Hva kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipendiat Lone Hvalby finne ut av i sitt doktorgradsarbeid.
Lone Hvalby er doktorgradsstipendiat ved Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger. Hun er over halvveis i et doktorgradsløp som handler om livsmestring. Doktorgradsprosjektet hennes er en del av forskningsprosjektet LIFE.
– Mitt hovedfokus er å utforske hva som ligger i selve begrepet «life skills» eller livsmestring, og hvordan det blir definert og forstått. Ettersom det har vært mye uklarhet her i landet om hva som egentlig ligger i livsmestringsbegrepet i forbindelse med fagfornyelsen, forteller hun.
Hva kjennetegner forskningen på temaet?
Hvalby er nå aktuell med en kunnskapsoversikt, eller «scoping review» om livsmestring som hun har skrevet sammen med førsteamanuensis Astrid Gulbrandsen fra KSU og professor Hildegunn Fandrem ved Læringsmiljøsenteret.
Denne kunnskapsoversikten var også temaet for podkasten «Forskning på livsmestring».
– Denne studien undersøker hva som kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan begrepet defineres, sier Hvalby og legger til:
– Siden livsmestring er et relativt nytt begrep i den nye læreplanen ønsket vi å kartlegge hva som finnes av forskning på feltet. Vi så derfor på det norske og internasjonale forskningsfeltet på livsmestring innenfor grunnskolen, sier hun.
Måtte se utover egne landegrenser
Sammen med sine kolleger undersøkte hun ha slags empirisk forskning som er blitt gjort på livsmestring i en undervisningskontekst.
– Vi så på hva som karakteriserer denne forskningen ved å se på blant annet hvilke land studiene kommer fra, hvilke forskningsmetoder som er brukt og hvilke definisjoner av «life skills» eller livsmestring som er brukt, forteller hun.
Stipendiaten synes det er veldig relevant å se på internasjonal forskning på livsmestring fordi det kan fortelle noe om hvordan det forskes på dette i andre land.
– Ettersom livsmestring er et relativt nytt tema i Norge, så finnes det lite norsk empirisk forskning på dette. Vi var derfor nødt til å se utover egne landegrenser og utvide perspektivene på fenomenet, sier Hvalby.
Mye forskning i land med samfunnsutfordringer
Stipendiaten forklarer at de fant ut at mye av forskningen kommer fra land med ulike samfunnsutfordringer, mens i Norge ble livsmestring iverksatt på bakgrunn av samfunnsutfordringer for barn og unge knyttet til blant annet psykisk uhelse som en konsekvens av en manglende evne til å mestre livet.
– Mens internasjonal forskning på livsmestring i land som India knyttes til å bekjempe fattigdom. Så det er et veldig variert og kontekstavhengig begrep rundt om i verden, sier hun.
– Forskes det mye på livsmestring eller «life skills» rundt omkring i verden?
– Vi inkluderte jo 50 studier i vår «scoping review», hvor kun fire av disse var norske. Og det var flest studier fra India og Iran. Ellers var det andre land i Europa, Asia og Afrika. Så ikke så mange fra Norge.
Ulik intensjon som ligger bak
Hvalby og kolleger fant blant annet ut at det er mange begreper og definisjoner som blir brukt i de ulike studiene de har gått igjennom. Gjennom analysene kom det frem at ikke alle studiene hadde med en definisjon av «life skills» i det hele tatt og at noen hadde laget sin egen definisjon. Andre studier brukte UNICEF eller Verdens helseorganisasjon sin versjon, eller variasjoner av disse.
– Har du sett noen forskjeller i hvordan livsmestring forstås, eller hvordan det undervises om rundt om i verden, basert på de studiene som er funnet?
