UiS fikk i tøff konkurranse med forskere fra hele landet tilslag på åtte forskningsprosjekt, de fleste i kategorien banebrytende forskning.
Hvert år konkurrerer norske forskere om støtte til sine prosjekter fra Forskningsrådet. De 260 forskerne som får penger nå, er plukket ut i tøff konkurranse med over to tusen andre som søkte om penger i februar. Til sammen får forskerne 2,7 milliarder kroner. 80 millioner gikk til Universitetet i Stavanger.
– Dette er stor stas! Konkurransen er knallhard og at åtte av våre prosjekter får støtte sier mye om kvaliteten på forskningen, sier prorektor for forskning, Merete Vadla Madland.
UiS har fått midler innenfor tema som havvind, karbonfangst, miljøhistorie, økonomi i krisetid, astrofysikk, vikinghistorie, radioaktivt avfall og lederskap.
– Dette er åtte spennende prosjekter, noen av prosjektene tar oss et steg videre inn i den omstillingen vi står overfor – som for eksempel havvind og karbonfangst. Flere av prosjektene vil gi samfunnet ny kunnskap som er helt avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene, sier Madland.
Madland er glad for å se at det er en blanding av etablerte forskere og yngre forskere som har fått tilslag. Hun gleder seg også over den høye kvinneandelen blant prosjektlederne. Sju av åtte prosjektledere er kvinner.
Prosjektene som er tildelt støtte er:
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
- Dolly Jørgensen, Histories of Animals, Technological infrastructure, and making more-than-human Homes in the modern age. 10,8 mill kr
Prosjektet undersøker hvordan dyr bruker menneskeskapte teknologier for sine egne formål og hvordan mennesker har reagert på dette. Et eksempel er hvordan duer ofte lager reir i historiske bygninger, noe mennesker vil unngå, mens vi samtidig lager fuglehus andre steder som vi ønsker at fugler skal bo i. Hun ønsker å forstå hvordan vi tenker på dyrs rolle som brukere av teknologier.
Jørgensen er fornøyd med at to miljøhistoriske prosjekter fikk støtte i år, hennes AtHome-prosjekt og Melina Buns sitt internasjonale postdoktorprosjekt «Nuclear Nordics».
– Det er oppmuntrende nyheter at NFR fortsetter å støtte den forskningen vi driver i Greenhouse. Om man ser på de andre prosjektene som fikk støtte er det tydelig at miljøhumaniora er et spennende og dynamisk felt i Norge, da det var mange som fikk støtte, sier Dolly Jørgensen.
- Melina Antonia Buns: Nuclear Nordics: Radioactive Waste Spatialities, Materialities and Societies in the Nordic Region, 1960s to 1990s. 3,9 mill kr.
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
- Eva Rauls, New Porous Liquids for Gas Separation and Carbon Capture. 11,3 mill kr
Prosjektet består av et samarbeid mellom computational modelling, syntetisk kjemi og kjemisk og fysikalsk karakterisering. Prosjektet skal undersøke en ny type molekylære systemer, bygget av såkalte pillararener, til bruk for miljøvennlig og effektiv CO2-separasjon. Disse pillararene-strukturene er veldig fleksible, og det skal utnyttes ved å funksjonalisere dem for å kontrollere deres egenskaper såvel som i forskjellige faser som under variable ytre betingelser.
– Jeg kunne nesten ikke tro det da jeg leste prosjektnummeret mitt på listen NFR offentligjorde. Jeg er lykkelig for at det endelig lykkes å opprette et samarbeid mellom fysikk og kjemi på UiS. Gleder meg! sier Rauls.
