Nytt tilbud for ph.d.-programmet i helse og medisin

Det helsevitenskapelige fakultet ønsket nylig velkommen til en sosial oppstart på semesteret for doktorgradskandidater og veiledere. Arrangementet er en del av et nytt tilbud som skal sørge for flere sosiale og faglige treffpunkter.

Publisert Sist oppdatert

– Det var veldig hyggelig å møte både andre doktorgradskandidater og samtidig få høre rektors tanker om universitetets retning fremover. Prodekan for forskning og innovasjon delte innsiktsfullt om fakultetets tanker. Først og fremst syntes jeg Jo Røislien sitt foredrag var veldig inspirerende. Han berørte en veldig sentral tematikk, nemlig hvordan vi formidler våre budskap, sier Jicke Höök, som selv er doktorgradskandidat ved Avdeling for kvalitet og helseteknologi ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Det er under en måned siden han forlot universitetet i hjembyen Gøteborg, pakket med seg personlige eiendeler og flyttet til Stavanger. For ham betyr det derfor veldig mye at fakultetet tilbyr denne typen samlinger, nettopp for å bli en del av et eksisterende fellesskap. Höök mener at det nye tilbudet særlig er viktig for andre kandidater som er nye i regionen og ikke har et nettverk her fra før. Svensken påpeker imidlertid at det også vil være nyttig for de som allerede har dette og er lengre ute i løpet.

Mann som smiler med uskarp bakgrunn.
Jicke Höök er ny ved UiS, og setter stor pris på det nye tilbudet til doktorgradsprogrammet i helse og medisin. Foto: Eigil Kloster Osmundsen

Bidrar til faglig samarbeid

Hvordan kan dette tilbudet bidra til bedre faglig samarbeid mellom doktorgradskandidatene?

– Å bli bedre kjent med de andre kandidatene påvirker også det faglige positivt. En får tid til å snakke og får høre om andres forskningsprosjekter. Plutselig har noen et prosjekt som ligner mitt eget eller stiller et interessant spørsmål. Da kan jeg henvende meg til denne personen, noe som føles veldig verdifullt, svarer Höök.

Svensken understreker videre at det ikke er til å gjemme under en stein at en som doktorgradsstudent utfører en del ensomt arbeid, og oppfordrer derfor alle som er tilknyttet programmet å benytte muligheten til å delta på neste samling for å bli kjent med andre og skape ditt eget fellesskap.

Fremhever viktigheten av fellesskap

Höök får støtte fra Jo Røislien, som er professor i medisinsk statistikk ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. Han fremhever at det å drive med forskning ofte kan være en ensom øvelse. Som stipendiat har en gjerne sitt eget prosjekt, sine egne delmål og deadlines, sine egne frustrasjoner og gleder. Selv om dette kan deles med kandidatens veileder, har vedkommende allerede en doktorgrad, noe som ifølge Røislien medfører en skjev maktbalanse mellom dem.

– Det å ha et annet fellesskap, med folk som er på samme sted i livet som deg, som sliter med de samme utfordringene og er opptatt av mange av de samme problemstillingene, er helt nødvendig. Jeg sier det til alle mine egne stipendiater. Du må finne andre stipendiater du kan spise lunsj med, gå på byen med, henge med og dele både oppturer og nedturer med, sier Røislien.

Det helsevitenskapelige fakultet er strukket utover et større område enn der han selv var stipendiat, og stipendiatene og professorene i de ulike miljøene møtes dermed ikke like naturlig som det han er vant med. Derfor mener Røislien at det blir ekstra viktig at det lages arenaer der en kan treffes, slik som dette nye tilbudet, og håper virkelig stipendiatene benytter seg av det.

– Som stipendiat har du sikkert noe viktig du holder på med akkurat nå, og det å bryte aktiviteten opp virker kanskje ikke så kostnadseffektivt her og nå. Men den timen du investerer i å treffe andre, spise lunsj eller bare henge med andre stipendiater, kommer du til å vinne igjen stort på i det lange løp, påpeker Røislien.

Formidlet egen forskning om effektiv fagformidling

Mann som holder foredrag.
Professor Jo Røislien holdt hovedinnlegget under den første sosiale samlingen til doktorgradsprogrammed i helse og medisin. Foto: Eigil Kloster Osmundsen

Foredraget Jo Røislien holdt denne dagen er basert på et større forskningsprosjekt ved Det helsevitenskapelige fakultet som han har ledet de siste årene. Det heter COVCOM (Covid Communication) og omhandler effektiv fagformidling. En destillering av funn fra dette prosjektet viser blant annet fagformidling som lykkes med å nå frem har fire kjennetegn: Tillit, emosjoner, narrativer og kreativitet, som til sammen utgjør akronymet TENK.

– Innlegget mitt for doktorgradsprogrammet i helse og medisin presenterte denne TENK-modellen for effektiv formidling av fag. Det å levere fra seg nøytral faktainformasjon er ikke tilstrekkelig for å sikre effektiv formidling. Rett og slett fordi det ikke er slik hjernen fungerer, understreker professoren, som har gitt ut en populærvitenskapelig bok som heter «TENK før du snakker», som presenterer denne modellen.

