Vi er stolte over å ha med oss noen av Europas fremste forskere på barnehagefeltet som hovedforedragsholdere under årets barnehageforskningskonferanse.
24. oktober går startskuddet for Norsk Barnehageforskningskonferanse 2023, og vi kan allerede nå presentere titler og abstrakt for årets hovedforedrag. Ingrid Pramling Samuelsson, Tiri Beate Bergesen Schei, Yvonne Anders og Trude Hoel er alle internasjonalt anerkjente for sin forskning og vil gi spennende og viktige foredrag relatert til årets tema: kommunikasjon i barnehagen.
Har lek og undervisning i barnehagen noe til felles?
Ingrid Pramling Samuelsson er senior professor i barnehagepedagogikk ved Göteborgs universitet. Hun har vært aktiv både i barnehagens akademiske verden og i den politiske utviklingen av feltet i 50 år. Samuelsson har også et UNESCO- professorat i ECE & Sustainable Development.
I sitt foredrag Vad har lek och undervisning gemensamt i barnehagens praktik?, vil Pramling Samuelsson diskutere hvordan begreper som utvikling, læring, undervisning og lek kan ses som en helhet. Er det mulig å integrere disse i barnehagen i en aktivitet som er målrettet? Hun vil også gi et innblikk i utviklings- og forskningsprosjektet Lekbaserad didaktik – att vidareutveckla förskoledidaktisk teoribildning i samverkan mellan forskare och förskolelärare som har resultert i konseptet lekresponsiv undervisning, hvor kommunikasjon er en sentral faktor. Kanskje det lekresponsive perspektivet kan bidra med en måte å styre utvikling, læring, undervisning og lek på?
Sang som redskap i samspill med barnehagebarn
Tiri Beate Bergesen Schei er professor i musikkpedagogikk, og leder av forskningsprogrammet «Kunst, kreativitet og kulturelle praksiser» (KKKP) ved Høgskulen på Vestlandet. Schei er en aktiv forsker i BarnKunne – Senter for barnehageforskning, og er i sin forskning særlig opptatt av om barnehagelæreren opplever stemmetrygghet og kroppstillit når hen blir oppmerksom på egen virkning på andre.
I foredraget Barnehagelærerens (sang)stemme som redskap i kommunikasjon vil Schei utforske begrepet «musikkpraktisk klokskap», og hvordan utdannere kan bidra til at barnehagelærerstudenter og barnehagelærere våger å ta i bruk lekne og kreative måter å bruke stemmen på i samspillet med barnehagebarn. Hvordan kan vi bidra klokt til at både barn og voksne kan synge ut og fryde seg over det flotte stemmeinstrumentet som vi alle kan utfolde oss med?
Språklig kvalitet i barnehagen
Yvonne Anders er professor i førskolepedagogikk (Frühkindliche Bildung und Erziehung) ved Otto-Friedrich-Universität i Bamberg (Tyskland) og leder institutt for førskolepedagogikk. Hennes forskningsområder er longitudinelle analyser av effektene av kvaliteten på barnehage- og skoleutdanningen, profesjonell kompetanse hos barnehagelærere, håndtering av mangfold i barnehage og skole samt internasjonale komparative analyser.
Anders foredrag The evaluation of the federal programme „language daycare settings“ in Germany tar for seg funnene fra evalueringen av et statlig initiativ som har som mål å forbedre den språkrelaterte pedagogiske kvaliteten i barnehager i Tyskland. Initiativets kjernetemaer er tidlig språkopplæring forankret i daglige rutiner, barnehage-foreldre-partnerskap, inkluderende opplæring og digital medieopplæring. Evalueringen undersøker implementeringskvaliteten til programmet samt effekter på fagpersoner, pedagogisk praksis og foreldre. Anders vil i sin presentasjon fremheve faktorer som fører til forbedret pedagogisk kvalitet, bedre samarbeid mellom foreldre og førskole, samt hvilken rolle tillit spiller i dette.
Nye måter å samarbeide og kommunisere på
Trude Hoel er professor i lesevitenskap ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) ved Universitetet i Stavanger. Hun er også del av FILIORUMs lederteam. Hoels forskning er utført innen de tre områdene: Barns fortellinger, Tilrettelegging av språk- og leseaktiviteter og Lesing og implikasjoner av digitalisering. Hun har ledet flere utviklings- og forskningsprosjekt, både nasjonalt og internasjonalt, blant annet innovasjonsprosjektet VEBB og det pågåemde kompetanse- og samarbeidsprosjektet SPrELL.
Hoels foredrag Samarbeid uten sammenbrudd – er det mulig? vil løfte fram kommunikasjon i ulike forsknings- og utviklingsaktiviteter i prosjektet SPrELL - Samtalebaserte lesePraksiser i barnehage og hjem for Erfaringer med Litteratur og Læring av språk. Prosjektet skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren for å svare på konkrete samfunnsutfordringer, særlig knyttet til flerspråklighet. Hun vil gi oss et innblikk i hvordan forskerne har arbeidet med disse utfordringene ved å samarbeide og kommuniser på nye måter, og hvordan de har erfart betydningen av klare rammer for samarbeid og viktigheten av samarbeid med gode portåpnere.
