Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læreren.

Publisert Sist oppdatert
Bilde av en elev i et klasserom
Det er en høy andel elever som har problemer med å holde konsentrasjonen oppe som samtidig rapporterer om å få for lite læringsstøtte fra læreren.

I Norge er det mange elever som kjeder seg på skolen. Det er også mange elever som sliter med å holde på oppmerksomhet over tid, og det å konsentrere seg om de enkelte oppgavene og aktivitetene de har fått utdelt av læreren sin.

Nå viser en ny studie fra Læringsmiljøsenteret, UiS, at det er en høy andel elever som har problemer med å holde konsentrasjonen oppe som samtidig rapporterer om å få for lite læringsstøtte fra læreren.

Opplever at de ikke får nok læringsstøtte

I studien undersøkte forskerne læringsstøtte og elevenes egne opplevelser av konsentrasjonsvansker. Studien, som er del av CIESL-prosjektet, omfattet 1306 elever fra mellom- og ungdomstrinnet og 79 lærere, som ble fulgt et helt skoleår.

Læringsstøtte er den støtten lærerne gir til elevenes faglige utvikling som er uavhengig av hvilket fag de underviser i.

Studien er unik ved at den ikke bare omfattet elevrapporter, men også rapporter fra eksterne observatører som i hvert klasserom observerte fire ganger i løpet av året.  

– Elever med konsentrasjonsvansker rapporterte mindre læringsstøtte fra lærerne enn medelever. Konsentrasjonsvansker er her å forstå som atferd som kan ta fokus og oppmerksomhet fra læringsaktivitetene for eksempel i starten av timen, endring av aktivitet, tildeling av nye oppgaver eller gruppearbeid, forteller Maren Stahl Lerang, som sammen med kollegaer er aktuell med en vitenskapelig artikkel om dette temaet.

Hadde en sammenheng

Læringsstøtte er anvendt i tråd med det teoretiske rammeverket Teaching through Interactions (TTI), der observasjonene av læringsstøtte er skåret med CLASS-S. Gjennom et spørreskjema rapporterte elevene om deres opplevelse av læringsstøtte, samt på deres oppmerksomhet og konsentrasjon.

Målet var å finne ut i hvilken grad elevene opplevde at de fikk læringsstøtte fra læreren, og om problemer med å konsentrere seg, hadde en sammenheng med grad av læringsstøtte.

– Vi fant ut at elevenes selvrapportering av oppmerksomhet og konsentrasjon hadde en sammenheng med graden av elevenes opplevde læringsstøtte fra læreren sin. Elever som slet med konsentrasjonen og falt ut av den pågående aktiviteten i klasserommet om høsten, rapporterte nedgang i opplevd læringsstøtte gjennom skoleåret, forteller Stahl Lerang.

– Kan føre til mer kjedsomhet

Det er gjerne elever som står i fare for å mislykkes på skolen som kan ha mest nytte av klasseromsinteraksjon av høy kvalitet, ifølge forskeren. Klasseromsinteraksjon består av de ulike domenene emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte.

Forskning viser at høy kvalitet på interaksjonene innen disse domenene fører til økt elevengasjement. Tidligere forskning, både nasjonalt og internasjonalt viser at læringsstøtte, som retter seg mot elevenes faglige læring og utvikling, er av lavere kvalitet sammenlignet med emosjonell støtte og klasseromsorganisering.

Læringsstøtte handler om lærernes bruk av effektive læringsstrategier, som for eksempel å bruke mangfoldig og interessante tilnærminger til undervisning og materiell, samt den faglige støtten de gir til elevene for å forbedre og utvikle deres læring.

– Et klasserom som er preget av lavere kvalitet på læringsstøtten, kan hemme elevenes læring og føre til at elever mangler konsentrasjon og oppmerksomhet fordi de kjeder seg eller ikke blir tilstrekkelig utfordret faglig, sier Stahl Lerang.

Kan være til nytte for lærere

I tidligere studier er det rapportert at elevers manglende konsentrasjon og oppmerksomhet i klasserommet er en av de største utfordringene lærere står overfor, forteller forskeren. Likevel er det få studier som har undersøkt hvordan skoleelevers egenrapportering av manglende konsentrasjon og oppmerksomhet har sammenheng med deres oppfatning av læringsstøtte fra læreren, og ikke minst endring i opplevd læringsstøtte over tid, det vil si gjennom et skoleår.

