I magasinene finnes rike samlinger av gjenstander og naturvitenskapelig materiale fra forhistorisk tid og middelalder. Og det vitenskapelige arkivet inneholder foto, tegninger, brev og rapporter om disse samlingene og om arkeologiske kulturminner ute i landskapet.
Arkeologisk museum, UiS, har etter Lov om Kulturminner ansvar for å ta vare på gjenstander og naturvitenskapelig materiale fra tiden før reformasjonen (1537 e.Kr.) i Rogaland. Museet har også ansvar for å ta vare på alt dokumentasjonsmateriale som er utarbeidet i forbindelse med at kulturminnene er undersøkt eller at funn er innlevert.
Forskning på samlingene
Forskning på samlingene har gitt oss kunnskapen vi i dag har om mennesker, kultur og natur gjennom forhistorien og middelalder. Nye funn kommer hele tiden inn til museet. Det meste kommer inn fra museets egne utgravninger. Rogaland fylkeskommune leverer inn funn og dokumentasjon fra sine undersøkelser. Noen funn blir levert inn fra privatpersoner som har funnet gjenstander tilfeldig eller ved metalldetektorsøk.
Samlingene ved museet består av gjenstandsmagasinet, det naturvitenskapelige magasinet, det vitenskapelige arkivet og herbariet. De første gjenstandene kom inn til museet (den gang Stavanger Museum, stiftet i 1877) allerede på 1870-tallet. Vi har også protokoller og arkivmateriale som stammer fra slutten av 1800-tallet.
1,5 millioner gjenstander
I museets utstillinger ligger bare en brøkdel av alle funnene. Resten oppbevares i gjenstandsmagasinet, klargjort for forskning og formidling. Vi hadde ved utgangen av 2019 ca. 14 250 museumsnummer. Hvert nummer inneholder fra en til flere tusen gjenstander og gjenstandsfragmenter. Gjenstandsdatabasen, som er tilgjengelig på nett, inneholder informasjon om gjenstandene som befinner seg i samlingene. Det er omlag 1, 5millioner gjenstander på Arkeologisk museum.
I det naturvitenskapelige magasinet oppbevares sedimentkjerner, jordprøver, trekull, prøver av korn og frø, pollenprøver og beinmateriale fra arkeologiske utgravninger og naturvitenskapelige undersøkelser.
Vitenskapelig arkiv
Det vitenskapelige arkivet består av et fotoarkiv og et topografisk ordnet arkiv. Det topografiske arkivet inneholder brev, rapporter, tegninger, dagbøker, geodata og annen dokumentasjon som angår arkeologi og naturvitenskap. Fotoarkivet inneholder dokumentasjonsfoto fra utgravninger og konserveringsprosjekter, gjenstandsfoto, foto av kulturminner og foto fra museets utstillinger og aktiviteter. Vi har også en samling glassplater med gjenstands- og utgravningsbilder fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Størstedelen av fotoarkivet er digitalisert og utgjør over 200 000 bilder. De fleste av disse er allment tilgjengelig på nett.
Sikring av samlingen
Samlingsavdelingen har ansvar for å sikre samlingen ved å ha oversikt over innholdet i dem og tilstanden til materialet, sørge for at gjenstander, naturvitenskapelige prøver og dokumentasjonsmateriale blir registrert og innlemmet i samlingene på forsvarlig vis, og å gjøre innholdet tilgjengelig for publikum, studenter og forskere.
For å lette oversikten over innholdet i samlingene, pågår nå en omfattende revisjon som vi kaller Kildesikringsprosjektet. I magasinrevisjonen blir samtlige funn gjennomgått, evt. omregistrert, og pakket om. I arkivrevisjonen blir alle de gamle fotografiene skannet og lagt inn i fotodatabasen og alle dokumentene i vitenskapelig arkiv blir skannet og registrert i arkivdatabasen. Du kan finne mange av våre bilder og gjenstander på Digitalt Museum.