Abstrakter for hovedforedrag, Norsk barnehageforskningskonferanse 2023:
Vad har lek och undervisning gemensamt i barnehagens praktik? - Ingrid Pramling Samuelsson
Lek har alltid stått högt på listan av begrepp som beskriver en barnehage av god kvalitet i de nordiska länderna. När jag blev förskollärare i slutet av 60-talet talade man om barns utveckling, till vilket verksamheten skulle anpassas och som idag i den engelskspråkiga världen kallas ”developmentally appropriate practice”. På 80-talet började man tala om barns lärande, vilket nu blivit accepterat. Idag är det undervisnings begreppet som livligt diskuteras i relation till barnehagens vardag, ett begrepp som gärna leder tankar till skolans värld. Hur kan alla dessa begrepp, utveckling, lärande, undervisning ses som en helhet. När det gäller lek så har även denna genomgått olika sätt att se på, inte minst barnehagelärarens roll i barns lek. Tyvärr grundar sig ofta diskussioner om lek på ideologiska antagande, dvs vad man tror är viktigt med lek, men vad vet man då från empiriska pedagogiska studier? Går det att integrerar utveckling, lärande, undervisning och lek i en verksamhet som är målorienterad? Vid Göteborgs universitet har det genomförts att utvecklings- och forskningsprojekt med titeln: Lekbaserad didaktik – att vidareutveckla förskoledidaktisk teoribildning i samverkan mellan forskare och förskolelärare (Skolforskninsinstitutet). Detta kom att utmynna i begreppet lekresponsiv undervisning där kommunikationen blev den centrala faktorn. Kanske kan det lekresponsiva perspektivet bidra med ett sätt att hantera utveckling, lärande, undervisning och lek!
Barnehagelærerens (sang)stemme som redskap i kommunikasjon - Tiri Beate Bergesen Schei
Latter og gledeshyl, kremting og gråt – alle følelsesuttrykk har sitt utløp gjennom stemmen. Ett par unike stemmebånd er uløselig knyttet til pusten gjennom hele livet. Stemmen vår er medfødt. Men klangen, tonefallet og måtene vi velger å uttrykke oss på er avtrykk av livet vi har levd, opplevelsene som har lagret seg i kroppen og tilbakemeldingene vi har fått på oss selv. Stemmen er sosialt formet og underlagt kulturelle blikk. Den er «den hørbare kroppen» (Schei et al., 2018).
For barn er det like naturlig å synge som å snakke – iallfall inntil de har fått pekefingeren rettet mot seg med beskjed om å synge på bestemte måter, eller kanskje ikke synge i det hele tatt (Schei & Duus, 2016). Mange voksne vegrer seg for å synge, og kjenner på uro, ulyst og stemmeskam når de gjør seg hørbare (Schei & Schei, 2017). Jeg har utforsket begrepet «musikkpraktisk klokskap», og hvordan vi som utdannere kan bidra til at barnehagelærerstudenter og barnehagelærere våger å ta i bruk lekne og kreative måter å bruke stemmen på i samspillet med barnehagebarn (Schei, 2019). Jeg har observert og intervjuet barnehagelærere som synger mye sammen med barna. Forskning viser imidlertid at andre helst overlater sangen til disse få (Balsnes et al., 2022; Schei & Balsnes, 2022). Sang berører oss, og kan fylle både barn og voksne med kroppsliggjort glede. Hvordan kan vi bidra klokt til at både barn og voksne kan synge ut og fryde seg over det flotte stemmeinstrumentet som vi alle kan utfolde oss med?
The evaluation of the federal programme „language daycare settings“ in Germany - Yvonne Anders
The federal programme „language daycare settings“ is a governmental initiative in Germany which supports 13 % of all German preschools in improving the language-related pedagogical quality of the settings. Participating preschools receive funding for an additional professional (50 %; the language expert) who is meant to support other members of the team. In addition, the settings receive professional support by consultants. The core themes of the initiative are early language education embedded in daily routines, pre-school-parent-partnership and inclusive education. Over the last two years digital media education was developed as an additional core theme. The evaluation investigates the implementation quality of the programme as well as effects on professionals, pedagogical practices and parents. It is a mixed-method study using quantitative survey data as well as observational measures and qualitative interviews. In the presentation the factors that lead to improved pedagogical quality as measured by ECERS and SSTEW are highlighted. In addition, the study sheds light on factors that improve parent-preschool-partnership and investigates the role of trust. A sub-study looks into the power of preschool quality to compensate for disadvantages through implementing measures to handle the COVID pandemic. The findings are discussed against the background of findings of other research and current international developments.
Samarbeid uten sammenbrudd – er det mulig? - Trude Hoel
Forskning i barnehagen handler i stor grad om kommunikasjon - med barn, barnehagepersonell, barns omsorgspersoner, barnehageeiere, næringsliv og forskere, nasjonalt og internasjonalt.
Denne presentasjonen vil løfte fram kommunikasjon i ulike forsknings- og utviklingsaktiviteter i prosjektet SPrELL - Samtalebaserte lesePraksiser i barnehage og hjem for Erfaringer med Litteratur og Læring av språk. Prosjektet skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren for å svare på konkrete samfunnsutfordringer. Den ene er knyttet til at stadig flere barn vokser opp med et annet førstespråk enn norsk,og ønsket om å gi alle barn like muligheter for deltakelse i språk- og leseaktiviteter. Den andre utfordringen handler om et behov for kunnskap om positive faktorer for samarbeid mellom barnehager og flerspråklig familier.
For å kunne svare på disse fordringene må vi samarbeide og kommuniser på nye måter. I prosjektet, som er flerfaglig og flermetodisk, har vi blant annet utviklet et flerspråklig digitalt bibliotek, vi har innhentet kunnskap om lesepraksiser i hjem og barnehager, vi har gjennomført en kontrollert studie av effekter av lesing hjemme og i barnehagen og vi skal utvikle verktøy for kompetanseutvikling knyttet til samarbeid mellom barnehage og hjem. Gjennom arbeidet har vi blant annet erfart betydningen av klare rammer for samarbeid og viktigheten av samarbeid med gode portåpnere. Vi er nesten i mål med prosjektet – foreløpig uten sammenbrudd.