Flerkulturell fødselsstøtte gir trygghet for innvandrerkvinner under fødsel

Støtte fra en såkalt flerkulturell doula kan bidra til likeverdige helsetjenester for særlig sårbare innvandrerkvinner.

Publisert Sist oppdatert
En innvandrerkvinne holder en annen kvinne i hånden under fødsel
– Innvandrerkvinner utgjør en sårbar gruppe. For mange kan det å føde bli en vanskelig opplevelse, sier jordmor. Ilustrasjonsfoto: Shutterstock

«Jeg tenkte på fødselen gjennom hele svangerskapet. Hvordan skulle dette bli her i Norge, fordi alt var nytt og forskjellig fra hjemlandet for oss. Kultur, språk, alt. Nye system for meg. Jeg var redd, så mye redd.»

Slik beskriver en innvandrerkvinne tiden før fødselen i Norge. Svangerskapet, fødselen og barseltiden er emosjonelle og sårbare faser i kvinners liv. Tanken på å skulle føde alene i et fremmed land kan være overveldende og ensom.

I dag finnes det et tilbud til akkurat disse kvinnene ved flere sykehus. Der gir innvandrerkvinner som selv har født barn i Norge, støtte til andre gravide innvandrerkvinner under fødselen.

Tilbudet kalles en flerkulturell doula.

Kvinnene som får dette tilbudet, har oftest nylig bosatt seg i Norge. De har ikke hatt tid til å lære seg norsk og har lite kjennskap til det norske helsesystemet og fødetilbudet.

En flerkulturell fødselsstøtte

– En flerkulturell doula fungerer som en støtteperson for kvinner i sårbare livssituasjoner. Doulaen snakker samme språk og deler samme kultur og tradisjoner som kvinnen som skal føde. De bygger en relasjon til hverandre under svangerskapet, og hun er til stede under fødselen.

Det forteller Henriette Erga-Johansen. Hun er jordmor og tidligere masterstudent ved Universitetet i Stavanger. Nylig publiserte hun en vitenskapelig studie der syv innvandrerkvinner delte erfaringene sine med tilbudet.

Studien viser at flerkulturelle doulaer bidrar til å styrke kvaliteten på fødselsomsorgen og til å skape en god fødselsopplevelse for innvandrerkvinner. Samtidig fremmer de inkludering og kulturell bevissthet hos helsepersonell.

Veiviser inn i det norske helsevesenet

Det er vanskelig for helsepersonell å møte kvinnenes ønsker og behov på grunn av språklige og kulturelle utfordringer.

Portrett av Henriette Erga-Johansen
– En flerkulturell doula fungerer som en støtteperson for kvinner i sårbare livssituasjoner, sier Henriette Erga-Johansen. Foto: UiS

Flere av kvinnene i studien fortalte at de var redde for å ikke klare å formidle bekymringer og behov under fødselen. En av kvinnene sa:

«Hun [doulaen] var ikke til stede i begynnelsen, det bekymret meg mye. De begynte å drøfte og diskutere, og jeg forsto ingenting. Jeg begynte å bekymre meg for min egen og babyens helse. Jeg visste ikke hva de kom til å gjøre. Men etterpå kom hun, og da begynte hun å forklare og formidlet informasjonen på en veldig enkel måte. Det var veldig betryggende for meg».

– Innvandrerkvinner utgjør en sårbar gruppe. For mange kan det å føde bli en vanskelig opplevelse. Særlig når de ikke klarer å uttrykke hva de trenger hjelp til eller ikke forstår informasjonen som blir gitt av helsepersonellet, sier Erga-Johansen.

Enkelte grupper innvandrerkvinner har også høyere risiko for alvorlige komplikasjoner under fødselen, blant annet på grunn av manglende språkkunnskaper og helsekompetanse. Dette tyder på at helse- og omsorgstjenestene ikke er tilstrekkelig tilpasset denne gruppen.

Jordmoren mener at tilbud som en flerkulturell doula kan bidra til å møte kvinnenes behov for informasjon, ressurser og støtte under fødsel.

– Doulaens kjennskap til både den norske kulturen og kvinnens opprinnelseskultur gjør at hun kan fungere som en veiviser inn i det norske helsevesenet. I tillegg hun kan også bidra til økt kulturell kompetanse blant helsepersonellet, legger hun til.

Styrking av fødselsomsorgen

Samlet viser studien at støtten fra en doula bidrar til en god fødselsopplevelse for innvandrerkvinnene. Den styrker også samarbeidet mellom kvinnene, doulaene og jordmødrene.

– Dette viser at å ha tilgang på en flerkulturell doula styrker kvaliteten på fødselsomsorgen for innvandrerkvinner og gjør at den fødende kvinnen føler seg trygg, forstått og ivaretatt, sier jordmoren.

Kvinnene forteller også at doulaen fungerte som mer enn en tolk. De beskriver henne som en trygg og omsorgsfull formidler. De opplevde støtten fra doula som om den kom fra et familiemedlem.

Doulaene gir den nødvendige støtten, tryggheten og forståelsen som disse kvinnene trenger i en sårbar fase i livet. Gjennom et samarbeid mellom doulaer, kvinnene og jordmødre går det an å skape en fødselsopplevelse preget av omsorg, respekt og inkludering.

Likeverdige helsetjenester

Gravide og fødende innvandrerkvinner skal oppleve trygghet og tillit i møte med fødselsomsorgen. Derfor er et av de foreslåtte tiltakene fra Kvinnehelseutvalgets utredning å styrke ordningen med flerkulturell doula til sårbare innvandrerkvinner.

Studien underbygger hvor viktig dette tilbudet er.

– Jeg mener dette tiltaket er et tydelig bidrag til likeverdige helsetjenester. Å satse på tiltaket flerkulturell doula er en satsing på kvinnehelse, likestilling og integrering, mener Erga-Johansen.

Hun får støtte fra kvinnene i studien:

«Så jeg håper at det blir tilbud for alle kvinner som ikke har noen her; å få en doula fra samme kultur. Språk er veldig, veldig viktig. Snakker vi samme språk er det mye lettere å kommunisere og bli forstått»

  • Ordningen med flerkulturell doula er et tilbud der en kvinne som har erfaring fra flere kulturer, kan følge opp andre kvinner med minoritetsbakgrunn under svangerskap, fødsel og barseltid.
  • Flerkulturell doula tilrettelegger for en likeverdig og individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gjennom fødselsstøtte til gravide innvandrerkvinner i en sårbar livssituasjon. Eksempler kan være kvinner med kort botid, som erfarer språkbarrierer i møte med tjenestene, som er utsatt for vold, som har lite nettverk eller lever under fattigdomsgrensen.
  • Flere sykehus i Norge tilbyr i dag flerkulturell doula. Forskning om erfaringene med doula-ordningen peker på at doulaene bidrar med kunnskap og støtte, og bygger bro mellom den fødende og helsetjenesten. Doulaene opplevde også selv at de var en ressurs. I dag drives doula-prosjektet av Norske Kvinners Sanitetsforening.

Kilde: NOU 2023:5 Den store forskjellen — Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse

Saken ble først publisert på forskning.no.

Tekst: Cathrine Sneberg

Forsker:

Portrett av Henriette Erga-Johansen
Henriette Erga-Johansen

Jordmor ved Stavanger universitetssjukehus og tidligere masterstudent ved Universitetet i Stavanger