– Kunnskap om sosial og emosjonell læring er viktigere enn noen gang

Flere barn og unge strever med å både stå i utfordrende situasjoner over tid samt å håndtere egne følelser. Kunnskap om barn og unges sosiale og emosjonelle utvikling er derfor veldig tidsriktig – og kanskje også viktigere enn noen gang.

– Det er en uheldig utvikling at mange barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. At skoler og barnehager får til å implementere forskningsbaserte tiltak rettet mot dette temaet, er noe som kan være med å bremse den uheldige utviklingen vi ser hos barn og unge for tiden, sier Jeanette Halvorsen, stipendiat i utdanningsvitenskap ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (UiS).

Onsdag 16. oktober disputerte hun for sin doktorgrad. Hun har vært en del av forskningsprosjektet Resilient, og har i sin avhandling undersøkt om undervisningsopplegget ROBUST, som er intervensjonen i prosjektet, har blitt implementert som planlagt i skolene som har vært med.

Les mer om disputasen her

– Barn og unge bør bli mer robuste

ROBUST har som mål å fremme trivsel, psykisk helse og motivasjon hos elever på ungdomstrinnet gjennom å støtte opp under elevenes sosiale og emosjonelle utvikling. Som navnet også tilsier, vil dette undervisningsopplegget kunne gi barn og unge mer kunnskap og strategier for å være i stand til å takle livets mange utfordringer, og at de dermed også kan kalles mer robuste, eller resiliente.

– I min doktorgrad har jeg gått i dybden på om ROBUST har blitt implementert som planlagt, det som kalles fidelitet, i tillegg til å undersøke hvor mye av det som var planlagt gjennomført i prosjektet som faktisk har blitt implementert i skolene, noe vi kaller dose. Og sist, men ikke minst, har jeg undersøkt om implementeringen er gjennomført med høy kvalitet, slik at en kan forvente en positiv effekt hos elevenes sosiale og emosjonelle utvikling over tid, forklarer hun.

Les også: Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST

Startet opp midt i pandemien

Halvorsen startet opp i doktorgradsprosjektet 01. desember 2020 – midt i pandemi og «lockdown». Selv bor hun i Oslo, og på grunn av situasjonen på den tiden, tok det ett helt år før hun kunne møte veilederne Sigrun Ertesvåg og Pål Roland og andre kolleger ved Læringsmiljøsenteret fysisk.

Det har vært en spesiell opplevelse å forske på skoler når alle skolene var stengt, og alle satt på hjemmekontor eller hjemmeskole. Det har krevd litt omlegging og mye planlegging – men det har også hatt noen positive effekter for prosjektet.

– Planen var at jeg skulle intervjue lærere i en kommune som deltok i prosjektet, men som følge av konsekvenser av pandemien, så valgte kommunen å trekke seg. En annen mulighet åpnet seg når læreropplæringen, som var planlagt gjennomført fysisk, i stedet ble digitalt. Dette førte til at jeg fikk sjansen til å gjennomføre en helt unik studie innad implementeringsforskningen, nemlig fasilitatorenes fidelitet for lærernes implementering av ROBUST med høy kvalitet i egne klasserom, forklarer Halvorsen.

Trener på lærende tankesett

Som del av læreplanfornyelsen i Norge høsten 2020 ble det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring implementert i norske skoler. Forskerne i Resilient-prosjektet utviklet ROBUST, som er et undervisningsopplegg om sosial og emosjonell læring (SEL), for å imøtekomme behovene til elever, lærere, skoler og beslutningstakere og for å bistå skolene med å implementere dette tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen. 

ROBUST er en evidensbasert, forebyggende intervensjon knyttet til sosial og emosjonell læring, og består av fem kjernekomponenter: sosiale relasjoner, oppmerksomhetstrening, problemløsing, følelser og lærende tankesett. ROBUST ble implementert av intervensjonsgruppen i forskningsprosjektet Resilient av 61 lærere på klasseromsnivå på 24 ungdomsskoler i tre kommuner blant 1108 elever i alderen 13-15 år i 2021 og 2022.

