Bevisst bruk av musikkaktiviteter i barnehagen kan hjelpe barna til å utvikle empati og påvirke oppfatningen deres av seg selv og andre i fellesskapet i barnehagen.
Rammeplanen for barnehagen vektlegger at barn har rett til et miljø som fremmer psykisk og fysisk helse. Beate Gilje Tumyr oppdaget i sitt doktorgradsarbeid hvordan systematisk bruk av musikkaktiviteter bidro til å fremme et slikt miljø. Her kan du lese avhandlingen «Barn, musikk og relasjonell helse. En studie av barns deltakelse i en sosialmusikalsk praksis i en barnehage»
Tumyr gjorde et musikkprosjekt i en barnehage gjennom 14 uker, med ukentlige musikksamlinger og tre framføringer. I tillegg til å observere, intervjuet hun barn og ansatte.
Utviklet nytt begrep
Tumyr utvikler begrepet «sosialmusikalsk praksis». Gjennom deltakelse i en slik praksis finner hun at den har betydning for tre sider ved barnas relasjonelle helse: Mulighet og evne til å utrykke mangfold av følelser, opplevelse av seg selv som del av et fellesskap og oppdagelse av seg selv og egen handling, og hvordan de kan påvirke samspillet med andre.
Hun studerte hvordan musikkaktivitetene påvirket barnehagebarnas kontakt med omgivelsene basert på blant annet begrepet «musicking» utviklet av den New Zealandske musikkviteren Christopher Small. Small gjør musikkbegrepet om til et verb, musikk er noe vi gjør i fellesskap, enten vi lytter til eller utøver musikk.
Kan fremme empati
Tumyr så at fellesskapet og hvordan barn og voksne kommuniserte i tilknytning til musikkaktivitetene, var avgjørende for hvordan barna deltok i aktivitetene. Muligheten for å delta påvirket også barnas følelse av trivsel og velvære.
– Det viser seg også at deltakelse i aktiviteter med musikk kan fremme empati og åpne for at ressurser kommer til syne og barna ser hverandre, også på nye måter. Barna får øynene opp for forskjellighet, at det å være ulike kan være noe fint, sier hun.
Åpnet for ulikhet
Beate Gilje Tumyr studerte også hvordan det tydelig ga seg utslag i glede og iver når barna fikk medvirke i musikkaktivitetene med fokus på deres egne ønsker og behov.
– Det å holde på med musikk i en sosialmusikalsk praksis skapte et rom for barna og en åpenhet for ulike løsninger der ingen ting var rett eller galt, forklarer Tumyr.
Viktigheten av å ha et valg
Hun så også på hvordan det å ha et valg påvirket barnas handlinger, og at det er viktig hva de voksne som er rundt barna, legger vekt på og hvordan de speiler barna.
– Det handler om det enkelte barn og det som skjer barnet, men også om forholdet mellom barnet og omgivelsene. Både evnen til å handle ut fra egne valg, være klar over egne ressurser og å være i stand til å utnytte disse virker sammen og er viktig for vår relasjonelle helse, forklarer forskeren som er førsteamanuensis i musikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.
Tekst: Elin Nyberg