– Resultatene fra studien kan løfte frem hvilke utfordringer denne type atferd kan skape i et klasserom, både for den enkelte elev, hele elevgruppen og læreren selv, sier Stahl Lerang.

Kan påvirke lærerens muligheter til å gi undervisning

Læringsstøtte av høy kvalitet er fremtredende i klasserom der lærere legger til rette for læringsmuligheter som stimulerer elevenes høyere ordenstekning og hvor interaksjonene kan åpne for dypere læring og utvikling.

Elever lærer og utvikler seg bedre når de får konstruktiv og spesifikk tilbakemelding som legger vekt på konseptuell forståelse, relevant kunnskap og ferdigheter som kan utvide læringen, som igjen kan føre til en dypere forståelse av innholdet.

Oppmerksomhet og konsentrasjon i læringssituasjoner er viktig for at elever skal lære og utvikle seg, uansett alder og klassetrinn, forklarer forskeren.

– Det at elever ikke klarer å konsentrere seg om det som pågår i klasserommet, kan også redusere lærerens mulighet til å gi læringsstøtte av høy kvalitet fordi hen må bruke tid på å korrigere atferd og få elevene til å fokusere på arbeidet, som igjen kan resultere i mindre tid til læring og undervisning. Det blir en ond sirkel som både elever og lærere taper på, sier Stahl Lerang.

Bør settes søkelys på

Hun mener at denne studien viser at elevene som rapporterte at de hadde problemer med å konsentrere seg, kan trenge læringsstøtte av høyere kvalitet for å kunne holde seg på rett spor i læringsprosessen. De kan ha behov for støtte som er spesielt rettet mot å møte deres behov, og der de gis oppgaver som balanserer mestring og utfordring.

Forskeren forklarer at det teoretiske rammeverket Teaching through Interactions (TTI) viser til konkrete strategier som kan være med på å øke læringsstøtten for alle elever i en klasse. Disse strategiene kan bidra til å sette søkelys på hvordan man kan legge til rette for læring for blant annet å fremme elevenes forståelse, stimulere elevenes høyere ordenstekning og gi tilbakemeldinger av høy kvalitet.

– Dette kan føre til at elevene i større grad kan rette oppmerksomheten sin på aktiviteter og oppgaver, og blir bedre til å følge lærernes instruksjoner i klasseromsaktiviteter, sier Stahl Lerang.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS

Referanse:

Lerang, Maren Stahl, Sigrun K. Ertesvåg & Trude Havik (2023). Students’ reports of off-task behavior and teachers’ instructional support, Scandinavian Journal of Educational Research Doi.org/10.1080/00313831.2023.2174178

Ansatt omtalt i saken:

Førsteamanuensis i pedagogisk psykologi
51833698
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

– Dette kan føre til at elevene i større grad kan rette oppmerksomheten sin på aktiviteter og oppgaver, og blir bedre til å følge lærernes instruksjoner i klasseromsaktiviteter

Maren Stahl Lerang

Les også disse forskningsnyhetene fra Læringsmiljøsenteret:

Hvilken rolle kan luktesansen spille når det kommer til barns læring?

Lukt er den mest oversette sansen mennesket har som også har et stort potensial for læring, mener Natalia I. Kucirkova, ...

Sosial-emosjonelle ferdigheter kan fremme elevers engasjement i skolen

Kan ferdigheter som emosjonsregulering og lærende tankesett hjelpe elever til å øke deres engasjement for skolearbeidet?...

Skriver doktorgrad om livsmestring

Hva kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipe...

Skal forske på hva som hemmer og fremmer selvregulering blant førsteklassinger

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førstekl...

Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvre...

– Kunnskap om sosial og emosjonell læring er viktigere enn noen gang

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbasert...

Er foreldre i dag for ettergivende?

Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne ...

Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.

– Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer...

Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing

Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få ba...

Skal forske på livsmestring i skolen

Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...

Er samiske elever mer involvert i digital mobbing enn andre elever?

Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing...

Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter

Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

Ensomme elever har økt sjanse for frafall

Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...

Elevers engasjement varierer fra time til time

– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...

Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...