig utvikling av idrettselever. Et spesielt fokus bør være på kritiske overgangsfaser, som for eksempel overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole. Tett oppfølging i slike perioder kan bidra til en tryggere overgang til de økte kravene idrettselever møter etter oppstart på en videregående skole med valgprogrammet 'toppidrett'.

Hva kan forskningsfunnene brukes til?
‒ Kunnskapen fra denne avhandlingen kan gi informasjon om tiltak som kan bidra til å optimalisere kombinasjonen av idrett og skole hos idrettselever for best mulig utvikling.

Nyhus Hagum vil forsvare avhandlingen: “The transition into Norwegian sports High Schools: Measures to optimise student athlete management and development” når hun disputerer for graden Philosophiae doctor ved Universitetet i Stavanger torsdag 30. mai klokken 10:00. Det blir prøveforelesning og disputas i Kjølv Egelands hus, E-164 fra kl. 10.00.

Avhandlingen finner du elektronisk tilgjengelig her