Kan ferdigheter som emosjonsregulering og lærende tankesett hjelpe elever til å øke deres engasjement for skolearbeidet? Ja, viser funn fra ny doktorgrad.
Det er ikke enkelt å være elev på ungdomsskolen i dag. Ungdomsskoleelever står overfor komplekse utfordringer knyttet til utvikling og overganger, som igjen kan gå ut over engasjementet de har for skolearbeidet. Elever på ungdomsskolen kan ha utfordringer med emosjonsregulering, vansker med å løse problemer og det som på fagspråket kalles «growth mindset», eller lærende tankesett. Det handler om troen på at evner og intelligens kan utvikles over tid gjennom innsats, læring og utholdenhet. Personer med et lærende tankesett ser utfordringer og tilbakeslag som muligheter til å lære og å utvikle seg, i stedet for å se dem som tegn på at de ikke er gode nok.
– Elever kan dra nytte av å lære om sosial-emosjonelle kompetanser, og det kan hjelpe dem i å møte utfordringene der har på en konstruktiv måte, forteller stipendiat Eli Vibeke Eriksen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.
Hvordan kan vi støtte ungdomsskoleelever?
Stipendiaten mener denne fasen i utdanningsløpet har fått mindre oppmerksomhet innen forskning på sosial-emosjonell kompetanse, og mener det er viktig å utvikle mer kunnskap om hvordan best støtte elever i ungdomsskolen.
– Dette er en viktig periode i livet hvor mange fysiske, hormonelle og nevrologiske endringer foregår. I tillegg er det en periode der noen elever kan oppleve en utfordrende overgang fra barneskole til ungdomsskole, hvor de blir eksponert for større klasser, nye sosiale miljøer og et økt fokus på faglige prestasjoner, sier hun.
Eriksen har forsket på hvordan læring av sosial-emosjonelle kompetanser kan bidra til å fremme elevers engasjement og velvære gjennom en intervensjon kalt «ROBUST». Fredag 13. desember disputerte hun for sin doktorgrad.
Les mer om disputasen hennes her
En nedgang i engasjement etter barneskolen
Tidligere forskning viser en tendens til at når elever kommer til ungdomsskolen, så ser man en nedgang i deres akademiske engasjement. Dette kom også frem av nye funn fra Eriksen sin doktorgrad. Så hva kan gjøres for å endre dette?
Ifølge Eriksen kan noe av svaret ligge i forskningen hun har gjort. Denne forskningen representerer ifølge henne og hennes veileder Edvin Bru, en unik og viktig mulighet for å undersøke hvordan tiltak slik som sosial-emosjonell læring kan fungere forebyggende for nedgang i elevenes akademiske engasjement.
Eriksen forteller at elevenes akademiske engasjement ikke har blitt særlig studert som et eksplisitt utfall i forskning på sosial-emosjonell læring tidligere.
– Med tanke på den observerte nedgangen, nasjonalt så vel som internasjonalt, kan slike funn være med på å informere forskere som ønsker å undersøke ytterligere hvordan vi best kan støtte akademisk engasjement gjennom sosial-emosjonell læring, sier hun.
Hva er sosial-emosjonelle kompetanser?
Sosiale og emosjonelle kompetanser innebærer det å kunne forstå og påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. I Eriksens forskning inkluderte dette å lære kompetanser innen emosjonsregulering, problemløsningsferdigheter, lærende tankesett, sosial bevissthet, relasjonelle ferdigheter og oppmerksomt nærvær eller mindfulness.
– Disse ferdighetene hjelper elevene med å håndtere følelser, løse problemer, utvikle gode relasjoner og være til stede i øyeblikket, forklarer Eriksen som har vært knyttet til forskningsprosjektet Resilient.
Funn fra hennes doktorgrad viser at det å fremme sosiale og emosjonelle kompetanser som problemløsningsferdigheter, et lærende tankesett og sosial bevissthet kan være med å støtte elevers akademiske engasjement.
Vanskelig å lære og anvende i praksis
Det viste seg at særlig emosjonsregulering kan ha en betydning for elevenes emosjonelle velvære, noe som igjen kunne bidra positivt til akademisk engasjement.
– Denne forskningen avdekket også at relasjonelle ferdigheter og sosial bevissthet kan være med på å styrke elevenes oppfattelse av emosjonell støtte fra lærer og styrke samarbeid med medelever. Økt emosjonell støtte fra lærer viste seg videre å ha en betydning for elevenes akademiske engasjement, forteller Eriksen.
Selv om forskningen viser positive resultater, avdekket den også utfordringer knyttet til læring av enkelte sosiale-emosjonelle ferdigheter. Enkelte av kompetansene, slik som lærende tankesett og oppmerksomt nærvær, ble oppfattet av ungdomsskoleelevene som noe vanskelige å lære og anvende i praksis.
Dette mener Eriksen var et nyttig funn som belyser nødvendigheten av å undersøke videre hvordan vi best kan implementere og støtte sosial-emosjonell læring som tar hensyn til de ulike behovene som forekommer på ungdomsskoletrinnet.
– En sårbar fase i skolegangen
Stipendiaten mener at denne forskningen kan bidra til innsikt og forståelse på flere nivåer. For forskere kan denne studien utvide kunnskapen om sosial-emosjonell læring i ungdomsskolen, en aldersgruppe som har vært mindre studert sammenlignet med yngre elever.
– For lærere og skoler kan denne forskningen gi implikasjoner ved å belyse hvilke spesifikke sosiale-emosjonelle kompetanser som kan være spesielt viktige å vektlegge dersom målet er å fremme akademisk engasjement, men også andre positive elevutfall slik som emosjonelt velvære og klasseromsrelasjoner. Slik kunnskap kan være særlig viktig for de som møter elever som kan befinne seg i en sårbar fase i skolegangen, sier hun.
Tekst: Maria Gilje Strand
Illustrasjonsfoto: Jørn Steen/UiS