– I flere internasjonale studier pekes det mot intervensjonsprogrammer i skolen som har til hensikt å endre atferd rettet mot spesifikke samfunnsproblem som tobakk, alkohol og narkotikaproblematikk hos ungdom. I Norge er det kanskje en bredere tilnærming til begrepet uten mange slike intervensjoner, så det kan virke som at intensjonen bak hvorfor man implementerer livsmestring i undervisning i grunnskolen er noe annerledes rundt omkring i verden, forteller hun.
– Fordel å forstå begge perspektivene
Et annet funn som overrasket stipendiaten var at definisjonene av begrepet «Life skills» eller livsmestring ofte er svært individrettet med få indikasjoner på kollektivistiske aspekter. Kun to studier viste til et kollektivt perspektiv.
I Norge har flere vært kritiske til å implementere livsmestring i læreplanen, og temaet har fått kritikk for å være for individorientert på grunn av temaets fokus på å styrke individers ressurser for å kunne mestre hverdagen på en bedre måte. Det kalles for 'therapeutic education', som innebærer at elevene blir ansvarlig for egen læring, og ansvaret legges på individet alene for å håndtere utfordringer i livet.
– Opplæring i livsmestring kan derimot hjelpe elevene med å administrere livene sine bedre, samtidig som at de støtter andre i å håndtere utfordringer. Og det kan jo også hjelpe individer med å maksimere potensialet sitt på en måte som favoriserer både seg selv og samfunnet, dette er mer i tråd med disse kollektivistiske perspektivene. Det er en fordel å inkludere både individualistisk og kollektivistiske perspektiver i forståelsen og opplæringen av livsmestring, siden livsmestring kan jo sies å handle om både en selv og samfunnet, sier Hvalby.
Flere likheter
Funnene i studien viser at det er flere likheter ved de internasjonale definisjonene og definisjonen fra norsk læreplan. I og med at norsk læreplan fremhever livsmestring som en kompetanse som trengs for å mestre livet. Og definisjonene fra læreplanen nevner at livsmestring er knyttet til disse faktorene som er av betydning for mestring av eget liv.
– Men samtidig er det kanskje nødvendig å være litt forsiktig når man definerer livsmestring i en norsk sammenheng, fordi begrepet har en bredere tilnærming, i motsetning til internasjonale definisjoner som nevner enkelte typer ferdigheter i studier som retter seg mot spesifikke problemer f.eks. risikofylt atferd, sier Hvalby og legger til:
– På den andre siden innebærer livsmestring som tema i norsk skole blant annet å håndtere utfordringer og mestre stress og følelser. Så essensen av det norske begrepet kan jo sies å være likt de internasjonale definisjonene, samtidig som det knytter livsmestring til evnen til å navigere gjennom livets ulike situasjoner og opplevelser på en konstruktiv måte.
Trengs en tydelig definisjon
Stipendiaten holder for tiden på med sin andre studie, som er en dokumentanalyse av norske og internasjonale styringsdokumenter som f.eks. læreplaner. Hun skal se på hvordan livsmestringsbegrepet brukes i disse dokumentene. I sin tredje studie vil hun gjennomføre fokusgruppeintervjuer med grunnskolelærere i Norge og i Irland som undersøker læreres forståelse og praktisering av livsmestring.
Hvalby mener det vil bli viktig fremover med flere ulike typer kunnskapsoversikter for å undersøke funnene fra livsmestringslitteraturen mer i dybden.
– Det trengs også mer forskning på livsmestring i en norsk kontekst. Spesielt relatert til den norske skolen, hvor livsmestring er et tverrfaglig tema fra grunnskolen til videregående skole. Og så er det åpenbart at en tydelig definisjon av livsmestring både innenfor og på tvers av ulike nasjonale kontekster er nødvendig for å skille ut lignende begreper, og for å konkretisere mer hva begrepet betyr, sier hun.
Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Jørn Steen/UiS
Referanse:
Hvalby, L., Guldbrandsen, A., & Fandrem, H. (2024). Life Skills in Compulsory Education: A Systematic Scoping Review. Education Sciences, 14(10), https://doi.org/10.3390/educsci14101112