Mer balanse mellom kjønnene i styrer sikrer bedre avgjørelser, viser forskning.
Fra 1. januar i år er det krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i styrer i mellomstore og store selskap.
For å undersøke effekten av flere kvinner i styrer har forskere ved Universitetet i Stavanger og Edgewood college i USA sett på et av verdens mest innflytelsesrike styrer, den amerikanske pengepolitiske komite, Federal Open Market Committee (FOMC). FOMC styrer den amerikanske pengepolitikken og setter styringsrenten.
Det som skjer internt i et selskaps styre er som regel ikke åpent for allmennheten. Bare de store beslutningene er synlige utenfra.
FOMC er et av få styrer som frigir transkriberinger, ordrette nedskrivninger, av alle ytringer på styremøtet. Dette gir oversikt over deltakelse, hvem som har sagt hva, og hva de har stemt.
Undersøkelsen av diskusjonene i den amerikanske pengepolitiske komite gir derfor et innblikk i en verden som vanligvis er lukket for de fleste av oss.
Alle gikk mer i dybden
Erika Christie Berle og Yuko Onozaka ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Kenneth Kavajecz ved Edgewood College i USA oppdaget raskt at diskusjonene endret seg med fordelingen av menn og kvinner. Når det var større kjønnsbalanse, registrerte de både at hvert enkelt medlem snakket mer, og at flere emner ble diskutert.
– Vi så også at både menn og kvinner gikk mer i dybden på sammenhengene når det var flere kvinner i komiteen, sier Erika Berle.
Analysene av diskusjonen viste også at kvinnene var bedre på å tilrettelegge og overvåke diskusjoner. Slik ble flere relevante moment gjennomgått før komiteen tok en avgjørelse.
– Kvinnene i FOMC har ofte doktorgrad fra topp universitet og CV-er som ligner mennenes. Komiteen er derfor nokså ensartet utdannelses- og bakgrunnsmessig. Likevel fant vi klare forskjeller i de periodene det var flere kvinner i komiteen, sier Berle.
Fant ikke typiske kjønnsstereotypier
Siden forskerne studerte transkripsjoner fikk de et godt inntrykk av hvordan diskusjonene faktisk hadde forløpt.
Tidligere studier av grupper med begge kjønn har vist at kvinner er mer utsatt for hersketeknikker, som avbrytelser eller å bli overhørt, enn menn.
Slike funn ble imidlertid ikke gjort i FOMC. Det kan både ha sammenheng med bevisste holdninger i miljøet komiteen inngår i, og den sterke yrkesmessige bakgrunnen til kvinnene i komiteen.
– Det kan også skyldes at komitelederne er opptatt av å få innspill fra alle medlemmene. De har et svært effektivt og bevisst møteopplegg, sier Yuko Onozaka.
Kvinnene mer opptatt av sysselsetting
Et annet sentralt funn var at kvinnelige medlemmer oftere sa seg uenige under debatten. Særlig når debatten gikk på sysselsetting.
– Vi så en klar tendens til at kvinner var mer opptatt av dette temaet enn menn, sier Berle.
At kvinner i større grad sier seg uenige, strider mot det tradisjonelle synet på kvinner som mer konfliktsky enn menn.
– Dette funnet i FOMC kan skyldes sosialisering til en mer konkurranserettet kultur. Det kan rett og slett hende at det å tørre og stå imot er en del av et ikke-uttalt kriterium ved utvelgelse av kvinner til styreroller, sier Berle.
Men økt tendens til å si seg uenig støttes også av funn i tidligere studier som viser at kvinner gjerne tar opp andre tema enn menn.
– Det kan gjenspeile et interessegap som gir utslag i mer markert uenighet, sier hun.
Åpenhetspolitikk påvirker kvinner mer
Frem til 1993 var referatene fra møtene i FOMC unntatt offentlighet. Medlemmene kunne gå ut fra at det som ble sagt innenfor møterommets vegger, ikke ble offentlig kjent.
Da forskerne studerte transkripsjonene etter at referatene ble offentlige, fikk de seg en overraskelse:
– Etter offentliggjøringen av referatene ser vi en økt tendens til enighet og samstemmighet blant alle medlemmene. Men spesielt blant de kvinnelige medlemmene. Det kan tyde på at presset på å være enig er høyere blant kvinner, sier Yuko Onozaka.
Tekst: Elin Nyberg
Referanse:
Erika Christie Berle, Kenneth Kavajecz og Yuko Onozaka: Effect of gender composition of committee. Human Relations, 2023.