Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet?

Diskusjonen om hvilke konsekvenser digitaliseringen av skolen har for elevenes læring, har rast i høst, etter at både PIRLS 2021, Nasjonale prøver 2023 og PISA 2022 har vist at leseferdighetene til norske elever går ned. Nasjonale prøver og PISA viser også at elevene har fått svakere ferdigheter i regning/matematikk og naturfag enn tidligere.

Dette har skjedd samtidig med en økt digitalisering av skolen, der elevene bruker Ipad og Chromebook, og i økende grad har erstattet bruken av lærebøker og annet arbeid på papir.

En oversikt over konsekvenser av digitaliseringen av klasserommet

Mange har meninger om digitaliseringen i skolen, men for å forstå hvilken betydning det har på elevenes læring og læringsmiljø, trengs det forskning. Det er gjort en stor mengde forskning på bruken av skjerm blant barn og unge, men det er fortsatt en rekke ting vi vet for lite om.

For å få kunnskap basert på den forskningen som finnes, har regjeringen bedt en gruppe forskere og fagpersoner (se faktaboks nederst i denne saken) om å samle forskningen på barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid, for å få kunnskap om hvordan bruken påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Denne gruppen utgjør skjermbruksutvalget. Utvalget skal også vurdere om de aktivt skal gjøre forskning på de områdene der det i dag er såkalte kunnskapshull.

Kunnskapsdepartementet har sammenstilt forskningsfunn om konsekvensene av skjermbruk i norske skoler. Utvalget har undersøkt virkningene av digitale enheter, lese- og skriveferdigheter, samt regler om mobilbruk.

Basert på dette arbeidet, skal gruppen gi innspill til politikkutvikling, og gi råd om behovet for tiltak.

Oppsummering av hovedfunnene

15. desember leverte skjermbruksutvalget et temanotat om konsekvenser av skjerm i skolen. Dette notatet handler om fire ulike dagsaktuelle temaer om skjerm i skolen: Hvordan skjerm påvirker undervisningspraksis, hvordan skjermbruk kan påvirke elevenes lese- og skriveferdigheter, og konsekvenser av mobilbruk i skolen.

Du finner temanotatet "Konsekvenser av skjerm i skolen – et kunnskapsgrunnlag fra skjermbruksutvalget" her.

I notatet oppsummerer utvalget følgende:

Undervisningspraksis og digitale enheter

Skjermbruk i norske skoler har økt på relativt kort tid. De fleste elevene har tilgang på en egen digital enhet og digitale læremidler er vanlig i skolen.

Forskningen viser en tendens til at elevene jobber mer alene og at det er mindre helklasseundervisning i klasserom som har en-til-en-dekning av digitale enheter. Vi vet for lite om hvilke konsekvenser økt alenearbeid har for elevenes læring og trivsel, men kan likevel anta et dette er en arbeidsform som kan virke demotiverende for noen. Samtidig opplever elever at digitale enheter kan gjøre fagene mer interessante og at det er mulig å tilpasse aktiviteter til deres behov.

Det er behov for å vurdere hvordan digitale enheter skal brukes i klasserommet, og når det er hensiktsmessig å velge penn og papir.

Flere studier peker på at det er behov for undervisningspraksiser som er tilpasset og utnytter potensialet i digitale enheter. Likevel har digitale enheter noen egenskaper som kan bidra til å forstyrre elevenes læring, og kan utfordre deres evne til konsentrasjon og oppmerksomhet. Det gir et behov for å vurdere hvordan digitale enheter skal brukes i klasserommet, og når det er hensiktsmessig å velge penn og papir. Digital teknologi i klasserommene stiller nye krav til skolene om å bygge opp kapasitet og kompetanse.

Skjermbruk og leseferdigheter

Forskningen viser at leseforståelsen er bedre på papir når vi blant annet leser sammenhengende informasjonstekster. Når vi leser på skjerm har vi en tendens til å lese mer overfladisk og ikke konsentrere oss i samme grad som når vi leser på papir. Det kan være flere forstyrrelser på skjerm, som kan være særlig utfordrende for barn og unge som må øve på ferdigheter som evnen til utholdenhet og konsentrasjon.

