Det å få være en del av fellesskapet og oppleve barnehagen, skolen og SFO som et trygt og godt sted er avgjørende for barn og unges trivsel.
Barns rett til et trygt og godt læringsmiljø er lovfestet i barnehagelovens kapittel VIII og i opplæringslovens § 9A-2. Vi vet at et trygt og godt læringsmiljø fremmer lek og læring og legger grunnlaget for trygge, selvstendige og kreative mennesker.
Barnehager, skoler og SFO må derfor ha en tydelig strategi for arbeidet med å fremme og utvikle et trygt og godt barnehage-, skolemiljø og SFO, og for å forebygge, avdekke og håndtere mistrivsel og krenkelser.
En forutsetning for å kunne skape et trygt og godt barnehage- og skolemiljø, er et kontinuerlig og systematisk forebyggende arbeid med felles fokus og tilnærming. Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehage- og skolemiljø bør være en del av den ordinære pedagogiske praksisen i en barnehage, på en skole og på SFO, og det omfatter gjerne universelle tiltak som kommer alle barn til gode.
Når det skal arbeides med utvikling av et trygt og godt barnehage- og skolemiljø vil det ofte kunne innebære følgende strategier:
- relasjonsarbeid «tett på»
- struktur og rammer
- faglig og sosial læring
- barns relasjoner; «et gyldig vi»
- et godt samarbeid mellom hjem – barnehage/ skole/ SFO
Utvikling av et trygt og godt barnehage- og skolemiljø og SFO henger tett sammen med relasjoner av høy kvalitet mellom alle ansatte, mellom ansatte og barn/elever, og mellom barn-barn/elev-elev (Havik, 2020; Lund & Helgeland, 2020; Nordahl & Drugli, 2016).
Det er betydningsfullt for barns trivsel at ansatte i barnehager, skoler og SFO vet hvordan man etablerer gode relasjoner til barn, og hvordan man jobber for å etablere gode og trygge jevnalderrelasjoner. Kjennetegnet på et trygt og godt miljø for barn og unge er først og fremst at personalet har evne til å skape gode relasjoner, og at barn blir bekreftet og forstått. Det er i hverdagen, i det daglige samspillet at personalet i barnehage, skole og SFO, kan bidra til å løfte fram barn, skape vennskap, legge til rette for fellesskap, være aksepterende og inkluderende, eller det motsatte – personalet kan gjennom sin væremåte bidra til at hverdagen blir utrygg gjennom stigmatisering, korrigering, likegyldighet eller utenforskap (Lunde & Roland, 2021).
Det er et trygt og godt miljø uten mistrivsel og krenkelser fra andre barn eller ansatte som er barnehage- og opplæringslovens intensjon, og det krever at alle barn og unge møter omsorgsfulle og kompetente ansatte i sine miljøer der de ferdes daglig.
Tekst: Marianne Torve Martinsen
Referanser:
Havik, T. (2020). Lærerens betydning for relasjoner mellom elevene i klassen. I: Ertesvåg, S. K. & Sølvik, R.M. (red), Ledelse I klasserommet: undervisningskvalitet fra teori til praksis. Cappelen Damm Akademisk.
Lund, I. & Helgeland, A. (2020). Mobbing i barnehage og skole: nye perspektiver. Cappelen Damm Akademisk.
Lunde, S., & Roland, P. (2021). Trygt og godt i barnehagen. I: Martinsen, M. T. (red.), Trygt og godt i barnehagen: barns rett til et godt psykososialt miljø. Cappelen Damm Akademisk Nordahl,
T. & Drugli M.B. (2016): Relasjoner mellom elever. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/sosial-laring-gjennom-arbeid-med-fag/relasjoner-mellom-elever/
