Slik vekket læreren leseiveren hos elevene

Lesing er all kunnskaps mor. Når lærere sier at de ikke har tid til å lese, så sier jeg at vi ikke har tid til å la være, sier Nils Magne Glomsaker.

Skolegården på Grannes skole er dekket av snø. De yngste elevene sleper akebrett gjennom skolegården og dunker snøen av tunge vintersko før de går inn i klasserommene. Luer og votter ligger strødd i garderoben.

Men inne i klasserommet til 7B ser 12- og 13-åringene frem mot våren. I april skal klassen til Oslo for å være jury i Bokslukerprisen. Kakesalg, flaskepanting og sponsormidler har sørget for at hele klassen kan få reise og møte de åtte andre juryklassene, treffe forfatterne og være med på å kåre det norske barneskole-elever mener var den absolutt beste norske barne- og ungdomsboka av årets finalister.

Det er et stort arbeid som ligger bak når en skoleklasse får være jury i Bokslukerprisen. Men om juryarbeidet er stas, og en Oslo-tur er kjekt, er det noe langt viktigere dette handler om:

– Målet mitt er at elevene mine skal lykkes i livet, at de skal få utdanning og at de skal kunne velge hvilken vei de vil gå. Da er de nødt til å være gode lesere.

– Nå synes jeg ikke det er kjedelig å lese lenger

– En god bok …
Theodor tenker seg om.

– En god bok er spennende. Og så liker jeg særlig at det er spennende på slutten, slik at man bare må lese neste bok i serien.
Ha har fortalt meg at han før trodde det var kjedelig å lese. Men da han oppdaget tegneseriebøkene Hilo, var han i gang.

– Nå som jeg har blitt større og mer moden leser jeg andre typer bøker. Av de bøkene vi har lest nå, liker jeg best «Evighetsspeilet» og «I natt er vi usynlige».

Nå leser han, som alle elevene i 7B, en halv time på skolen hver dag, i tillegg til hjemme. Han forteller at mamma må be ham slå av lyset og legge fra seg boken i ellevetiden om kvelden.
– Jeg slapper av når jeg leser. Jeg liker å være i boka. 

Klassen der alle leser

Vi hører så ofte om at det blir stadig færre av disse ungene som Theodor. At boka og lommelykta under dyna er erstattet med mobilen og nettbrettet. «Men det finnes en sånn i alle klasser,» sier fagfolkene ofte. De er imidlertid i mindretall. Kanskje Theodor er et unntak?

Jeg må teste. Jeg snakker med Martin, Matilde, Helena Rose, Natalie, Zeid og Haley. De forteller ivrig om hva de liker med bøkene de leser, og hva de ikke liker.

Natalie viser meg en imponerende tegning hun har laget i Google Canvas. Hun er inspirert av boka «Udyr», som de leser for bokslukerprisen.

– Det var ikke bilder i boka, så da begynte jeg å se for meg hvordan Udyret så ut.

Zeid synes det er kjedelig når det er for mange og lange skildringer.
– Da mister jeg liksom konsentrasjonen, og begynner å tenke på noe annet. Jeg liker at det skjer noe.
Han viser meg en bokanmeldelse han har skrevet til Bokslukerprisen.
– Det er viktig at vi forteller vår mening og argumenterer for den. Så kan det jo hende andre har andre meninger, sier han.

– Jeg liker bøker som har åpen slutt. Og jeg er uenig med tvillingen min om hva som er den beste boka av de vi leser nå, sier Helena Rose, og peker på ei prikk lik jente som sitter noen pulter lenger borte.

Etter å ha snakka med elevene, innser jeg at nei, Theodor er ikke unntaket. Dette er en klasse der alle elevene kan snakke om bøker og litteratur på inn- og utpust.
Hvordan i alle dager har læreren fått det til? Elevene på Grannes har jo like mye tilgang til telefoner, nettbrett og tiktok som andre norske barn. Jeg må snakke mer med lærer Nils.

– De holdt ut i fem minutter

Det begynte i fjerde klasse, forteller han.
– Da fikk jeg denne klassen. Jeg kom fra Spangereid skole i Lindesnes, som er kjent for å jobbe godt med lesing. Jeg hadde sett hvor stor betydning det hadde for elevene, og ville få til det samme her.

