UiS-forsker vant gjev forskerpris for arbeid med norsk som andrespråk

Hun er en av Norges mestproduserende lærebokforfattere med over 40 bøker på samvittigheten. I tillegg kommer nettressurser og skjønnlitteratur rettet mot voksne som lærer norsk som andrespråk. Debuten som lærebokforfatter hadde hun i 2003. Siden da har hun hatt en jevn produksjon med et par bøker i året, og mer til. Sist uke ble Gølin Kaurin Nilsen som en av to forskere hedret med Hvenekilde-prisen for forskning på norsk som andrespråk.

‒ Kan jeg få litt vann?

‒ Liker du pølse med brød?

Inne i de to spørsmålene er eksempler på substantivfraser, neppe noe du tenker over at du bruker i hverdagen. Men det gjør du, hele tiden.

I korte trekk er en substantivfrase et substantiv som kan stå alene eller har følge av et eller flere ord som bestemmer og beskriver substantivet nærmere. Det hjelper oss å få en bedre forståelse av hva det er snakk om.

Viktig kunnskap i undervisning av norsk som andrespråk

Morsmålet vårt er innlært på en måte som gjør at vi ikke vet hva vi faktisk kan. Strukturer og fraser har glidd inn og blitt en naturlig del av måten vi bygger setninger på. Skal du undervise i norsk som andrespråk, er det derimot veldig relevant å forstå mer om strukturene. Det har betydning for hvordan det bør undervises og hva som er viktig å vektlegge.

Akkurat dette har Gølin Kaurin Nilsen, førsteamanuensis i norsk ved UiS, funnet mer ut av. Under årets Norsk som andrespråk- konferanse i Volda sist uke ble forskningen hennes hedret med Hvenekilde-prisen, en utmerkelse hun deler med Ingrid Vee Hagestuen som fikk prisen for sin masteroppgave Underveisvurdering i den særskilte norskopplæringen. En casestudie av en innføringsklasse på ungdomstrinnet (2022).

Anne Hvenekilde (1940–2001) var den første professoren i norsk som andrespråk. Prisen som er oppkalt etter henne deles ut til forskning som utmerker seg innen norsk som andrespråk og har målsetning om å stimulere til forskning på dette fagfeltet.

Nilsen har avdekket hvilken struktur det er i substantivfraser som innlærere bruker, og som de derfor sannsynligvis også hører mest av. Hun har også undersøkt når i språklæringsprosessen de bruker hvilke substantivfraser.

Vil gjøre læringen enklere

Forskeren forklarer at først kommer frasene med ett tillegg: litt vann, god lønn, drømmen min og pølse med brød. Så blir det litt mer komplisert, med to tillegg, for eksempel; en uheldig familie, et liv som er godt å leve og positivt svar fra dere. Til slutt kommer fraser med tre tillegg, som har denne strukturen; liten gutt som leker med en ball.

‒ Det er altså disse substantivfrasene vi som snakker norsk som førstespråk bruker mest, og som innlærerne trenger å lære. Når vi vet dette, kan vi være tydelige på det i undervisningen og dermed gjøre læringen enklere for de som skal lære norsk.

Kan sammenlignes med ChatGPT

Forskeren illustrerer språklæringsprosessen i en modell hun kaller «En konstruksjonsgrammatisk læringspyramide». Pyramiden viser hvordan konstruksjoner i språket føyer seg inn i hverandre slik at de til slutt danner et system. Dette systemet kan lage nye konstruksjoner som innlæreren kan prøve ut. Ny kunnskap kommer til, og vi tester videre. Til slutt blir det stadig voksende systemet, pyramiden, dette som vi kan si er vår språkkompetanse – enten det er førstespråket vårt eller andrespråket vårt.

‒ Måten disse konstruksjonene går inn i hverandre på og danner et system, er faktisk ikke så ulik prinsippene for hvordan ChatGPT blir i stand til å lage fornuftige setninger, legger forskeren til.

I juryens begrunnelse for pristildelingen trekkes det også fram at doktorgraden gir viktig innsikt til det komplekse i innlæringsspråk, og holder fram Nilsens arbeid som et viktig bidrag til generell språkvitenskap.

‒ Det var en inspirerende og gledelig tilbakemelding å få. Det var flere nominerte til prisen, men at den gikk til en forsker ved UiS, i tillegg til at også en masterstudent fra Høgskolen i Volda fikk for sin masteroppgave, var veldig stas, sier Nilsen.

Hun er opptatt av at forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i klasserommet eller for veiledet læring på andre arenaer, for eksempel praksisplasser.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.