Lesing av lengre sammenhengende tekster er særlig viktig for å utvikle gode leseferdigheter, men også for å utvikle kognitive ferdigheter som kritisk tenkning.

Samtidig som vi leser mer på skjerm, tyder forskningen på at elevene bør lese mer på papir.

For de som er gode til å lese, ser valg av skjerm eller papir ut til å spille en mindre rolle. Elevene med lave leseferdigheter har mindre utbytte av å lese på skjerm. Samtidig kan enkelte med læringsutfordringer ha god nytte av å trene på tekniske aspekter ved lavere ordens leseferdigheter, på skjerm.

Samtidig som vi leser mer på skjerm, tyder forskningen på at elevene bør lese mer på papir. Dette understøttes også av en nedadgående trend i leseferdigheter og økning av antall elever på laveste leseferdighetsnivå i PISA og PIRLS. Diskusjonen om skjerm og lesing bør handle om å ta informerte valg om når elevene bør lese digitalt og når de bør lese på papir. Basert på forskningsfunnene kan vi konkludere med at lærerens valg om elevene skal lese på skjerm eller papir bør tas med utgangspunkt i hva formålet med lesingen er, teksttypen og hvem eleven er.

Skjermbruk og skriveferdigheter

Når det gjelder skriving er det delte funn i spørsmålet om barn bør lære seg å skrive for hånd eller på tastatur. Håndskrift kan forbedre barns finmotorikk og kognitive evner, men skriving på tastatur kan også virke motiverende for enkelte elever.

Forskning som sammenligner håndskrift med tastatur i begynneropplæringen, finner ikke en forskjell på utvikling av elevenes skriveferdigheter. Dermed kan både håndskrift og tastatur bidra til å utvikle elevenes skriveferdigheter. Samtidig har disse studiene vurdert effekt på elevenes skriveferdigheter innenfor en gitt tidsperiode. Studiene har ikke vurdert utvikling av skriveferdigheter over lengre tid eller konsekvenser på elevenes kognitive evner.

Både håndskrift og tastatur kan bidra til å utvikle elevenes skriveferdigheter.

For eldre elever kan KI og prediktiv skriving påvirke skriveferdighetene til elevene, særlig i ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Digitaliseringen av samfunnet og utviklingen av KI vil kanskje også påvirke hvilke skriveferdigheter vi trenger i framtida. Her finnes det foreløpig flere spørsmål enn svar.

Effekten av mobilregler

Mobilbruk i skolen kan være et verktøy for læring, men kan også virke forstyrrende og dermed føre til lavere læringsutbytte hos elevene. Undersøkelsene vi har tyder på at mobilregler i klasserommet og friminuttet i ulik grad er utbredt i norske skoler. Det er ikke gjort nok forskning på effekter av mobilregler i skolen, og det er dermed vanskelig å konkludere hvordan regler virker.

Av de studiene som finnes, kan det virke som at strenge mobilregler kan ha positiv effekt på både skoleprestasjoner og mobbing i skolen. Det gjelder spesielt for noen elevgrupper, og særlig for jenter og lavt presterende elever. Samtidig kan et totalforbud i klasserommet virke mot sin hensikt fordi det kan være krevende å håndheve, spesielt hos eldre elever.

Innføring av nasjonale mobilregler vil ikke nødvendigvis føre til store forbedringer av resultater hos elevene, særlig hos skoler som allerede har uformelle regler på bruk av mobil.

Veien videre: Behov for mer kunnskap

Utvalget fremhever flere kunnskapsbehov for fremtidig arbeid om skjermbruk i skolen. Det omfatter behovet for innsikt i digital undervisningspraksis, påvirkning av kunstig intelligens (KI) på skriveferdigheter, mer forskning på elever i ulike aldersgrupper og longitudinelle studier for å vurdere virkningene over tid.

Du finner temanotatet "Konsekvenser av skjerm i skolen – et kunnskapsgrunnlag fra skjermbruksutvalget" her.