Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Den tverrfaglige internasjonale konferansen 26th Biennial Meeting of the ISSBD (International Society for the Study of Behavioural Development) fant sted på Rhodos denne uken. Opp mot 1000 personer fra hele verden deltok på konferansen, inkludert flere ansatte fra Læringsmiljøsenteret. Klara Øverland, Dziuginta Baraldsnes, Eli Vibeke Eriksen, med Simona Caravita og Edvin Bru som medforfattere, presenterte posters. I tillegg ledet Johannes Finne et symposium og bidrog med paper der, Ida Risanger Sjursø var medforfatter, her presenterte også Simona Caravita et paper med Hildegunn Fandrem som medforfatter.

Diskuterte mobbedefinisjonen

Alle presenterte et 5 minutters «statement» etter at Smith innledet og representant for UNESCO, Elisabethe Payne, hadde presentert bakgrunnen for den nye foreslåtte definisjonen som lyder som følger: School bullying is in-person and online behaviour between students within a social network that causes physical, emotional or social harm to targeted students. It is characterized by an imbalance of power that is enabled or inhibited by the social and institutional norms and context of schools and the education system. School bullying implies an absence of effective responses and care towards the target by peers and adults.

Payne la vekt på at for behovet for en ny definisjon handler om at den tradisjonelle definisjonen, med sine 3 kriterier, av noen oppfattes å være for individfokusert og tar for lite hensyn til kontekst, samt at mobbing kan ta ulike former.

– Mobbing er et komplekst relasjonelt problem

En versjon av den tradisjonelle mobbedefinisjonen (presentert på den aller første internasjonale konferansen om mobbing, som ble arrangert i Stavanger i 2004 av da Høyskolen i Stavanger i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og OECD) lyder slik: Repeated aggressive acts against someone who cannot easily defend themselves. Denne definisjonen er brukt både i Norge og mange land i resten av verden i arbeidet med å bekjempe mobbing og flere mobbeprogrammer er utviklet basert på denne definisjonen.

– Det jeg la vekt på i min «statement» var først og fremst at det er uforståelig at den tradisjonelle definisjonen oppfattes å være individfokusert når de fleste vitenskapelige publikasjoner viser at mobbing er et komplekst relasjonelt problem. I tråd med dette poengterte jeg hvordan en i anti-mobbe programmer som er utviklet også adresserer systemer utenfor den som blir mobbet og den/de som utfører mobbingen gjennom å involvere for eksempel foreldre i arbeidet, sier Hildegunn Fandrem.

Hun viser til at det har imidlertid vært gjort mindre forskning på for eksempel foreldres rolle i mobbearbeidet, men her har nå Læringsmiljøsenteret tatt grep og i fjor ble en av de første artiklene på denne tematikken publisert i International Journal of Bullying Prevention.

Fandrem gav ellers eksempler fra eget doktorgradsarbeid på hvordan den tradisjonelle definisjonen ikke utelater aspekt eller systemer lenger ute i Bronfenbrenners økologiske modell. Sammen med Erling Roland og Dagmar Strohmeier avdekket de i 2008-2009 hvordan mobbing blant elever med innvandrerbakgrunn henger sammen med disses behov for tilhørighet, en studie som senere er replikert både i Østerrike og på Kypros. Dette peker mot nettopp mot makro-system, nemlig hvordan migrasjon og kulturelle forskjeller påvirker individ på en måte som etter hvert kan føre til mobbing.

– Mobbeforskningen startet og har hatt sin hovedtyngde i sosial- eller utviklings- psykologi som disiplin, og det er behov for å i større grad også ta inn perspektiver fra for eksempel sosiologisk hold, men dette betyr ikke at vi må endre definisjonen på atferden som skal undersøkes, sier Fandrem.

Viktig med klar felles definisjon

Hun viste videre til forskning på digital mobbing der det har vært diskusjoner om hvorvidt de tre kriteriene som brukes for tradisjonell mobbing er relevante også for digital mobbing. Poenget er at de fortsatt er relevante, men de får nye aspekter ved seg når mobbingen tar nye former. For eksempel får kriteriet om ubalanse i maktforhold bare forsterket betydning, gjennom det at mobbingen kan foregå anonymt. Digital mobbing er også mobbing, det finner bare sted på en ny arene, nemlig den digitale, en definisjon på mobbing omfatter med andre ord også mobbing på en annen arena eller i nye former

– Det er spesielt to grunner for at det er viktig å fremdeles ha en klar felles definisjon eller oppfatning, på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, for hva slags atferd det er vi snakker om. Det er helt sentralt for å kunne sammenligne studier og det å ha en klar definisjon er selve hjørnesteinen for antimobbearbeidet, sier Fandrem.

– Vi må kunne identifisere atferden for at det skal være mulig å sette inn riktige tiltak for å stoppe den negative atferden. For eksempel har en intendert handling oftest mer negative konsekvenser for den som blir utsatt, sammenlignet med en uintendert handling, og da trengs det andre tiltak enn når handlingen også for eksempel bare skjer én gang. Det betyr ikke at man ikke skal gjøre noe når negative episoder skjer kun en gang, men man må gjøre noe annet enn når den repeteres eller er systematisert. Det blir dermed en stor feil å utelate repetisjon fra definisjonen, som UNESCO foreslår, repetisjon sier noe om hvor alvorlig atferden er. De som mobbes fortjener å bli tatt alvorlig, understrekte Fandrem i sitt innlegg.

Mange lærere som ikke får med seg mobbingen

Fandrem reagerte videre på at den nye foreslåtte definisjonen presiserer at skolemobbing er noe som forutsetter fravær av effektiv respons og voksne bryr seg. Hun presiserte at det er mange lærere der ute som bryr seg, man mobbing kan likevel skje.

– Den nye foreslåtte definisjonen retter seg videre kun mot mobbing som foregår mellom elever, men det kan jo også være snakk om for eksempel lærere som mobber elever. Lærermobbing har fått økende oppmerksomhet både i policy og i forskning, påpekte Fandrem, som sammen med to andre kollegaer fra Læringsmiljøsenteret; Karis Gusfre og Janne Støen, nettopp har fått akseptert en review-artikkel om lærermobbing.

Fandrem konkluderte med at den tradisjonelle definisjonen ikke ekskluderer det videre systemet, men fokuserer på hva som karakteriserer atferden som skal identifiseres. En definisjon bør ikke omhandle forklaringer eller konsekvenser av atferden, men være en beskrivelse av selve atferden, avslutter Fandrem.