Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2026

Innholdet i PIRLS-undersøkelsen

Leseheftene elevene får i PIRLS, består av et utvalg litterære tekster og informasjonstekster, med tilhørende spørsmål – både flervalgsspørsmål og åpne spørsmål hvor elevene selv må formulere sine skriftlige svar. I tillegg til å kartlegge hvor godt elevene leser, får vi i PIRLS også viktig bakgrunnsinformasjon fra spørreskjemaer fylt ut av elever, lærere, rektorer og foreldre. Spørsmålene dreier seg om forhold som har betydning for elevenes utvikling av leseferdigheter.

PIRLS er en trendundersøkelse som gjennomføres hvert femte år – første gang i 2001, siden i 2006, 2011 og 2016. Norge har deltatt i samtlige PIRLS-undersøkelser, og skal også delta igjen i 2021.

Det er IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) som står bak gjennomføringen av PIRLS internasjonalt. Lesesenteret har vært ansvarlig for den norske gjennomføringen fra 2001 og fram til i dag, og har også fått ansvar for PIRLS 2021.

Målgruppe

I Norge deltar 5. trinn i PIRLS 2021. På grunn av noe forskjellig alder for skolestart i ulike deltakerland, varierte elevenes alder i 2016 mellom 9.6 og 10.9 år. Internasjonalt er målgruppen definert til å være elever som er i sitt fjerde år med formell leseopplæring. Norge har siden 2006 deltatt med både 4. og 5. trinn.

PIRLS vektlegger tre sider ved lesing:

• Hvorfor vi leser
• At vi forstår det vi leser
• Holdninger vi har til lesing og hva vi gjør når vi leser

PIRLS vektlegger at vi stort sett leser av to grunner – for vår fornøyelses skyld og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon. Prøvene inneholder derfor både litterære tekster og faktatekster.

Informasjon om elevenes forståelse får man gjennom spørsmål knyttet til fire forskjellige områder:

• Hente ut informasjon
• Trekke enkle slutninger
• Tolke og sammenholde informasjon
• Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten

En stor takk til PIRLS-skolene

Publisert våren 2021
– Skolene har hatt svært mye å stå i nå! Vi setter stor pris på velviljen og tålmodigheten hos de som i tillegg til alt annet har blitt valgt ut til å være med i PIRLS-undersøkelsen, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret. Hun er prosjektleder for PIRLS 2021, som nesten 8000 norske femteklassinger, fra Longyearbyen i nord til Lyngdal i sør er med på.

PIRLS gjennomføres hvert 5. år over hele verden, og er en undersøkelse som gir oss viktig kunnskap om tiåringers leseferdigheter. Kunnskapsdepartementet har bestemt at det er obligatorisk for skolene å delta i PIRLS-undersøkelsen.

Mer fleksibilitet

– Situasjonen i år er rett og slett ganske tøff for skolene, med mye nytt å forholde seg til og hyppige forandringer og nye planer. Men vi synes skolekoordinatorer, rektorer og lærere har vært både fleksible og handlekraftige når det gjelder å få til PIRLS oppi alt, sier Wagner.

Det er nemlig viktig at PIRLS gjennomføres mer eller mindre etter planen. For noen forandringer har det blitt. Vanligvis må skolene gjennomføre PIRLS i løpet av en 3-ukersperiode, men i vår er gjennomføringstiden satt til 7 uker. Det er også tatt hensyn til skolenes kohort-inndelinger, og lempet på kravene om hvilken lærer som kan følge elevene når de tar prøven.

– I tillegg vil vi gi hver deltakerklasse et ekstra bidrag til klassekassen som takk for hjelpen. Det har de fortjent, understreker Wagner.

Ekstra viktig i år

PIRLS undersøker leseferdighetene til elevene når de er ferdige med den første leseopplæringen. Derfor er det knyttet ekstra stor interesse til funnene i PIRLS 2021.

– På mange måter er PIRLS særlig viktig akkurat i år. Det er viktig å få informasjon om hvordan dette spesielle året har preget barns læring. I Norge har heldigvis de fleste barn fått gå på skolen mesteparten av tiden, men i andre land har mange hatt hjemmeskole i svært lange perioder. Siden PIRLS gjennomføres hvert 5. år, og dermed kan vise trender i leseutvikling over tid, blir det veldig spennende å se på resultatene blant årets tiåringer, sier Wagner.

