Satser stort på forskning om uteskole

Stadig flere skoler både nasjonalt og globalt tar i bruk uteskole i undervisningen. En undersøkelse fra 2024 viser at 68 prosent av norske grunnskoler praktiserer uteskole jevnlig, spesielt for 1.-4. trinn.

Samtidig er det behov for mer kunnskap om hvorfor det er viktig for barn og unge at skoleaktivitetene flyttes utenfor klasserommet. Dette skal forskningsprosjektet «Naturen som læringsarena» (NArENA) finne svar på. Hensikten med prosjektet er blant annet å å løfte uteskole som metode for en mer inkluderende og allsidig skole for alle barn, uavhengig av forutsetninger og forkunnskaper.

– Vi skal utforske hva som kjennetegner god uteskole, utvikle retningslinjer for hvordan lærere best kan bruke nærmiljøet i undervisningen, samt oppskalere forskningen på uteskole i Norge, sier Ulrich Dettweiler ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger.

Nasjonalt og internasjonalt prosjekt

Prosjektet skal gå over fire år, og er et samarbeid mellom Norsk friluftsliv og flere ulike høyere utdanningsinstitusjoner, deriblant Universitetet i Stavanger, Høgskolen på Vestlandet, Universitetet i Agder og Universitetet i Tromsø. Prosjektet finansieres blant annet med midler fra Gjensidigestiftelsen, som en del av deres satsing, «Naturglede».

– Uteskole skal ikke være istedenfor eller i tillegg til eksisterende undervisning, men være en naturlig del av den. Med prosjektet bidrar vi til regjeringens arbeid med å skape en mer praktisk og motiverende skolehverdag. Dette blir et kjempeløft for norsk skole som også utenlandske utdanningsinstitusjoner kan se til, sier Stein Yngve Andersen, prosjektleder for «Naturen som læringsarena» i Norsk Friluftsliv.

Tidligere forskning på uteskole i Norge har vært preget av små utvalg og lite samarbeid på tvers av de ulike forskningsmiljøene i landet. I løpet av prosjektperioden skal derfor flere hundre lærere og lærerstudenter, samt over 2000 elever fra 1. til 10. trinn involveres i samarbeidsprosjektet.

Gode effekter på barns helse og læring

Tidligere forskning viser at uteskole blant annet kan gi bedre læring, helse, motorikk, sosial forståelse og kan virke stressregulerende. I en studie på stress i skolen, fant Dettweiler med kollegaer blant annet at elever som jevnlig får uteundervisning, har lavere nivåer av stresshormonet kortisol i kroppen, og at lett fysisk aktivitet bidrar til å redusere stress.

– Undervisning i friluft kan derfor gi elevene god mosjon og friluftsvaner som kan legge grunnlaget for en sunn kropp resten av livet, sier Dettweiler.

Den ferske Ungdata-undersøkelsen viser at nesten en av fem elever er misfornøyde med skolehverdagen. I tillegg opplever halvparten høy grad av stress knyttet til skolearbeid. Andersen i Norsk Friluftsliv mener at nye undervisningsmetoder og andre læringsarenaer enn klasserommet kan bidra til å styrke elevenes motivasjon og læringsutbytte. 

– Naturen er ikke bare en god læringsarena for realfag, men kan brukes i alle fag og gjøre en ellers teoretisk skolehverdag mer praktisk og variert. Ute kan elevene se, føle, høre, lukte og erfare fagstoff. Det praktiske og aktive resulterer i dypere læring, sier han.

Grunnlaget for morgendagens skolepolitikk

Prosjektet har som mål å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om uteskole i Norge. Resultatene vil være relevante for utvikling av skolepolitikk, offentlig forvaltning, lærerutdanningen og for den enkelte ele

Dettweiler peker på at hovedutfordringen med uteundervisning i dag er uregelmessig og manglende formell kompetanse hos ansatte i skole og barnehage. 

– Dette resulterer i at det ofte er svært personavhengig om lærere bruker naturen som klasserom. Både sittende regjering og opposisjonen trekker frem en mer praktisk og variert skolehverdag som nøkler til en skolehverdag der alle barn trives, mestrer og opplever læringsglede. Dette prosjektet bidrar til nettopp det, sier Dettweiler.

Tekst: Maria Gilje Strand