Ny studie ser på hvilke fellesskap barn skaper sammen i barnehagen

Studien Social Sustainability through Children’s Expressions of Belonging in Peer Communities ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sustainability og er en del av forskningsprosjektet Politics of Belonging: Promoting children’s inclusion in educational settings across borders.Prosjektet er et samarbeid mellom forskere i Norge, Finland, Sverige, Island og Nederland og støttes av Nordforsk. Her ser man blant annet på hvordan tilhørighet skapes, og hva som påvirker barns tilhørighet i barnehage og skole, og hvilke handlinger som fremmer tilhørighet hos barn med ulik bakgrunn og individuelle behov. I denne delstudien har Rosell og Johansson forsket på hva slags fellesskap barn skaper sammen i barnehagen. Hvordan ser de ut? Hva er de bygget opp av? Hva holder barna på med og hva er viktig og interessant for dem i disse fellesskapene?

Rosell og Johansson har også identifisert forutsetningene for å få tilgang til ulike fellesskap og hvilke strategier og forhandlinger som ble brukt for inkludering og ekskludering i disse fellesskapene.

Tre typer fellesskap

Gjennom video-observasjon av ulike interaksjoner mellom barnehagebarn i lek fant forskerne tre typer fellesskap som gikk igjen: Emosjonelt nære fellesskap, fellesskap som bygger på forhandlinger og en slags maktkamp, og fellesskap som bygger på åpne grenser og glede.

– De emosjonelt nære fellesskapene kjennetegnes av at barna har en nær relasjon som strekker seg over tid og sted. Verdier som tillit, likestilling og omsorg for hverandre er sentrale i denne typen fellesskap. Vi ser at disse tette fellesskapene ikke alltid er åpne for andre barn som ønsker å være med, forteller Eva Johansson som er professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS til barnehage.no.

– Den andre typen fellesskap bygger mer på forhandlinger om å få høre til i fellesskapet og hvilke regler som skal gjelde. Her er det ikke et tydelig felles «vi» som holder fellesskapet sammen. De individuelle grensene er mye sterkere og da blir det mer en individuell kamp om posisjoner. Denne typen fellesskap kan gjerne oppstå når barn samler seg om en spontan aktivitet, og de varer ofte i kun en kort periode.

– Den tredje typen fellesskap bygger på gledesfylte delte opplevelser, flyt og åpne grenser. Vi har beskrevet denne typen fellesskap litt som en karusell som barna kan hoppe av og på uten at opplevelsen og gleden av å være med forsvinner for de andre deltakerne. Denne typen fellesskap kan være både kortvarige og langvarige, sier Yngve Rosell, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS.

Viktig å gi barna varierte erfaringer med fellesskap

Forskerne påpeker at disse fellesskapene kan ha ulik dynamikk og at barn vil ha forskjellige opplevelser av tilhørighet i de fellesskapene de er en del av eller ekskluderes fra. Fellesskapene kan gi barn en følelse av fortrolighet, trygghet og håp, men kan også bringe fram følelser av fremmedgjøring og usikkerhet.

Utfordringen for barnehageansatte er å skape og støtte fellesskap som gir barn rike og varierte opplevelser av tilhørighet. Det er viktig å reflektere over hvilke typer fellesskap som finnes i barnehagen og hvilke erfaringer barna får fra disse fellesskapene.

- Hva har barna å identifisere seg med i de ulike fellesskapene og hvilke verdier ser ut til å være viktige? Finner man at det er mange fellesskap som i stor grad bygger på kamp om posisjoner eller at det er enkelte barn som oftere er involvert i slike fellesskap enn andre, kan det være et signal om at man bør gjøre noen endringer slik at man sørger for at barna får ta del i ulike fellesskap, sier Rosell.

En grunnleggende pedagogisk problemstilling

Tidligere forskning viser at tilhørighet ofte tas for gitt som en positiv følelse og at barns del av et fellesskap fører til eller bygger på tilhørighet. Realiteten er at barn skaper ulike typer fellesskap basert på dynamikken mellom individuelle og kollektive behov og mulighetene situasjonen byr på.

- Det kan være lett å tenke at det oppstår fellesskap bare barn kommer sammen. Vårt budskap er at slik er det ikke. Det må målrettet arbeid til, sier Johansson.

Forskerne mener at det trengs praksiser som anser tilhørighet som en grunnleggende pedagogisk problemstilling i barnehagen og at dette krever fagkunnskap. Det pedagogiske arbeidet må ta hensyn til balansen mellom det individuelle og det kollektive; hva barna beskytter; forutsetninger (barrierer og muligheter) for tilhørighet, og barnas uttrykk for det å høre til eller ikke å høre til. Barnehagen bør arbeide med å fremme fellesskap i alle slags hverdagssituasjoner.

-  Vi vet det er en hjertesak for de ansatte i barnehagen at alle barn skal føle tilhørighet, men vi mener at man kan jobbe mer systematisk for å oppnå dette, sier Johansson og Rosell.

Tekst: Linn Skjei Bjørnsen