Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Elever rapporterer at de opplever å være ensomme, færre sier at de trives på skolen, og motivasjonen for skolen synker fra midten av barneskolen. Samtidig forteller mange unge at de er stresset. 

Som et mulig svar på dette kom «folkehelse og livsmestring» inn som overordnet tema på timeplanen sammen med Fagfornyelsen høsten 2020. På Gautesete skole i Stavanger har de valgt å være med i forskningsprosjektet Resilient for å møte det nye overordnede tema. Det vil si at tre av klassene på 9.-trinn er invitert til å gjennomføre undervisningsopplegget ROBUST fra høsten 2021. Lærerne de to andre vil få tilbud om kompetanseheving i sosial og emosjonell læring mot slutten av skoleåret 22/23.

ROBUST skal fremme trivsel, mental helse og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen, gjennom å støtte opp om deres sosiale og emosjonelle utvikling.

Viktig å trygge elevene

– Vi må prioritere det sosiale, og vi må se enkeltelevene. Vi må rett og slett vise at vi er der for dem, i en tøff tid. Ellers kan det slå tilbake på dem senere, sier Eva P. Kristiansen. Hun er miljøveileder på Gautesete skole. Hun sier det viktig å trygge elevene.

Vi ser at elevene lærer mye, og får nye refleksjoner og begreper som de kan bruke for å sette ord på det de opplever hver dag

– Hvis ikke kan vi oppleve elever som ikke føler seg trygge nok til å gå inn i timen, eller komme på skolen i det hele tatt. Noen elever kan også ha utfordringer som ikke nødvendigvis er skolerelaterte, men som de trenger hjelp til å håndtere for å kunne mestre skolen. 

På Gautesete skole er ROBUST satt inn som en fast del av timeplanen i UV-timene (utdanningsvalg), og hun mener det er bra at undervisningen har fått en fast dag i uken. Det gjør det mer forutsigbart for både ansatte og elever, og gjør også at det alltid blir prioritert.

–  Vi ser at elevene lærer mye, og får nye refleksjoner og begreper som de kan bruke for å sette ord på det de opplever hver dag, sier Kristiansen. 

– Og det gir oss også noen knagger å henge «Folkehelse og Livsmestring» i den overordnete delen av læreplanen på. Det er konkret å jobbe ut ifra. 

Bruker ROBUST i kroppsøvingstimene

Kristiansen og lærerkollega Espen Moland Aanensen gjennomfører ROBUST-timene sammen, og mener dette er en stor fordel. 

Han er kontaktlærer, og et av fagene han underviser i er kroppsøving. Han sier at det for eksempel i kroppsøving er mange elever som kan være nervøse eller opplever press.

– Da tar vi gjerne opp igjen tema som vi har snakket om i ROBUST. Jeg kan for eksempel spørre «hva er det som gjør at du er så nervøs?» eller «hvorfor opplever du det på denne måten?». Det kan ta brodden av opplevelsen, sier han. 

Det er Kristiansen enig i. Hun mener det ligger noe i begrepet «generasjon prestasjon». 

– Elevene trenger noen verktøy for å håndtere og takle stress og bli tryggere på at det de gjør er godt nok, sier hun.

Jeg kan for eksempel spørre «hva er det som gjør at du er så nervøs?» eller «hvorfor opplever du det på denne måten?». Det kan ta brodden av opplevelsen.

Elevene synes pusteøvelsene er nyttige

I de første timene med ROBUST var det noen av øvelsene, som pusteøvelser, som kunne være litt kleine for elevene, forteller de to.

– Det ble en del latter i begynnelsen, men etter hvert har jeg hørt elever som bruker det for seg selv dersom de er stresset eller trenger et pust i bakken. Det kan være hjemme når de er alene på rommet, eller før en fotballkamp, forteller Kristiansen.

Hun sier også at enkelte av timene kan være litt vel teoretiske. 

– Det kan være spesielt tungt med ROBUST-undervisning på slutten av dagen. Da ser vi at noen kan falle litt ut eller ha vanskelig for å konsentrere seg. Da krever det mer av oss, at vi klarer å dra det ned på jorden og gi dem gode og relevante eksempler. 

– Ønsker god relasjon preget av tillit

Og akkurat det med gode og relevante eksempler er noe Aanensen er opptatt av. 

– Jeg ser veldig godt at dersom jeg tør å dele noen erfaringer jeg har gjort for meg selv, så får jeg også med meg elevene på en helt annen måte. Det er selvfølgelig et skille her, mellom det å være personlig og privat, men dersom jeg treffer med de personlige erfaringene, så ser jeg også at det gir mye til elevene. 

Det er Kristiansen enig i. Hun forteller at hun ikke er redd for å dele med elevene.

– Jeg merker at om jeg ønsker å komme inn på elever, og skape en trygg og god relasjon preget av tillit, er det fint om også jeg deler litt med dem, sier hun.

– Det gjør jo at det vi snakker om ikke blir så fremmed eller farlig for elevene. Det de kjenner på er helt normalt, sier hun.

Og selv om både Aansensen og Kristiansen har gjennomført kursdager og fått ferdig opplegg til timene, kan de ikke møte uforberedt. Det er viktig at de voksne står trygt i temaene som prates om. 

– Elevene skjønner det med en gang hvis jeg ikke er helt stødig i det vi prater om, sier Aanensen med et skjevt smil som nok mange lærere kan kjenne igjen. 

Bedre samarbeid i kollegiet

På Gautesete skole har de løst det slik at de alltid får være to ansatte når ROBUST-undervisningen gjennomføres. Kristiansen og Aanensen mener det har styrket både samarbeidet i kollegiet, men også gjort selve gjennomføringen bedre. 

– Dersom jeg synes noe er litt utfordrende eller setter meg fast, kan Eva ta over. Og motsatt, sier Aanensen. 

Kristiansen skyter inn at det også er fint å ha en som observerer i klasserommet og får med seg hva som skjer i elevgruppen. Det kan være blikking, fnising eller andre ting som foregår blant elevene. 

– Da kan vi ta tak i det som foregår i klassen med en gang, slik at vi kan få til en fin dialog med hele klassen. 

Kristiansen sier også at det i kollegiet har blitt et enda bedre samarbeid, og mener ROBUST har åpnet noen dører på deres skole. 

– Vi samarbeider mer på tvers nå enn før, og har blitt flinkere til å bruke ressursene våre på skolen. Jeg tenker at jo bedre og tettere samarbeid man klarer å få til mellom miljøveiledere og lærere, jo lettere er det å få en helhetlig oversikt over elevenes behov, og dermed kunne støtte elevene på best mulig måte.

Med dette mener Aanensen og Kristiansen at hele kollegiet har fått et løft. Hun sier de er blitt flinkere til å se hverandre.

– Vi får bygge kollegiet slik at vi sammen kan jobbe til det beste for eleven, sier Kristiansen. 

– Gjør meg til en bedre lærer

Begge tar ROBUST-undervisningen som poenggivende fag på Universitetet i Stavanger. De tror det gjør dem dedikert i arbeidet.

– Det er klart det er litt strevsomt av vi må skrive refleksjonsnotater og gjøre en eksamen, men resten av jobben må vi jo gjøre uansett. 

– ROBUST er relevant for jobben vår. Jeg kan ikke komme på noe som er mer relevant å studere. Jeg mener det burde være en fast utdanning for alle som ønsker å jobbe i skolen, sier Kristiansen.

Aanensen er enig. 

– Dette gjør meg til en bedre lærer, sier han.