Rektor: – Kompetanseløftet nytter

– Det er veldig givende å være i tett kontakt med praksisfeltet. På den måten ser en raskere hva som fungerer og ikke, sier universitetslektor Kari Stamland Gusfre ved Læringsmiljøsenteret.

Hun er involvert i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Det er et av flere tiltak som skal bidra til at barn og unge opplever å være inkludert og får den hjelpen de trenger når de trenger det, enten de går i barnehage, grunnskole eller videregående skole. Læringsmiljøsenteret har arbeidet med Kompetanseløftet helt fra starten.

Utviklet et interaktivt verktøy

Læringsmiljøsenteret blant annet har jobbet tett med Sande videregående skole, som er en av fire pilotskoler i Kompetanseløftet i Vestfold og Telemark fylkeskommune. I partnerskap med fylket har Læringsmiljøsenteret gjennomført et nybrottsarbeid gjennom å utvikle et interaktivt kartleggings- og utviklingsverktøy.

Fylkeskommunen og Læringsmiljøsenteret har blitt enige om at hovedfokuset i Kompetanseløftet skal være å heve kvaliteten på det ordinære pedagogiske tilbudet, og gjennom det fremme inkludering for alle elever.

Ut fra dette har de valgt å gå systematisk til verks med å introdusere begrepet interaksjonskvalitet, der de tar utgangspunkt i det teoretiske rammeverket «teaching through interactions» (TTI).

– Veldig forenklet kan vi si at at summen av godt samspill - eller interaksjonskvalitet - mellom lærere og elever blir til en god relasjon. Det bringer også inn perspektivet om at relasjonsarbeid er ferskvare, og ikke noe en har gjort en gang for alle. Det må vedlikeholdes hver dag, sier Stamland Gusfe.

Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, utfordres lærerne til å se kritisk på både egen og hverandres praksis, for eksempel gjennom refleksjon, egenvurdering, kollegaobservasjon og -veiledning.

– De uformelle tilbakemeldingene så langt er at hele prosessen med kartlegging, analyse og tiltak for å fremme interaksjonskvalitet i klasserommene har vært utviklende og positiv, sier Stamland Gusfre.

Lærer av hverandre

Det kan rektor Wenche Lien på Sande videregående skole i Telemark og Vestfold bekrefte. Hun forteller at Kompetanseløftet oppleves som svært nyttig – mye fordi de får både teori og praksis.

– Det fører til pedagogisk refleksjon, lærerne får lyst til å prøve dette ut samt at de ønsker å observere hverandre. Nå lærer vi av hverandre i profesjonsfellesskapet. Metoder én lærer har brukt i sine matematikk-timer, kommer igjen i samfunnsfagtimer. Det er helt konkret overførbart.

Sande videregående har både yrkesfag- og studieforberedende, med 400 elever og 70 ansatte. Da de ble spurt om å være med i prosjektet, var det ingen tvil. Den analytiske hjernen og den umiddelbare responsen fra hodet var helt lik for rektor Lien. 

– Dette var midt i blinken for oss, da det går sammen med våre tre faste mål: helsefremmende læringsmiljø, best mulig læringsutbytte og fullføre/bestå, sier rektoren.

Hun forteller at de har god score på alle parametre de blir målt på, men at de alltid ønsker å bli bedre. Dette var en mulighet for dem til å få repetert det teoretiske grunnlaget og den nye forskningen.

–  Når du spør lærerne hva som er viktigst for dem, får jeg alltid svaret: En god relasjon til elevene. Alle er motivert for å jobbe med inkluderende praksis.

Gode partnere 

Gusfre har inntrykk av at skolen har vært fornøyd med samarbeidet. En ting er alt det faglige. Men å inngå i et partnerskap med et UH-miljø kan være en øvelse i seg selv. 

– Normalt bestiller praksisfeltetet kurs og så leverer vi det, men i partnerskapet er det mer en forståelse av at vi skal utvikle noe sammen. For oss har det være en prosess i seg selv. Jeg synes vi har vært likeverdige partnere, sier Stamland Gusfre og får støtte fra rektor Wenche Lien.