Han startet med å innføre fast lesetid som første punkt i klasserommet hver morgen.

– De holdt ut i fem minutter, så var det fullstendig kaos.

Da kan man jo, som mange gjør, slå fast at disse elevene ikke likte å lese, og satse på at det går bra allikevel.

Det nektet den erfarne læreren å gå med på.

I starten holdt de ut i fem minutter, så var det fullstendig kaos.

– Mitt mål er at alle elevene skal være lesere. Hvis ikke elevene er sterke lesere, og er i stand til å snakke om det de leser, hvordan skal de da greie seg videre i livet? Dette er det viktigste vi gjør

Men hvordan gikk han fra å ha fjerdeklassinger som proklamerte at lesing er kjedelig, og «klatret på veggene» etter fem minutter, til syvendeklassinger som bidrar i nasjonale lesekonkurranser? Kort sagt: Hvilke råd har han til andre lærere?

Råd 1: Sett av tid til lesing

Målet om å starte hver dag med lesing, ville han ikke rokke ved. Men det tok tid å komme inn i vanen.

– De 5 minuttene i starten av fjerde klasse er nå blitt til en halvtime. Men ikke start med en halvtime. Start med 15 minutter. Og ikke tenk at du ikke har tid til dette, eller at det å lese er en slags ekstra pauseaktivitet når man er ferdig med det man egentlig skal gjøre. Å jobbe med lesing er det viktigste du kan gjøre som lærer, sier han.

Råd 2: Snakk – mye! – med elever, foreldre og kollegaer på skolen

– Å være engasjert selv, som lærer, er helt avgjørende. Jeg har brukt enormt mye tid på å forklare til foreldre og elever om hvorfor jeg legger så stor vekt på lesing. Særlig i starten var dette veldig viktig. Jeg snakket om nytteverdien av lesing, og at vi må prioritere det, på alle utviklingssamtaler og foreldremøter. Hvis de må prioritere hvilke lekser elevene skal gjøre, har jeg understreket at leseleksa den aller viktigste. For når man er gode å lese, har det effekt på læringen i alle de andre fagene. 

Kort sagt: Ikke vær redd for å insistere.

– Hvis man vil lykkes med å få til en satsing på lesing i klassen, er man rett og slett nødt til å bruke mye, mye tid på å messe om betydningen av lesing, hele tiden. Nå opplever jeg at foreldrene er stolte av hvor glade ungene er blitt i å lese.

I tillegg er det godt å ha en positiv ledelse i ryggen, sier han. Og rektor Tone Rabben Hølland bekrefter at de heier på arbeidet.

– Vi er veldig stolte av både lærer og elever i 7B, sier hun.

– Her har Nils virkelig skapt noe verdifullt, ved å la elevene få oppleve at de kan snakke og diskutere litteratur, og oppleve at bøker kan kreve noe av deg. Arbeidet som er gjort i denne klassen er et viktig utgangspunkt for den større satsingen på lesing som vi er i gang med på skolen nå.

Råd 3: Få inn papirbøkene

Som andre elever, har også 7B Chromebook. Men når de leser bøker, er det på papir.

– Under pandemien brukte vi, som mange, digitale tekster. Men som så mange andre, har jeg blitt oppmerksom på hva det gjør med konsentrasjonen og dybdelesingen å hele tiden bruke skjermer, som blant annet Anne Mangen ved Lesesenteret snakker om.

Nå leser elevene bare bøker på papir.
– Skjermen skal bort når vi leser. De trenger ikke ha den i nærheten en gang. Bruk papirbøker.

Samtidig brukes Chromebooken til å jobbe i forbindelse med lesingen, som å skrive bokanmeldelser, lage digitale bokpresentasjoner og – som Natalie – å lage illustrasjoner inspirert av bøkene.  

– Men elevene har ikke kommentert i det hele tatt at langlesingen foregår på papir. 

Råd 4: Les høyt og snakk om tekstene

Høytlesing er noe mange – men slett ikke alle – lærere driver med på barneskolen. Men å lese høyt også for de eldre elevene er vel anvendt tid, mener Nils.