Til tross for sterk utvikling i implementeringsvitenskap innen utdanning og pedagogikk, er det fortsatt et forskningsgap knyttet til evaluering av implementering av intervensjoner. I sin avhandling, ønsker Jeanette Halvorsen å redusere dette gapet ved å utforske hva som fungerer og ikke fungerer i implementeringen av Resilient-intervensjonen ROBUST. Nå har stipendiaten dommen klar.

– Høy implementeringskvalitet

Halvorsen konkluderer i sitt doktorgradsprosjekt med at implementeringskvaliteten i ROBUST er høy for både fidelitet og dose, til tross for de uforutsette utfordringene forårsaket av pandemien, og variasjonene i fidelitet og dose i klasserommene.

Lærerne i intervensjonen brukte et innovativt verktøy, i form av en sjekkliste gjennomført med hjelp av en web-basert applikasjon. Denne ble brukt til å registrere informasjon om gjennomføringen av undervisningen, for å vurdere i hvilken grad gjennomføringen var som utviklerne av undervisningsopplegget hadde planlagt. Dette ser man som et mål på kvaliteten av implementeringen.

Lærerne opplevde verktøyet som nyttig, brukervennlig og effektivt. Ifølge Halvorsen bidro dette til lærernes fidelitet til registreringen.

– Implementeringskvaliteten er i snitt høy for fidelitet, noe som betyr at kjernekomponentene i intervensjonen ROBUST er blitt implementert med høy kvalitet til tross for noe variasjon i registreringen. Funnene viser videre hvordan et velfungerende støttesystem påvirket lærerne sin undervisning i kjernekomponentene i ROBUST på en positiv måte. Dette påvirket igjen implementeringskvaliteten, legger hun til.

Litt for lite tid til alle komponentene

I tillegg har Halvorsen funnet ut at dette innovative verktøyet, ble beskrevet av lærerne som et intuitivt verktøy som ga en gjenkjennelig kobling mellom innholdet i timene og ressursboka i ROBUST-intervensjonen. Dette gjorde det enkelt for lærere å registrere som førte til stor registreringsmengde, som igjen førte til et solid grunnlag når stipendiaten skulle evaluere implementeringskvaliteten.

– Det kom frem at noen av lærerne erfarte at mengden innhold i timene ble for høyt samt at det var for lite tid til å implementere alle kjernekomponentene, noe som gjorde det vanskelig for lærere å implementere med høy kvalitet. Implementeringskvaliteten for dose er likevel høy i snitt, noe som betyr at mesteparten av innholdet i kjernekomponentene i intervensjonen er blitt implementert, til tross for utfordringer og registrert variasjon, forklarer Halvorsen.

Implementering – et komplekst fenomen

Stipendiaten ble overrasket over at det krevdes så brede og varierte metodiske tilnærminger for å utforske og forstå hovedtemaene i avhandlingen. Hun mener det viser hvor komplisert implementering er som fenomen.

– Det kvalitative fokuset på fidelitet, dose og leveringskvalitet i ROBUST skiller seg ut i litteraturen om implementeringskvalitet og sosial og emosjonell læring. Det fører til at avhandlingen bidrar med verdifull kunnskap som er relevant for videre forskning, sier Halvorsen og legger til:

– Forskningsfunnene kan bidra til økt forståelse for hva som fungerer og ikke fungerer i implementeringen av intervensjoner om sosial og emosjonell læring i norsk kontekst og hva vi bør fokusere på for å styrke elevers sosiale og emosjonelle utvikling, som kan påstås å være viktigere for samfunnet vårt enn noen gang, sier Halvorsen.

Nå har hun disputert og lagt bak seg det hun har jobbet så hardt for de siste fire årene, er hun redd for at det skal bli et aldri så lite tomrom å fylle. Men stipendiaten forteller at hun er klar for å brette opp ermene, og jobbe på videre – aller helst ønsker hun å holde frem med forskningen.

– Drømmen er en lang karriere innen forskning. Akkurat nå er jeg på jakt etter en relevant post.doc-stilling – og aller helst i Oslo-området der jeg er bosatt, sier Halvorsen med et lurt smil.

Jeanette Halvorsen disputerte og fikk sitt doktorgradsarbeid godkjent 16. oktober 2024.

Tekst: Maria Gilje Strand
Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS