– Hvis norske elever skal bli bedre lesere, må det en skikkelig innsats til

Høsten 2023 gjennomførte omtrent 124 000 elever på ungdomstrinnet og 57 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Årets 8. klassinger presterer i overkant av ett skalapoeng svakere enn fjorårets kull i lesing. Resultatene viser at det i år er flere elever som presterer på de to laveste mestringsnivåene i lesing enn i fjor. For 5. trinn er den en liten nedgang i lesing, sammenlignet med fjorårets kull.

Bekymret for flere svake lesere

– Resultatene fra nasjonale prøver er ikke overraskende, men de gir grunn til bekymring. Å ha gode leseferdigheter er helt avgjørende for mestring og læring i skolen og videre utdanning, sier senterleder ved Lesesenteret, professor Kjersti Lundetræ.

Hun påpeker at når nasjonale prøver viser at elevene har fått svakere leseferdigheter, bygger det opp under funnene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. PIRLS undersøker lesing blant tiåringer i 65 land hvert femte år.

Norske elevers ferdigheter falt betydelig fra 2016 til 2021. Lundetræ er bekymret for utviklingen, og særlig at det blir flere elever på de svakeste mestringsnivåene, både i PIRLS og i nasjonale prøver.

I nasjonale prøver øker andelen elever på 8. trinn som ligger på de to laveste mestringsnivåene med 5 prosentpoeng fra i fjor. Det utgjør i overkant av 3000 elever. 

I nasjonale prøver på 5. trinn er det ikke like store endringer sammenlignet med fjorårets prøver. I PIRLS er imidlertid den negative trenden tydelig. Hele 19 % av de norske 5.-klassingene presterte på lavt mestringsnivå eller under i PIRLS 2021, mot 10 % i 2016.

– Det er viktig å gi elever som henger etter i lesing en tidlig, forskningsbasert innsats, så de ikke faller stadig lengre etter, men opplever mestring. Skolene må bruke tid på lesing og arbeid med tekster i fagene. Og så må vi arbeide for å styrke elevenes interesse for lesing og sette av tid til lesing i skolen – også for fornøyelsens skyld, sier Lundetræ.

På tide med et krafttak for lesing

Professor Åse Kari H. Wagner er prosjektleder for PIRLS i Norge. Hun mener det er på tide med et krafttak for å løfte leseferdighetene blant norske elever.

– Også tidligere har vi sett at norske elevers leseferdigheter ikke er der vi har ønsket. Da har vi greid å snu trenden gjennom målrettede satsinger på lesing i skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta lett på – det må foregå kontinuerlig.

Dersom vi skal klare å snu trenden til oppadgående igjen, må det en betydelig innsats til. Vi må bygge en kultur for lesing, både i barnehagen, i hjemmet, i skolen og på SFO.

I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2005, frem til det nå altså snudde i 2021.

– Dersom vi skal klare å snu trenden til oppadgående igjen, må det en betydelig innsats til. Vi må bygge en kultur for lesing, både i barnehagen, i hjemmet, i skolen og på SFO. Og både politikere, skoleledere, lærere og foreldre må være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.Både politikere, skoleledere, lærere og foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.

– Følger utviklingen

Utdanningsdirektoratet vil følge med på om nedgangen i årets prøver kan indikere en negativ trend, eller om dette er en normal variasjon.

– Vi har et spesielt blikk på utviklingen som viser at flere elever ligger på de laveste mestringsnivåene. Det betyr i praksis at det er stadig flere elever som mangler grunnleggende ferdigheter som trengs for å mestre videre skolegang og samfunnsliv. Det sier divisjonsdirektør for læring og vurdering Marthe Akselsen i Udir.

Hun understreker at formålet med nasjonale prøver er å følge med på elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter. Sammen med annen informasjon, er resultatene et viktig verktøy for lærernes underveisvurdering og skal også brukes av skolen og kommunen i deres kvalitetsutvikling. Samtidig gir tallene på nasjonalt nivå et bilde på utvikling av elevenes ferdigheter over tid.

 – Det er store lokale forskjeller i resultatene og vi skal derfor være forsiktig med å tolke relativt små endringer i de nasjonale resultatene. Men det er viktig at vi følger med på utviklingen videre, sammen med informasjon fra andre undersøkelser og forskning, sier Akselsen.

Jentene presterer best

I lesing på 5. trinn presterer jentene i gjennomsnitt 1,6 skalapoeng høyere enn guttene. På ungdomstrinnet får jentene i snitt i 2,4 poeng mer enn guttene i lesing..

Andelen elever på høyeste mestringsnivå varierer mye mellom fylkene. Det er særlig Oslo som skiller seg ut med en betydelig høyere andel elever på høyeste mestringsnivå.

For ungdomstrinnet presterer 17 prosent av elevene I Oslo på høyeste mestringsnivå i lesing, mens andelen i de andre fylkene ligger mellom 6 og 9 prosent. På 5. trinn presterer 36 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing.

Nasjonale prøver undersøker lesing, regning og engelsk. Oslo har færrest elever på laveste mestringsnivå på alle prøvene i 5. klasse.

Av: Utdanningsdirektoratet og Lesesenteret