Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles trygt og godt for alle?
Dette har forskere ved Læringsmiljøsenteret, Universitet i Stavanger sett nærmere på. For å kunne tilby skoler gode verktøy for å fremme positive læringsmiljø, har de nå fått hjelp av FuelBox, som er et selskap som utvikler skreddersydde samtalebokser med spørsmål for ulike relasjoner og arenaer. Sammen med forskerne fra Læringsmiljøsenteret, har de utviklet egne spørsmålspakker til bruk i oppfølging etter mobbing.
Vil gjenskape elevmiljø
Det er ingen tvil om at mobbetallene på norske skoler er brutale. Elevundersøkelsen viser at 12,5 prosent av elevene på mellomtrinnet blir mobbet. Gjennomsnittet i norsk skole er 10 prosent, og sånn har det vært en god stund. Den gode nyheten er at det er mulig å endre disse barnas smertefulle hverdag. Det går an å gjenskape positive læringsmiljø i en klasse som har et dårlig utgangspunkt.
– Selv om det er elever som mobber, er det miljøet som er nøkkelen. Det finnes miljø hvor adferd som mobbing gir status og verdi. Den type negative prosesser, som egentlig handler om tilhørighet og maktstrukturer, kan endres. Det er mulig å gjenskape gode elevkollektiv hvor både den som mobber og mobbeutsatt er med. Parallelt med dette arbeidet må lærerne også ha konkrete verktøy for å avdekke og stoppe mobbing slik som disse spørsmålspakkene, sier Johannes Nilsson Finne.
Han forsker på hva som fremmer gode læringsmiljø, og har skrevet både forskningsartikler og bok om temaet. Sammen med kollega Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby har han utviklet spørsmålene som brukes i de egne spørsmålspakkene, som skolene nå kan bruke i arbeidet med mobbing.
Spørsmål som ansvarliggjør
Fuelbox er ett av flere tiltak i en pakke om oppfølging etter mobbing som piloteres denne våren. Forskerne ønsker å få med 10 klasser som har hatt mobbesaker. Her vil de endre læringsmiljøet med tiltak som er enkle å ta i bruk. Blant annet 90 skreddersydde spørsmål i en app for å engasjere både elever, lærere og foreldre.
– Mobbing er sensitivt, så spørsmålene må derfor være generelle uten å ta opp spesifikke mobbesituasjoner. Vi lykkes når elevene hektes på muligheten til å skape en ny tilhørighet. Alle elever vil egentlig ha det bra. Vi gir dem en sjanse til å finne løsninger på hvordan de kan ha det OK med hverandre uten å skape allianser og å gjøre negative og dumme ting, sier Byrkjedal-Sørby.
– Metodikken er å stille spørsmål som involverer og ansvarliggjør elevene. Skolen har i alle år brukt regelplakater og beskjeder, men akkurat som en god coach, bruker vi spørsmål for å finne vindu til endring og sjansen til å ta nye valg. Det er elevene selv som oppdager hva som er det beste å gjøre. Ansvarliggjøring er å ta elevene på alvor, sier Nilsson Finne.
– Er det magi i spørsmålene til FuelBox, Berta Lende Røed?
– Spørsmålene er ikke magiske, men mennesker som er nysgjerrige på hverandre kan skape magi sammen. Når spørsmålene handler om oss selv, og det vi er en del av, og vi selv blir involvert og gjort ansvarlig, så kan det skje fantastiske ting mellom mennesker. Det fungerer enten endringen gjelder operasjonalisering av verdiene i en bedrift, hvordan vi snakker sammen i familien eller hva vi selv bidrar med i et klasserom, sier Lende Røed i FuelBox.
Har peiling på samtaler
10 år som utviklere av spørsmålsbokser har gitt selskapet enormt mye erfaring med hva som gir en god samtale.
Læringsmiljøsenteret har tidligere bidratt i utviklingen av FuelBox for ungdom og FuelBox for nye medborgere. Det er også forsket på hvordan FuelBox fungerer som refleksjon- og samtaleverktøy for unge pårørende til alvorlig sykdom sammen med i Kreftomsorgen. Skole og det nasjonale mobbeombudet har også benyttet seg av FuelBox i lengre tid, men det er første gang at spørsmålene kommer direkte fra forskning.
– Læringsmiljøsenteret sin kompetanse er at de vet hva som bør snakkes om for å gjenskape et godt læringsmiljø. Vi har kompetanse på å utforme gode spørsmål som leder til utviklende samtaler. Sammen får vi dette helt fram til elevene og lærerne, sier Lende Røed.
– For oss som ellers driver med å mene, tenke og synes er dette lærerikt. Akademia har en utfordring med å nå ut og bli tatt i bruk i praksis, sier Finne.
– Derfor er dette samarbeidet med FuelBox viktig, vi omsetter forskningen til et konkret verktøy som kan skape effekt der det skal.
Avtale for de kjipe dagene
Både forskerne og FuelBox skryter av Validé sitt bidrag som den nøytrale, og helt nødvendige avtalepart. Validé har bistått partene med lisensavtalen.
– Vi var så på nett med FuelBox at vi stod i fare for å lage en uryddig enighet. Man bør ikke skrive samlivskontrakt når man er forelsket. Ole Jørgen Engelsvoll fra Validé kom utenfra og stilte viktige og riktige spørsmål om samarbeidet. Vi fikk på plass en avtale om rettigheter til forskere og til UiS, og et system for kommersialisering og bruk av forskningsresultat i framtiden. Dette var helt nytt for meg. Vi hadde ikke hatt sjanse til å gjøre dette selv, sier Finne.
– Det er ingen punkter her hvor vi har motstridende interesser. Dette er en god avtale for begge parter, sier Lende Røed og avslutter:
– Et samarbeid som kan gi verdi til skolene og viktigst av alt; elevene.
Tekst og foto: Hilde Garlid, Validé