– Det fine med dette partnerskapet, er at Læringsmiljøsenteret har vært så på. De har også kommet hit på fysiske møter hos oss for å planlegge hva og hvordan. I partnerskap har dette blitt mer enn «noe fylkeskommunen holder på med» og noen enkeltsamlinger. Det har vært helt vesentlig for at jeg skal si at dette har vært vellykket.

– Alle må på dette toget

Fylkeskommunen var ikke i tvil om at de skulle være med helt fra starten. 

– Her kommer det et tog som alle må på før eller siden. Vi ville være med fra starten. Både for å være i forkant, men også få muligheten til å prege det, sier seksjonsleder Heidi Staurheim, PP-tjenesten, Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Hun er ansvarlig for prosjektet på fylkesnivå, og var ekstra begeistret for at dette var lokalt forankret. 

– I tillegg var det ikke ferdig støpt, og vi skulle koble oss på et partnerskap. Ikke bare bestille noe som ble levert. Selvsagt har det også vært utfordrende med så utrygg grunn, men vi har satt sjøbein, hatt klare mål og brukt lang tid i innfasingen.

«Dette kan jeg ikke noe om»

Staurheim understreker at det har vært avgjørende å bruke god tid på implementering, både for god forankring lokalt og for at avstanden har minsket mellom akademia og praksis.

– Våre kontaktpersoner, med Kari Stamland Gusfre i spissen, har vært rå på å dra ting ned i praksis. De har vært uredd og nysgjerrige: «dette kan jeg ikke noe om, fortell». De har også vist hva de kan, hentet inn forskning og satt det inn i praktisk setting. Det er så gøy, for det treffer lærerne hjemme. Det er dette de står i, og nå får de hjelp.

For fylkeskommunen var det viktig at Kompetanseløftet ikke skulle oppleves som noe nytt, men som hjelp til å finne ut hvor de er i dag og hvilken hjelp trenger de til å komme til målet.

– I skolens terminologi er spesialundervisning et snevert område, men dette med inkluderende praksis treffer en hele skolesamfunnet, mener Staurheim.

Hun sier at den største plussfaktoren for elevenes læring, er lærernes profesjonelle samarbeid.

– Når lærere slår seg sammen, blir resultatet gull på alle nivå. «Nils er så urolig, jeg når ikke inn», har en norsklærer sagt i felles drøftinger. Da har en annen lærer sagt: «det har jeg også sett, men jeg gjør slik». De løfter hverandre, og det er med på løfte elevenes læring. Og det er nettopp det Kompetanseløftet gjør, vi rigger pedagogiske faglige løftinger i faglige fellesskap, forteller hun.

Nyttig for alle

Å få alle til å samarbeide, høres kanskje lett ut - men det brukes mye tid i forkant på å skape et miljø for dette. 

– Det er stor forskjell på å sitte sammen rundt samme bord og det å samarbeide. Derfor måtte vi definere roller, forventninger og innhold i begreper, og det er første bit i kartleggingen. Når vi har satt ord på dette sammen, kan vi gå videre med hvordan det skal se ut i skolehverdagen. 

Den samme dynamikken ble også brukt da fylkeskommunen skulle starte samarbeidet Læringsmiljøsenteret.

– Det vi har vært gode til, er at vi har brukt nok tid på å finne ut hva vil det si å være i et partnerskap, og gå fra et bestille/levere-modus. Vi har diskutert hvem gjør hva og hvorfor. Det er krevende å utvikle noe sammen, men nå ruller og går det nettopp fordi vi har tatt oss tid på de fire skolene vi har med.

Heidi Staurheim mener det er viktig at de har fått en innramming som setter dette på dagsorden, og samtidig tar det helt ned. 

– Dette er akademisk forskning på et høyt nivå, men det tas ned slik at lærer A og lærer B kjenner at dette treffer dem i hverdagen.

Tekst: Ann-Mari Gregersen
Foto: Jørn Steen