- Diana Lucia Quintero Castro, Phonon lifetimes; unifying inelastic neutron scattering measurements with first-principle calculations. 11,9 mill kr
Prosjektet skal utvikle nye metoder som vil gi dypere forståelse av transportfenomen i funksjonelle materialer. Det er et mål å finne frem til nye materialer for termisk styring, nye eller bedre optimaliserte materialer som inneholder ikke-giftige elementer som det finns rikelige mengder av, et av hovedelementene i det grønne skiftet. Prosjektet vil driftes av to nasjonale partnere, UiS og SINTEF, samt to internasjonale partnere Helmholtz-Zentrum Berlin og Teknisk Universitet Danmark, som dermed sikrer kunnskapsoverføring og bidrar til utvikling av nasjonal ekspertise innen disse metodene.
– Jeg er kjempeglad for at dette prosjektet har fått støtte og er ivrig på komme i gang med prosjektet og jobbe med våre partnere, sier Diana Quintero Castro.
- Charlotte Obhrai, Large Offshore Wind Turbines (LOWT): structural design accounting for non-neutral wind conditions. 11,9 mill kr.
Observasjonene fra Hywind Scotland flytende havvindpark viser at termisk lagdeling av atmosfæren kan ha betydelig påvirkning av den strukturelle responsen fra vindturbinene til innkommende turbulent strømming. Hovedmålet i dette prosjektet er å forbedre grunnlag for design av fundamentene på store flytende vindturbiner under forholdene ved frivind og vaker. Det skal gjennomføres analyser på data fra vind og respons fra offshore vindparker.
– Jeg er henrykt over at vi har mulighet til å fortsette dette arbeidet med våre kolleger ved Universitetet i Bergen og SINTEF. Jeg håper at dette blir det første av mange fremtidige prosjekter som kan bygge på den fremragende og varierte kompetansen knyttet til offshore vindenergi som vi har her på UiS, sier Obhrai.
Handelshøgskolen ved UiS
- Mari Rege og Simone Haeckl-Schermer Experimental Field Investigation of Leadership Practices Supportive of Work-Satisfaction, Engagement, Performance and Creativity. 10 mill kr.
- Torfinn Harding, Economic crisis and the allocation of capital and labour. 12 mill kr.
Forskningsprosjektet skal studere produktivitetsutviklingen i lys av sjokk og kriser – kan tiltakspakker fra det offentlige bidra til å hemme produktiviteten? De siste 15–20 årene har produktivitetsutviklingen – hvor effektivt vi utnytter ressursene våre – gått tregere i vestlige land. Vi har i nyere tid også hatt flere større kriser hvor det offentlige har gått inn med tiltakspakker for å redde økonomien, senest i koronakrisen. Hensikten har vært å unngå konkurser og høy arbeidsledighet. Samtidig kan også tiltakspakkene ha bidratt til å holde liv i bedrifter som ikke ville vært levedyktige, og der ressursene kunne gitt bedre avkastning andre steder.
– Dette er en veldig gledelig nyhet, og jeg ser frem til å jobbe med disse spørsmålene. Det er viktig at vi lærer mer om hendelsene og politikkeksperimentene som vi har vært gjennom nå til fremtidige kriser, sier Harding.
Les også: 22 millioner til forskning på Handelshøgskolen ved UiS
Arkeologisk museum
Marie Ødegaard, Viking beacons - Militarism in northern Europe. 8 mill kr.
Prosjektet skal studere vikingtidens varslingssystemer i form av veter og militær kommunikasjon, for å forstå hvordan krig og frykt fremmet oppkomsten av makt fra lokalt til overregionalt nivå i Nord-Europa i den tidlige historiske perioden (500−1600 e.Kr). B-CON prosjektet vil avdekke de dypere sosiale organisasjonene som er i funksjon når et samfunn står overfor gjentatte trusler og utforske hvordan krig og fryktdrevne reaksjoner påvirker og institusjonaliserer samfunn. Prosjektet ønsker å revurdere tanken om det voldelige vikingtidssamfunnet i en langsiktig skala og hvordan følelser påvirker beslutningstaking og krig i den tidlige historiske tiden.
– Dette er helt fantastiske nyheter og jeg ser fram til å jobbe med dette prosjektet de neste fire årene, sier Ødegaard.
Tekst: Benedicte Pentz