Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Livsmestring kom inn som tverrfaglig tema i de nye læreplanene med fagfornyelsen høsten 2020. Det tverrfaglige temaet er både elsket og hatet. Kritikere har kalt det yoga og mindfullness. Andre har ment at ved å legge livsmestring på timeplanen, legger man også mye av de voksnes ansvar over på barna. Andre spør seg «hva da, hvis jeg stryker i livsmestring på skolen?

Daværende kunnskapsminister Guri Melby sa at «Livsmestring i skolen handler ikke om at skolen skal sjekke om du mestrer livet. Det handler tvert imot om at skolen er en viktig arena for å ruste elevene for å møte både medgang og motgang, personlige og praktiske utfordringer.» (Aftenposten, 10. oktober 2020)

– Ordet og hvordan det er satt inn som overordnet tema i læreplanen oppleves som ganske vagt for mange, og det kan være vanskelig for lærere og skoleledelse å vite hvordan de skal integrere det i skolehverdagen, sier Hildegunn Fandrem, professor ved Læringsmiljøsenteret, UiS.

Hun er, sammen med professor Geir Skeie fra Institutt for kultur- og språkvitenskap, prosjektleder for et helt nytt forskningsprosjektet, LIFE, som skal ta for seg noen av spørsmålene som har dukket opp i kjølvannet av den nye læreplanen, og spesifikt det tverrfaglige temaet livsmestring. Nå har forskningsprosjektet fått tildelt 10 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Hvordan er «livsmestring» innført i skolen?

Fandrem forteller at målet med prosjektet er å undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.

– Vi håper å finne ut hvordan det faktisk er implementert i dag og hva skolene faktisk gjør med dette tverrgående temaet, sier hun.

– Videre håper vi å kunne foreslå noen klarere anbefalinger for skoleeiere, rektorer og lærere, for at det ikke lenger skal være så vagt og opp til den enkelte.

Store og omfattende undersøkelser

Fandrem sier prosjektet består av ulike deler, og har som mål å samle inn kunnskap på flere ulike arenaer og nivå for å få en mest mulig helhetlig forståelse av «status quo» i norsk skole.

– Vi skal blant annet spørre personalet på 1 000 skoler om hvordan de oppfatter og gjennomfører livsmestring som del av fag og på tvers av fag.

I tillegg skal forskergruppen gjennomføre gruppeintervjuer hvor deltakerne er lærere, rådgivere, helsesykepleiere, og de vil også gjøre observasjoner i klasserom.

– Skoleeiere på både grunnskole og videregående nivå skal også få delta i en undersøkelse om tema. Og til sist vil vi ta for oss flere relevante dokumenter.

– Målet er å sikre at barn og unge får best mulig utbytte av at «livsmestring» står på timeplanen, sier prosjektlederen.

Ønsker debatt nasjonalt og internasjonalt

På nasjonalt nivå håper prosjektlederne at debatten skal få enda mer faglig tyngde og innhold – hva betyr det egentlig når vi snakker om livsmestring i skolen og hvordan det best kan innføres?

Fandrem håper å utfordre de som gir politiske føringer for skolen til å sette dette på agendaen og klargjøre hvilke samfunnsutfordringer som skal løses gjennom å ha «livsmestring» på timeplanen.

– Hvis politikken og retningslinjene blir tydeligere, blir det også enklere for skoleeier og lærere. Til syvende og sist handler det om hva vi ønsker at barna våre skal ta med seg fra skolen når det det gjelder livsmestring.

Tekst: Ina Midttveit