Læreplanen slår fast at skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere. Men det holder ikke å lære bort faktakunnskap om systemer og styreformer for å skape politisk mestringstro og engasjement.
I læreplanen for den norske grunnskolen er demokrati og medborgerskap ett av tre tverrfaglige tema. Her står det at skolen skal gi elevene kunnskaper om demokratiets verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Læreplanen understreker at det er skolens ansvar å «stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge». Ifølge den den internasjonale undersøkelsen ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) har norske niendeklassinger et høyt kunnskapsnivå og god forståelse av demokrati, samfunnssystemer og demokratiske prinsipper. Men samtidig skårer de lavere enn danske og svenske elever når det gjelder i hvilken grad de ser for seg å delta i politiske aktiviteter i framtiden.
Hva fremmer mestringstro og engasjement?
Demokratisk kompetanse omfatter kunnskap om politiske prosesser, evnen til å holde seg informert, engasjere seg, vurdere politikk og forstå forskjellige perspektiver. Undervisningsmetodene som brukes for å fremme demokratiske kompetanser er mange og ulike. De har forskjellig faginnhold, klasseromsinteraksjon (forelesningsbasert/diskusjonsbasert) og klasseromsstyring (lærerstyrt/elevstyrt). I den systematiske kunnskapsoversikten School-based teaching for democracy: A systematic review of teaching methods in quantitative intervention studies har nederlandske skoleforskere samlet forskning på demokratiundervisning i skolen for å undersøke hvilke undervisningsmetoder som best lærer unge om demokrati. Resultatene viser at ulike undervisningsmetoder fremmer ulike demokratiske kompetanser hos elevene. Lærerstyrt, informasjonsfokusert undervisning ga elevene kunnskaper om politikk og demokrati. Mer elevaktiv undervisning, der elevene jobbet med prosjekter knyttet til sosiale utfordringer eller selv deltok i demokratisk beslutningstaking, fremmet elevenes politiske mestringstro og engasjement.
Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har oppsummert kunnskapsoversikten i forskningsnotatet Demokratisk kompetanse: Hvilke undervisningsmetoder fungerer best?
Reell påvirkning fungerer
I DEMOCIT- prosjektet (Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere) ved OsloMet studerer forskere samfunnsfagundervisningen i norsk skole. Målet er å undersøke hvordan det som skjer i klasserommet kan bidra til at elevene vil engasjere seg i samfunnet senere i livet. DEMOCIT-forsker Anders Granås Kjøstvedt sier resultatene fra kunnskapsoversikten bekrefter det både norsk og internasjonal forskning har kommet fram til: At det å aktivisere elevene gjennom å delta i demokratiske beslutningsprosesser fungerer godt for å utvikle elevenes demokratiske kompetanse.
– Vi vet at det som i denne studien omtales som «demokratisk beslutningstaking» kan være nyttig, for det gir elevene en mulighet til å øve på hvordan demokratiske prosesser faktisk fungerer. Hvis det samtidig kan gi elevene innsikt i reelle, demokratiske påvirkningskanaler, vil det sannsynligvis gjøre avstanden til demokratisk deltakelse kortere for elevene.
Ressurskrevende metoder
Ifølge rapporten Unge medborgere preges undervisningen i samfunnsfag av lærer- og lærebokorientert undervisning og lite av undersøkende aktiviteter og innhenting av informasjon utenfor skolen. Ifølge Granås Kjøstvedt kan mindre bruk av både prosjekter og demokratisk beslutningstaking i undervisningen delvis forklares med at disse metodene er omfattende og ressurskrevende. Han sier samtidig at metoder der elevene får delta aktivt i diskusjoner og beslutningsprosesser heller ikke engasjerer dersom elevene opplever dem som kunstige og lite ekte.
– Dette er noe vi kjenner igjen fra klasseromsdiskusjoner som en del av demokratiutdanningen. Dersom de i for stor grad er «liksom-diskusjoner» som aldri tar utgangspunkt i reelle samfunnsspørsmål og -utfordringer, eller aldri ender i en konkret beslutning, så mister elevene ofte interessen, og klasseromsdiskusjonene kan bli en øvelse hvor muntlig sterke elever får gode karakterer, men hvor det ikke nødvendigvis skjer så mye utvikling av demokratiske ferdigheter.
Vi vet at det som i denne studien omtales som «demokratisk beslutningstaking» kan være nyttig, for det gir elevene en mulighet til å øve på hvordan demokratiske prosesser faktisk fungerer. Hvis det samtidig kan gi elevene innsikt i reelle, demokratiske påvirkningskanaler vil det sannsynligvis gjøre avstanden til demokratisk deltakelse kortere for elevene.
Fra teori til praksis
Kunnskapsoversikten om demokratiundervisning består av 51 primærstudier, med data fra over 20.000 elever. De fleste studiene ble utført i USA med elever fra videregående- eller høyere utdanning. DEMOCIT-forsker Anders Granås Kjøstvedt tror slike kunnskapsoversikter kan bidra med å gi overordnede retninger til de som underviser kommende lærere. Men han understreker at det kan være langt mellom teori og praksis.
– Det jo slik at funnene i slike studier av nødvendighet blir temmelig generelle, og det kan være krevende å omsette denne kunnskapen i konkret undervisning. Her er jo empirien i svært stor grad hentet fra amerikanske studier, og det er få studier fra grunnskolen. Det gjør også sitt til at overføringsverdien til norsk grunnskole er begrenset. Generelt så er det jo sånn at avstanden fra forskingsresultater som presenteres i vitenskapelige tidsskriftartikler til lærernes praksis i klasserommet ofte er svært lang.
Han mener overføringen fra forskning til klasserommet først og fremst skjer i lærerutdanningen, og at de som underviser fremtidige lærere har ansvar for å formidle relevante forskningsresultater til studentene. Han ønsker samtidig mer fokus på samfunnsfags-forskning.
– Det er jo et omfattende apparat for etter- og videreutdanning av norske lærere, men dette er i stor grad konsentrert om fag som norsk, matematikk og engelsk, og omfatter i mindre grad skolefag som samfunnsfag, som har det primære ansvaret for demokratiundervisningen i skolen. Nyere forskning på skolens rolle som utvikler av elevenes demokratiske kompetanser har av den grunn vanskeligere for å nå ut til praksisfeltet, sier Granås Kjøstvedt.
Tekst: Nina Kalvatn Friestad, KSU