Han får støtte av Lesesenteret-forsker Monica G. Mitchell, som har pekt på at ved å lese høyt, blir elevene introdusert for litteratur de kanskje ikke ville valgt selv, de lærer og opplever i fellesskap, de får felles referanserammer, og de får lik tilgang til teksten.

Å snakke sammen om tekstene elevene leser eller blir lest for, er med på å øve på muntlige ferdigheter. Dette har Nils tatt på alvor.

– Vi bruker mye tid på litterære samtaler og å snakke sammen om det vi leser. Vi diskuterer ulike tema som tas opp i teksten, virkemidler, personskildringer og så videre. Å snakke om tekstene er like viktig som å lese dem.

Råd 5: Les – i alle fall litt – barne- og ungdomslitteratur selv

Ok. Her er en test: Hvor mange barnebokforfattere kjenner du navnet på?

– Dette spørsmålet fikk jeg av min tidligere leder på Spangereid skole, sier Nils.
– Jeg kom jo bare på Astrid Lindgren, liksom. Det var både flaut og en aha-opplevelse. Nå legger jeg opp til at hver tredje bok jeg leser, skal være en ungdomsbok. Jeg kan ikke komme trekkende med forfattere og bøker som ikke elevene har et forhold til. Vi må ta deres lesekultur på alvor.

I tillegg legger han vekt på at elevene skal få lese bøker i mange ulike sjangere.

Vet du ikke hvor du skal begynne? Ta en tur på ditt lokale bibliotek, eller sjekk ut boklistene til Foreningen Les!

Råd 6: Bruk tilbudene til Foreningen !les

– Jeg kan ikke få rost Foreningen !les nok for den jobben de gjør. Både Bokslukerprisen og Tid for ti er supre antologier som er veldig fine å bruke på barnetrinnet. Vi bruker utdragene til mange forskjellige oppdrag. Det er også utrolig fint at elevene har hver sin bok. Vi har også brukt utdragene som grunnlag for å skrive innledninger, hva skjedde før vi kom inn i historien, avslutninger, og så videre. Vi har altså et gratis og lovlig tekstmateriale å hive oss over.

Gjennom Boksluker-prisen har elevene selv fått skrive anmeldelser som andre elever har glede av.

– To ganger har elever i denne klassen blitt «månedens boksluker» for anmeldelsene de har skrevet. Det har også fått mange andre elever på skolen til å få opp øynene for lesing, særlig at hver elev vant en bokpakke på 40 bøker!

Leseforsker: Gode ingredienser for en vellykket leseopplæring

Monica Gundersen Mitchell ved Lesesenteret (hun med høytlesingen i klasserommet) blir inspirert av å høre om arbeidet som gjøres i 7B på Grannes skole. Hun mener det særlig er tre viktige poeng som kommer frem, som har betydning for hvordan man kan lykkes med å arbeide med lesing på skolen.

– Det første er langsiktighet. Å skape interesse for lesing er et langsiktig arbeid. Tid til lesing, rutiner og ulike arbeidsmåter er sentrale ingredienser. Det er mulig å snu skuta og det er heller ikke særlig vanskelig, sier hun.

I tillegg er det tydelig hvordan Chromebook og papirbøker begge kan få en plass i skolen, på måter som fremmer lesing og læring.

– I den siste tiden har vi diskutert papirboka og skjermens plass i skolen. Noen ganger kan det i diskusjonen fremstå som at det er et enten eller med tanke på skjerm eller papir. Det er det jo ikke. Som fortellingen viser, har både boka og skjermen en plass i klasserommet med hver sine funksjoner og kvaliteter., sier forskeren.

Og ikke minst: Lærerens rolle er viktig, fremhever hun.
– Et tredje og siste poeng handler om læreren – om lærere med klare mål og visjoner, som inspirerer både kollegaer, elever og foreldre. Vi har mange slike fortellinger. Denne føyer seg fint inn i rekken!

Tekst: Elisabeth E. S. Rongved
Foto: Elisabeth E. S. Rongved og Elisabeth Tønnessen / UiS