Det vil også være spesifikke spørsmål knyttet til korona-situasjonen i spørreskjemaene i årets undersøkelse.

Siste PIRLS før Fagfornyelsen

PIRLS 2021 er også interessant i et norsk perspektiv av en annen grunn: Dette er siste PIRLS-undersøkelse blant elever som har gått hele skolegangen sin innenfor læreplanen K06.

– Når neste PIRLS blir gjennomført i 2026, vil den gi informasjon om leseferdighetene til elevene som har gått mesteparten av skolegangen sin under den nye læreplanen. Også av den grunn er PIRLS 2021 en viktig milepæl, sier Wagner. 

PIRLS 2021 er heldigital

Dette er første gang PIRLS gjennomføres i heldigital versjon.

PIRLS består av både litterære tekster og informasjonstekster, med tilhørende oppgaver. I tillegg besvarer elever, lærere, rektorer og foreldre spørreskjemaer om forhold som har betydning for elevenes utvikling av leseferdigheter.

I 2016 ble tilleggsprøven ePIRLS, som undersøker leseferdigheter når elevene leser på nettet, gjennomført for første gang. Mens den vanlige PIRLS-prøven tidligere har bestått av lesehefter og blitt besvart med penn og papir, vil elevene jobbe med både PIRLS og ePIRLS i det samme digitale universet i 2021.

– Det er frivillig om de 60 landene som deltar i PIRLS vil gå for den digitale eller den tradisjonelle løsningen. For Norge er det naturlig å gå for en heldigital versjon. Det jobbes nå med å utvikle løsninger som er tilpasset formålet, og vi trekker lærdom fra ePIRLS 2016 når vi forbereder en prøve som skal være god å gjennomføre for elevene, sier prosjektleder Åse Kari H. Wagner for PIRLS i Norge.

Takknemlige for deltakere i PIRLS-pilot

13 norske skoler valgte å delta i utprøvingen av PIRLS våren 2020. Prosjektleder Åse Kari H. Wagner er imponert over den sporty innsatsen.

42 norske skoler skulle etter planen delta i utprøvingen av den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS våren 2020. Skolene var godt forberedt og klare til å sette av tid til å la elevene gjennomføre prøvene digitalt – og så kom korona. PIRLS-piloteringen ble, som det meste annet, avlyst.

– Da Norge stengte ned, ble vi veldig usikre på om vi kom til å gjennomføre denne viktige utprøvingen i det hele tatt. Vi var ganske nervøse, må jeg innrømme, for pilotundersøkelsen er viktig, og vi i PIRLS-teamet ved Lesesenteret hadde brukt månedsvis på å forberede både oss og deltakerskolene, sier Wagner.

Imponert over sporty PIRLS-skoler

I utgangspunktet var deltakelsen i PIRLS-piloten obligatorisk. Da skolene åpnet opp igjen, ble det imidlertid omgjort til frivillig deltakelse, og skolene måtte selv vurdere om de hadde kapasitet og mulighet. 13 skoler valgte å bli med i utprøvingen, og det imponerer Wagner. 

– Det er veldig sporty at disse skolene kastet seg rundt og ble med på PIRLS-piloten i en slik situasjon, særlig fordi det ikke var obligatorisk. Vi er veldig klar over at skolene har hatt mye å forholde seg til, med nye smittevernsregler og mange nye hensyn å ta for skoleledere, lærere og elever.

Et uvurderlig bidrag til leseundersøkelsen

Selv om det var færre skoler som deltok i piloten enn det som var planlagt, er bidraget uvurderlig, forteller Wagner.

– Det er enormt viktig å gjennomføre en pilot i så store undersøkelser som PIRLS. Piloten er helt nødvendig for å sikre kvaliteten på den endelige prøven, som i sin tur skal gi informasjon om norsk skole som kan ha betydning for både myndigheter og lærere. I piloten prøver vi ut tekster og spørsmål blant elevene og spørreskjemaer til rektorer, lærere, elever og foreldre. I tillegg er PIRLS 2021 heldigital, så det har vært viktig å prøve ut den digitale løsningen, sier hun.

– Deltakelsen har også stor betydning for oss ved Lesesenteret. Vi må blant annet skåre og analysere dataene fra piloten. I det hele tatt er dette av stor betydning for at vi skal være så godt rustet som mulig til å gjennomføre hovedundersøkelsen.