Barna skriver med bedre flyt når bokstaver settes i en sammenheng

Eksisterende kunnskap om barns skriving og skriveutvikling bygger i stor grad på studier som har sett på sammenhenger mellom hvor raskt og hvor pene bokstaver barna skriver. I tillegg finnes det andre studier som ser på andre mål med lese- og skriveferdigheter, og disse retter seg mer mot ordlesing og tekstkvalitet. Forskning på selve produksjonen av bokstaver finnes det mindre om.

I en ny doktorgradsavhandling fra Nasjonalt lesesenter har Camilla Lausund Fitjar tatt et dypdykk i hva som skjer i selve pennebevegelsen når førsteklassinger skriver og former bokstaver.

Fordel å kjenne til mange bokstaver

Studien viser at å kjenne til mange bokstaver henger sammen med at barna former både kjente og ukjente bokstaver med en bedre flyt. Fitjar har utviklet en metode hvor hun sammenlignet utformingen på tvers av bokstaver, og kunne med det sammenligne produksjonen skrevet av ulike skrivere, både voksne og barn. Denne metoden ble videre brukt for å undersøke hvordan barnas ulike motoriske ferdigheter og abstrakte bokstavkunnskap påvirket pennebevegelsen.

Jeg fant at det å kjenne til mange bokstaver henger sammen med at barn former både kjente og ukjente bokstaver med bedre flyt.

Disse funnene tyder på at de motoriske bevegelsene i bokstavforming påvirkes av kognitive prosesser i skrivingen også for førsteklassingene. Det er ikke sånn at de først gjør seg ferdig med tenkingen før de aktiverer musklene i hånda og former bokstaven.

Bedre flyt når bokstavene settes i sammenheng

Fitjar så også nærmere på hvordan flyten i den første bokstaven endrer seg. Når en bokstav er først i et ord, blir den jevnt over produsert med en bedre flyt enn når samme bokstav den blir skrevet som en enkelt bokstav.

Dette støtter opp om forståelsen av at skriveopplæringa bør foregå i en meningsfull kontekst.

- Funnene i de to Empiriske studier: Betegner studier og resultater som er basert på forsøk eller observasjoner og ikke bare resonnering eller logikk studiene der vi anvendte metoden for å undersøke barns håndskrift viser først og fremst at det å skrive for hånd ikke er en ren motorisk oppgave. Selv for førsteklassinger så påvirkes bokstavformingen av kognitive prosesser. Dette støtter opp om forståelsen av at skriveopplæring bør foregå i en meningsfull kontekst, avslutter Fitjar.