Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing enn andre elever på grunn av bakgrunnen deres. – Det finnes knapt forskning på samiske elever og digital mobbing, sier stipendiat Luisa Morello.
Luisa Morello er stipendiat ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret), og i en del av hennes doktorgrad skal det undersøkes om samiske elever i Norge er involvert i digital mobbing på grunn av bakgrunnen sin og hva som kan være motiver bak slik mobbing. Både digital mobbing av samiske elever og mobbing utført av samiske elever inngår i problemstillingen. Hun skal spesifikt se nærmere på digital mobbing blant elever med etnisk minoritetsbakgrunn og urfolk i Norge. Studien er en del av et stort internasjonalt forskningsprosjekt på digital mobbing kalt PARTICIPATE.
– Dette er et veldig spennende og viktig tema, som jeg med dette prosjektet håper at jeg kan belyse og kan komme mer til bunns i, forteller Morello.
Mobbing kan få alvorlige konsekvenser
Mobbing kan ha en veldig negativ effekt på folkehelsen på grunn av konsekvensene det kan få – både for de som blir utsatt for mobbing, men også for de som utsetter andre for det. Mobbing kan ha alvorlige og langvarige konsekvenser for den som blir mobbet. Barn som er utsatt for mobbing kan utvikle forskjellige vansker. Selv om mobbingen har sluttet, kan den som er blitt mobbet slite med konsekvensene mange år etterpå.
Etniske minoriteter og urfolk, som samer, kan være spesielt sårbare grupper når det gjelder involvering i digital mobbing, ifølge Morello. Sammen med kolleger har hun begynt å undersøke hvor mye forskning det finnes på verdensbasis om digital mobbing relatert til etnisitet eller urfolksbakgrunn blant unge mennesker. Foreløpige funn viser at dette temaet er svært lite forsket på, og at det har aldri før blitt forsket på samiske elever og digital mobbing.
– Det har blitt mer fokus på etnisitet i forskningen på digital mobbing på grunn av økningen i migrasjon over tid. Dette fører til enda større mangfold i samfunnet og i skoler, noe som igjen påvirker barn og unges utvikling. Likevel fant vi lite eksisterende forskning på dette temaet, forteller hun.
Mer tradisjonell mobbing basert på etnisitet
I den foreløpige undersøkelsen dukket det opp kun to tidligere studier som er av lignende karakter. I den ene studien var det undersøkt digital mobbing som involverer etniske minoriteter enten som ofre eller gjerningspersoner, uten at motivasjonen bak atferden nødvendigvis var relatert til etnisitet. Denne forskningen har hovedsakelig hatt fokus på å oppdage forskjeller i forekomst eller motiver for mobbingen som involverte etniske minoritets- og majoritetsgrupper, forklarer Morello.
– Forskning har antydet at det kan være distinkte nettmobbingsdynamikker blant barn og ungdommer som tilhører ulike etniske grupper, og det kan derfor være viktig å undersøke disse forskjellene nærmere, sier hun.
Identitetsbasert mobbing mer utbredt digitalt
Ifølge Morello finnes det mer forskning på tradisjonell mobbing basert på etnisitet enn digital mobbing.
– Forskning på tradisjonell mobbing viser oss blant annet at migrantungdommer i de fleste studier er mer utsatt for mobbing enn sine jevnaldrende, sier Morello.
Det kom ellers frem av den foreløpige undersøkelsen en studie om australsk urfolk som antydet at etniske minoriteter eller urfolksungdommer ble mer utsatt for digital mobbing på grunn av sin bakgrunn enn andre på samme alder.
– Dette kan gi oss en pekepinn på at identitetsbasert mobbing ser ut til å være mer utbredt digitalt enn i det virkelige liv, og at det kan føre til enda større negative konsekvenser enn digital mobbing som ikke er basert på et aspekt ved identiteten, sier Morello.
Skal forske på samiske elever
Det at det ikke finnes noe forskning på digital mobbing og samiske elever i norsk skole, overrasker stipendiaten litt. Selv om urfolk generelt ser ut til å ha blitt oversett innen forskning på digital mobbing, kan de ha gjort seg erfaringer på grunn av ulike kontekstuelle, kulturelle og politiske faktorer som kan være viktig å få kunnskap om.
– For eksempel har samer i Norge spesifikke rettigheter som andre minoriteter ikke har, noe som gir de en sterkere sosial posisjon. Likevel har de også lidd under vedvarende assimileringspolitikk som kan ha diskriminerende konsekvenser. Det er viktig å ta hensyn til forskjeller blant ulike etniske grupper for å virkelig kunne forstå mekanismene i fenomenet digital mobbing, sier hun.
Stipendiaten jobber nå med å rekruttere skoler i Norge som kan være med i forskningsprosjektet. Hun forteller at hun ønsker å komme i kontakt med rektorer som har samiske elever på sine skoler, og at det er mulig å kontakte henne direkte dersom det er interesse for å delta i prosjektet.
Tekst: Maria Gilje Strand
Ansatt omtalt i artikkelen:
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
– Forskning har antydet at det kan være distinkte nettmobbingsdynamikker blant barn og ungdommer som tilhører ulike etniske grupper, og det kan derfor være viktig å undersøke disse forskjellene nærmere.
