Elever som strever med lesing, må også få lov til å snakke om det de leser

Vi kan ikke bare være harde, vi må være snille også, sier Filip i klasse 2B ved Madlamark skole.
– Snille og milde, supplerer medelev Stella.

Det er lesing på stasjonen denne morgenen, og åtte andreklassinger har sittet på rad og rekke og lest en fortelling om at nordavinden tapte for sola.

Alle har lest samme teksten to og to, og fått ulik grad av støtte fra lærer Kristin Sunde, avhengig av hvilket nivå de er på. Noen har kommet langt og forstår hele teksten, også litt rare ord som «margin» og «frakk», mens andre fortsatt trenger litt hjelp til avkodingen.

Uansett hvor de er i leseutviklingen sin, er alle allikevel nå med på samtalen om hva denne teksten handla om og kan bety, stødig ledet av læreren.

En øyeåpner for leseopplæringen

Denne samtalen etter at elevene har lest, er en viktig del av å gi tilbakemelding, sier doktorgradsstipendiat Karianne Megard Grønli.

En studie hun har gjort sammen med kolleger ved Nasjonal lesesenter, viser imidlertid at ikke alle elever får anledning til å engasjere seg i innholdet i det de leser – særlig ikke elever som strever. Studien undersøker systematisk hvordan tilbakemeldinger fungerer i leseopplæringen.

Dette er et område som tidligere har fått lite oppmerksomhet til tross for at tilbakemeldinger generelt er godt forsket på.

Elever som strever med lesing, får i stor grad tekniske tilbakemeldinger, som uttale og avkoding. Dette gjør at de får mindre tid til å snakke om innholdet, hva de liker med lesingen sin og hva som interesserer dem i teksten.

– Elever som strever med lesing, får i stor grad tekniske tilbakemeldinger, som uttale og avkoding. Dette gjør at de får mindre tid til å snakke om innholdet, hva de liker med lesingen sin og hva som interesserer dem i teksten.
Elever som leser flytende, får imidlertid oftere tilbakemeldinger som oppfordrer til kritisk tenking og refleksjon. Dette er viktig for at elevene skal bli engasjerte i det de leser, sier hun.

Grønli har analysert 52 tidligere studier som undersøker hva lærere sier til elevene når de leser høyt i leseopplæringen, både hva tilbakemeldingen inneholder og hvordan den gis. Dette gir et unikt overblikk over hvordan lærere møter elevene når de lærer å lese.   

Ikke overraskende

Grønli har selv vært lærer på barneskolen i mange år og jobbet som lese- og skriverådgiver i Nordre Follo. Som lærer har hun selv hørt mange førsteklassinger lese og gitt hundrevis av tilbakemeldinger på elevenes lesing, fra de første, spede forsøkene på å gjøre bokstaver om til lyder, og lyder om til ord, til de gradvis blir bedre, mer flytende og mer selvsikre lesere.

Det hun nå har funnet ut, bekrefter et mønster mange lærere kanskje kjenner igjen, men som tidligere ikke har vært dokumentert på denne måten. Nettopp derfor blir studien en øyeåpener for både forskere og lærere om hvordan tilbakemeldinger påvirker elevers leseutvikling.  

– Vi lærere har nok en tendens til å legge mye vekt på den rent tekniske delen av lesingen, særlig i begynneropplæringen eller for elever som strever. «Der må du trekke sammen k og j-lydene», «kan du se om du får til å lese mer med flyt?», «dette er et punktum, så her må du stoppe» – sånne ting kommer lett for oss, sier hun.

– Denne studien viser at vi trenger en økt bevissthet om at alle elever må få tilbakemeldinger som gir rom å forstå, tenke og snakke om det de liker.

– Gode tekster er en nøkkel

Også lærer Kristin Sunde ved Madlamark skole kjenner igjen mønsteret i funnene.

I den korte økta en onsdag morgen har elevene i 2B allerede fått mange tilbakemeldinger på lesingen sin. Noen har fått hjelp til å avkode eller forstå ord, andre har diskutert med hverandre.

– De tekniske tilbakemeldingene er viktige. Elevene må jo kunne avkode hvis de skal kunne forstå hva de leser. Men nettopp derfor er det så viktig at alle elevene får gode tekster om tema som engasjerer dem, og der det er noe å diskutere, sier den erfarne læreren.

