Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

De fleste som mobber andre, er klar over at det de gjør er galt. Likevel gjør de det. Men det har også kostnad, de kan fort oppleve et ubehag i form av skyld og skam i etterkant. En ny studie viser hvilke mekanismer som inntreffer for å unngå ubehaget.

– De elevene som utsetter andre for mobbing, bruker moralsk frakobling som mekanisme etter overtredelsen for å unngå negative følelser, sier Johannes Nilsson Finne, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Forskere bruker begrepet moralsk frakobling for å beskrive hvordan de som utsetter andre for mobbing klarer å koble moralske overbevisninger fra selve handlingen. De tar ikke personlig ansvar og legger gjerne skyld på den som blir utsatt for mobbing. Slik blir det mulig å leve med at man gjør noe som skader andre.

Mobbing regnes som antisosial atferd, altså oppførsel uten hensyn til andres trivsel, eller på bekostning av andres trivsel.

Sosial gevinst

Finne har skrevet doktorgrad om hvordan moralsk tenkning påvirker våre handlinger. Studien han har gjort sammen med kollegaene Simona Caravita og Hildegunn Fandrem ved Læringsmiljøsenteret, viser at selv om elever som mobber andre er klar over at det de gjør er galt, så gjør de det likevel.

Han forklarer at det er viktig å kjenne til alle mekanismene rundt en mobbesituasjon for å virkelig forstå fenomenet mobbing. Hvorfor noen personer ser det som lønnsomt til tross for at de vet det er galt.

– De er villig til å la det skje, fordi den sosiale gevinsten er større enn det moralske ubehaget, sier Finne.

Ønsker høy status og makt

Han viser til at motivasjonen hos den som utsetter andre for mobbing, ofte dreier seg om makt og tilhørighet.

– Makt i denne sammenheng er i stor grad knyttet til status. Hvis man ønsker makt eller status, kan andre brukes som middel for å oppnå dette. Avmakt hos andre er da en forutsetning, og det må repeteres og vedlikeholdes, sier Finne og legger til:

– De som utsetter andre for mobbing er gjerne populære, men ikke nødvendigvis godt likt. Derfor er det mye som står på spill. De må vedlikeholde egen posisjon for å bli værende på toppen. Om de først faller av tronen, lander de på bunnen fordi posisjonen er basert på populariteten, ikke at de er godt likt, sier Finne.

Bare åtte prosent mente skolens tiltak virker

Kun åtte prosent av elevene som ble mobbet oppga at skolen satte inn tiltak som virket, ifølge den siste elevundersøkelsen. Finne viser til hva skolene kan gjøre for å få til et godt læringsmiljø ved egen skole.

– Det er viktig med nulltoleranse mot mobbing. Skolen må gjøre dette tydelig for alle. I tillegg må skoleledelsen sørge for at man har nok kunnskap om mekanismene i mobbing på egen skole. Mange situasjoner går ofte under radaren fordi skolen mangler nok kunnskap om mekanismene som er i spill, sier Finne.

Han mener mange skoler setter inn feil tiltak fordi de ikke har undersøkt nok hva som virkelig skjer. I tillegg trengs riktig kompetanse for å kunne gjennomføre de riktige tiltakene.

– I mange tilfeller setter skolene inn tiltak mot mobbing før de faktisk vet hva problemet er, sier han.

Skjer ofte i det skjulte

Det er ikke alltid enkelt for de voksne rundt å oppdage mobbing fordi handlingene ofte er skjulte eller subtile.

Handlingene i seg selv er ikke nødvendigvis så voldsomme. Men på grunn av de stadige repetisjonene, kan selv små og subtile handlinger gjøre stor skade.

– Og alle vet hva som skjer. I mange tilfeller er det kun de voksne på skolen som ikke vet at mobbing pågår, sier Finne.

Vilje til å oppnå vinning på andres bekostning

Finnes det noen kjennetegn hos de som mobber? Her mener Finne det kan være vanskelig å si noe konkret. Det er ikke nødvendigvis slik at det er noen særtrekk som går igjen.

– Det vi likevel vet, er at de har en vilje til å oppnå vinning på andres bekostning. Mobbing handler ikke bare om personer, men også om kulturen rundt.

Finne mener det har dannet seg noen stereotyper rundt de som utfører mobbeatferd, som kanskje gjør det litt vanskelig å oppdage akkurat hvem som faktisk «drar i trådene», og som driver prosessene. Dette kan være et hinder for de voksne for å forstå hva som faktisk skjer.

Har vært i norske skolegårder lenge

Elevundersøkelsen 2021 viser at 5,9 prosent av norske elever opplever mobbing på skolen.

– Mobbing er et fenomen som har vært til stedes i norske skolegårder helt siden 70-tallet, og sikkert mye lenger før det også, men på den tiden var det ingen som visste hva de skulle kalle fenomenet, sier en av Norges fremste eksperter på mobbing, professor i pedagogisk psykologi, Erling Roland.

Det var først på 70- og 80-tallet at mobbeforskningen kom skikkelig i gang, og da mye takket være nettopp Roland. Sammen med Dan Olweus, utformet han også den aller første definisjonen på mobbing, som er den mest brukte i praksis og forskning:

«Mobbing er bevisste negative handlinger fra en eller flere personer som gjentar seg og som retter seg mot en som har vanskelig for å forsvare seg».

Prøver å unngå de negative følelsene

Roland og Finne er aktuell med boka «Oppfølging etter mobbing – situert rehabilitering», som handler om veien tilbake til et trygt skolemiljø for alle som har vært involvert i en mobbesak.

Dette er et viktig bidrag for skoler og lærere som skal prøve å forebygge mobbing, og som trenger å vite hva man skal gjøre dersom mobbing oppstår, men også hva man skal gjøre etterpå.

Artikkelen er også publisert på forskning.no.

Referanser:

Johannes Finne & Erling Roland: Oppfølging etter mobbing – situert rehabilitering. Vigmostad & Bjørke AS, 2021. (Sammendrag)

Simona C.S. Caravita mfl.: Two Dimensions of Moral Cognition as Correlates of Different Forms of Participation in Bullying. Frontiers in Psychology, 2022. Doi.org/10.3389/fpsyg.2021.768503