Sosial bakgrunn viktigere for lesing enn å snakke norsk hjemme

Elever i Norge som har et annet morsmål enn norsk eller samisk defineres som minoritetsspråklige elever i opplæringsloven. Dette har vært en mye omtalt gruppe i skolen. Både av inkluderingshensyn, og med tanke på skolefaglige prestasjoner og faren for at elever i denne gruppen slutter på skolen uten å fullføre utdanning.

Nå stiller skoleforsker Olaug Strand spørsmål ved forestillingen om at det å ha et annet morsmål enn norsk, gjør barn ekstra utsatte for lave skoleprestasjoner, nærmere bestemt i lesing.

– De viser seg at hvor ofte elevene snakker norsk hjemme, har så liten statistisk sammenheng med hvor flinke de er til å lese, at det i praksis nesten ikke har betydning overhodet, sier Strand, som har gjennomført en doktoravhandling om dette temaet ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Hvorfor er det forskjeller?

De store undersøkelsene PISA og PIRLS har over flere år dokumentert systematiske prestasjonsforskjeller mellom såkalte minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever, både i Norge og i de fleste andre land. Resultatene i de ulike gruppene i disse undersøkelsene, har vært medvirkende til at minoritetsspråklige elever har blit definert til å ha økt risiko for lave skoleprestasjoner og frafall.

– Det interessante spørsmålet er jo egentlig ikke om det er forskjeller mellom disse to gruppene, men hvorfor disse ulikhetene finnes. Og for å få svar på det, må vi vite mer om hvordan barn med ulik språkbakgrunn faktisk kategoriseres i undersøkelser som PIRLS og PISA, sier Strand.

Hun peker på at forskere har en tendens til å kategorisere elever i ulike grupper.

– Vi plasserer dem i bokser, så å si. Det kan faktisk få uheldige konsekvenser for de barna vi prøver å lage en god skole for. Hvilke elever havner i kategorien «minoritetsspråklige barn»? Og hvilke andre faktorer i elevenes liv har betydning for leseferdighetene deres, i tillegg til språkbakgrunnen?

– Det er jo vi som forskere som ofte kategoriserer elevene, plasserer dem i bokser, så å si. Det kan faktisk få uheldige konsekvenser for de barna vi prøver å lage en god skole for.

Sosioøkonomisk bakgrunn viktigere enn hjemmespråket

For å finne ut av dette, undersøkte Strand resultatene til de 4232 norske femteklassingene som deltok i leseundersøkelsen PIRLS 2016. I tillegg så hun på sammenhengen med elevenes resultater i lesing, og bakgrunnsfaktorer i elevenes liv, som foreldrenes utdanningsnivå, hvilken plass læring, lesing og bøker hadde i hjemmet, og hvilke forventninger foreldrene hadde til barnas skoleprestasjoner. Hun undersøkte også hvordan disse ulike faktorene hang sammen.

– Vi ser at elever med foreldre som har høy utdanning, og som vokser opp i hjem med mange bøker, har et fortrinn når det gjelder leseferdigheter allerede i femte klasse. Også foreldrenes forventning til barnas skoleprestasjoner har betydning, forteller hun.

Hvilket språk elevene snakket hjemme, hadde altså lite praktisk betydning.

Språkbakgrunn er et vanlig mål i forskning

Forskere har lenge visst at å snakke et annet språk hjemme enn språket man undervises på, ikke i seg selv kan forklare hvorfor elever med en annen språklig bakgrunn skårer lavere på leseprøver enn elever som også snakker undervisningsspråket hjemme, forteller Strand

– Likevel er det vanlig, i store undersøkelser, å bruke dette som en forklaring på at minoritetsspråklige elever leser dårligere enn majoritetsspråklige elever.

Selv om det er vanlig at man i de store leseprøvene rapporterer på forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever, gir ikke kategoriseringen prøvene benytter informasjon om det språklige nivået på elevenes norsk.

– Og det er jo egentlig den informasjonen vi burde hatt for å kunne si noe om sammenhengen mellom elevenes språklige nivå, og leseferdighetene deres, påpeker Strand.

Vi risikerer å overse elever i risikosonen

Hun mener funnene fra avhandlingen viser at å fokusere for ensidig på språkbakgrunn, uten å inkludere hvordan forskjeller mellom hjemmespråk og skolespråk også er vevd sammen med sosial bakgrunn, kan gjøre at vi ikke klarer å identifisere gode nok tiltak som fremmer elevenes leseferdigheter. Strand mener denne kunnskapen bør få betydning for hvordan skolen og utdanningsmyndigheter ser på minoritetsspråklige elever og hvilke elever man er oppmerksomme på i skolen.

– Det er ikke passende å bruke barnets førstespråk som viktigste kriterium når vi skal passe på hvilke elevgrupper som risikerer å falle utenfor. For vi kan risikere å overse elever som kan trenge ekstra støtte i språkopplæringen sin, hvis vi legger for mye vekt på språklig bakgrunn.

Dette innebærer altså en fare for at man overser elever som har norsk morsmål.

– Det er mange elever som i all hovedsak bruker norsk hjemme og ellers i hverdagen, men som har underutviklede leseferdigheter, og dermed står i fare for å havne utenfor i utdanning, og senere arbeidsliv. Vi må våge å tenke nytt, sier hun.

Det er helt avgjørende å ha nyansert kunnskap om hvilke elever det er vi faktisk rapporterer på i de store undersøkelsene.

Skolen er viktig for å utjevne stadig økende forskjeller mellom barn

Likeverd er et viktig prinsipp i den norske skolemodellen. Dette handler om å gi barn og unge tilpassede muligheter til å klare seg gjennom skolegang etter sine forutsetninger, men uten at det er styrt av bakgrunnen deres. Og det er viktigere enn noen gang å følge med på at de systematiske prestasjonsforskjellene mellom enkelte grupper ikke øker, understreker Strand.

– De siste årene har både innvandringen og barnefattigdommen i Norge økt. Også internasjonalt og i de fleste OECD-land, ser vi disse trendene, med stadig større sosiale og økonomiske ulikheter mellom mennesker. Gjennom FNs bærekraftmål nummer 4 innen utdanning, har Norge forpliktet seg til å jobbe for en inkluderende og rettferdig utdanning, som gir gode muligheter for alle. De internasjonale undersøkelsene i skolen gir oss nyttig informasjon til å følge progresjonen mot å nå disse målene.

Der er de internasjonale undersøkelsene av stor betydning.

– Store prøver som PIRLS og PISA er designet for å måle systematiske forskjeller mellom elever nasjonalt, og gir sammenlikningsgrunnlag mellom land. Dataene gir oss kunnskap om hvilke elevgrupper vi bør følge ekstra med på. Men vi må vite hvilke hvordan elevene kategoriseres. Det er helt avgjørende å ha nyansert kunnskap om hvilke elever det er vi faktisk rapporterer på. Bare slik kan vi sette inn tiltak som hjelper til de elevene som trenger det mest, understreker forskeren.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty Images og Elisabeth Tønnessen

Kilde: Olaug Strand (2021): Equity in Education: The Relevance of Home Language, Home Culture, and School Belonging in Reading Achievement Evidence from the Norwegian PIRLS 2016.