– Og så handler det om å finne en balanse mellom å gi tekniske tilbakemeldinger og snakke om innholdet.

Tilbakemeldinger er alt elevene kan bruke til å utvikle seg

Men hvorfor er tilbakemeldingene så viktige?

– For at fem-, seks- og syvåringene skal få en positiv opplevelse av å lese, at de skal føle at de mestrer og få lyst til å lese mer, er det viktig hvordan vi møter dem i leseopplæringen, sier Grønli.

– For oss lærere er også det å gi tilbakemeldinger til elevene nærmest en ryggmargsrefleks. Den formelle beskrivelsen av tilbakemeldinger er «all informasjon knyttet til lesingen eleven kan bruke til å bli bedre lesere». I alle fall jeg hadde nok en tanke om at det handlet mye om å vurdere rett og galt. Dette tror jeg ikke jeg har vært alene om.

Samtidig har hun vært opptatt av å lage en god stemning i lesesituasjonen.

– Jeg har veldig ofte sagt ting som «bra jobba», «flott lest», «fortsett sånn!». Jeg har lagt vekt på å anerkjenne elevene, av å skryte av dem. Det tror jeg gjelder nesten alle lærere.

Elevene forstår hvordan de kan påvirke sin egen utvikling

Denne studien viser hvordan tilbakemeldinger virker, og hvordan elevene bruker dem for å utvikle seg videre.

– Gode tilbakemeldinger gjør elevene aktive i egen leseutvikling. I stedet for å bare si til eleven hva som er riktig eller galt når dere jobber med avkoding, kan du spørre: "Hvilket ord var vanskelig å lese?", eller "hvorfor var det vanskelig?" Eller når en elev retter seg selv, kan du si: "Så bra du prøvde på nytt! Hva gjorde du for å få det til?" foreslår Grønli.  

 – Slike tilbakemeldinger gir elevene mulighet til å forstå hvordan de kan påvirke sin egen leseutvikling, og hjelper dem å se seg selv som trygge og selvstendige lesere.

Hvis tilbakemeldinger bare blir vurderinger av rett og galt, risikerer vi at elevene forblir passive mottakere av læring i stedet for aktive deltakere i sin egen utvikling, mener Grønli.

– Derfor må vi bevisst innta rollen som nysgjerrige entusiaster i stedet for dommere når elevene leser – stille spørsmål, undre oss sammen med dem og hjelpe dem med å utforske både teksten og sin egen leseprosess.

Gode råd til andre lærere

Definisjonen «informasjon eleven kan bruke til å bli bedre» rommer veldig mye, minner Grønli oss om.
– Alt det vi møter barnet som skal lære å lese med, er en tilbakemelding til dem som lesere. Alt vi sier og gjør påvirker elevene, former tankesettet deres og hvordan de ser på seg selv. Tenker vi slik på det, får vi også en bredere forståelse av hva lesing er, og dermed også på tilbakemeldinger, mener Grønli.

Alt vi sier og gjør påvirker elevene, former tankesettet deres og hvordan de ser på seg selv.

– Det er viktig at elevene skal bygge en positiv leseridentitet, og at de skal bry seg om hva teksten faktisk handler om. For at elevene skal tenke at de likte å lese, må vi undre oss og engasjere oss i det som står der.

Det kan være krevende i starten, men det handler om å venne seg til å bruke litt tid på å diskutere selve teksten med elevene, forklarer hun.

– Lytt til hva de sier, still spørsmål og vær nysgjerrig på din egen tilbakemeldingspraksis, er rådene hun gir til lærere.

Kristin Sunde er helt klar på at skal lærere få til dette, må de gi elevene gode tekster de kan engasjere seg i, uansett hvilket lesenivå de er på.

– Hvis vi velger tekster som ikke er særlig interessante, bare for at elevene skal trene på den tekniske lesingen, kommer vi ikke i posisjon til å ha interessante samtaler, sier hun.

Tekst: Elisabeth Rongved, Nasjonalt lesesenter.

Kilde og referanse:

Grønli, K. M., Walgermo, B. R., McTigue, E. M., & Uppstad, P. H. (2025). Feedback Practices on Young Students’ Oral Reading: A Systematic Review. Review of Educational Research, 0(0). https://doi.org/10.3102/00346543241306070