Thor Ole Gulsrud, Avdelingsleder, Avdeling for kvalitet og helseteknologi, Det helsevitenskapelige fakultet
Thor Ole Gulsrud er prodekan for forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet, og er fornøyd med tilbakemeldingene etter den første sosiale samlingen til doktorgradsprogrammet i helse og medisin. Foto: privat

Et resultat av en strategisk satsning

De ulike fakultetene ved UiS gjennomfører spørreundersøkelser, der stipendiater gir tilbakemelding på ulike sider av det å være stipendiat. Her fremkommer det at flere av stipendiatene savner møteplasser, både faglige og sosiale. Dette har Team forskning ved Det helsevitenskapelige fakultet tatt tak i. Det ledes av Thor Ole Gulsrud, som er prodekan for forskning og innovasjon ved fakultetet.

– Vi ønsker at våre stipendiater skal trives best mulig, og at de skal sitte igjen med en god opplevelse av det å være stipendiat ved fakultetet. Derfor har vi jobbet med å etablere felles arrangementer som både har et sosialt og faglig innhold. Vi satser på å arrangere denne type treffpunkt minst en gang per semester, sier Gulsrud.

Basert på tilbakemeldingene fra den første samlingen ser han at dette ble godt mottatt av deltakerne, og at det har en verdi å møte andre stipendiater på tvers av fagmiljø. En blir kjent med andre stipendiater, noe som ifølge prodekanen kan øke trivselen og kanskje også bidra til at det etableres nye faglige samarbeid.

– Jeg vil derfor sterkt anbefale at alle som har anledning deltar på disse arrangementene fremover, avslutter Gulsrud.

Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen

Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet

Feiret fullført helsevitenskapelig mastergrad

Denne uken kunne masterstudentene ved Det helsevitenskapelige fakultet slippe jubelen løs. Etter innlevering av masterop...

Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben

Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...

Sykepleierstudenten Andreas drømmer om å bli redningsmann

Andreas Torjussen Osgjelten går tredje året på sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Han har drømt om å j...

Hvordan håndterte ledere i hjemmetjenesten pandemien?

En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt helsepersonell sine erfaringer ...

Menn i sykepleien: - Det er ikke bare én fasit på hva god omsorg er

– Som menn kan vi ofte bidra på en annen, men like god måte i en krevende livssituasjon eller omsorgssituasjon, sier syk...

Årsrapport for SHARE 2023

I 2023 gikk Oslo Universitetssykehus inn som partner i SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, forske...

Tilsyn etter alvorlige hendelser på sykehus

En ny studie fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt hvordan tilsyn blitt gjennomfør...

Å skreddersy helsetjenester: Ungdom som deltakere i tjenesteutvikling av psykisk helsevern

Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Fr...

Fremtidens sykepleier(utdanning) – en felles utfordring

Over 200 personer deltok på et arrangement arrangert av Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, der tematikken var hvo...

Sikkerhet for både ansatte og pasienter- hvordan håndterer ledere det?

En ny artikkel fra SHARE handler om hvordan virksomhetsledere i sykehjem opplever og håndterer å ha ansvar for ansattes ...

De skal bli sykepleiere. Hva tenker de om utdanningen og yrket?

Sykepleierstudentene Brage, Ida og Eirik forteller om en sosial og hektisk studiehverdag og ønsket om et meningsfylt yrk...

Veien videre for helsesektoren: innovasjon, samarbeid og brukerinvolvering

HelseCampus Stavanger-dagen 24. januar omhandlet hvordan vi møter fremtidens utfordringer i helsesektoren og hva som ska...

Resiliens og regulering – en motsetning eller en smart kombinasjon i arbeidet med å forbedre helsetjenestene fremover?

Forskere ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten mener at regulatorisk resiliens bør spille en sen...

Signerte samarbeidsavtale med NORCE

Det helsevitenskapelige fakultet, UiS og Norwegian Research Centre (NORCE) har inngått en samarbeidsavtale tilknyttet et...

Nakne tal - ein podkast om statistikk

PODKAST: – Det å bruka feil oppsummeringstal for å beskriva eit datasett er veldig, veldig nært det å lyga, seier statis...

Magnus studerer paramedisin

Det er en veldig givende utdanning, i et fagfelt som er i stadig utvikling. Her får man muligheten til å utvikle seg mye...

Anbefaler å søke master i rus- og psykisk helsearbeid

Hedda Aurora valgte dette studieprogrammet for å bedre forstå hvordan man kan støtte enkeltpersoner innen rus- og psykis...

Diskuterte utfordringer i helsetjenestene

Under Helsetjenesteforskningskonferansen ble det satt søkelys på den kommende Nasjonale Helse- og Samhandlingsplanen (NH...

Hvordan lykkes med rask respons i sykehus?

Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre det...

Skal helsetjenesten bare lære av feil og uheldige hendelser?

Det finnes andre måter å bli bedre på, mener forskere. De har utviklet et verktøy som gjør at ledere og helsepersonell b...