Høytlesing i norsktimen på ungdomsskolen? Så absolutt, mener forsker

«Nå som boken ble lest høyt, så skjønner jeg jo at de fleste bøker kanskje er spennende. Det går lltt på tålmodighet óg.»
Sitatet kommer fra en elev på ungdomstrinnet som var med på en master-studie av ungdomsskoleelevers forhold til høytlesing.

Høytlesing er nok noe de fleste forbinder med lavere klassetrinn, men å lese høyt for eldre elever kan være en nøkkel for å skape en god lesekultur på skolen – og ikke minst for å gi elevene interesse for og lyst til å lese selv, mener førsteamanuensis Monica Gundersen Mitchell ved Lesesenteret, som også har erfaring som norsklærer. Hun oppfordrer norsklærere til å tørre å legge til sides noen av de vanlige skriveoppgavene – og bruke mer tid på høytlesing og litterære samtaler.

– Norsklærere kan trygt våge å legge bort skriveoppgavene litt, og fokusere på lesing og samtaler om teksten. Husk at muntlighet også er en grunnleggende ferdighet, minner hun om.

Litterære opplevelser kan få mer plass

I en tid der både barn, unge og voksne forteller at vi leser mindre enn før, er det ekstra viktig at litteraturen får plass i skolen. Det mener både Mitchell og andre skoleforskere.

– Det er mange gode grunner til å lese høyt på ungdomsskolen! Elevene blir introdusert for litteratur de kanskje ikke ville valgt selv, de lærer og opplever i fellesskap, de får felles referanserammer. Ikke minst får de lik tilgang til teksten, noe som er viktig når vi vet at elevene kommer fra ulike hjem, og har ulike leseerfaringer i bagasjen, sier hun.

Norsklærere kan trygt våge å legge bort skriveoppgavene litt, og fokusere på lesing og samtaler om teksten!

I læreplanen står det at norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser, og at lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål. Forskerne bak LISA-studien fra ungdomstrinnet i norsk skole, Marte Blikstad Balas og Astrid Roe, bemerker imidlertid at:
«… opplevelsesperspektivet er så nedtonet eller helt fraværende. På mange måter kan det virke som om det å oppleve litteraturen er noe som kun skjer når elevene leser individuelt i selvvalgt bok – og da er eleven i stor grad overlatt til seg selv»

– Den litterære opplevelsen er liksom ikke kobla til norskfaget, eller til resten av timen, sier Mitchell.
– I norskfaget bruker elevene snarere mye av tiden på å lese tekstutdrag, gjengi handling og lete etter sjangertrekk og virkemidler. Etterpå får de typisk i oppgave å bruke virkemidler i en egen tekst, som å skrive miljøskildringer, dialoger og så videre. Den estetiske opplevelsen av teksten, og de litterære samtalene, blir underordna.

Dette kan man imidlertid oppnå ved at læreren leser høyt, mener Mitchell.
– Av og til må vi stole på at det å lese og oppleve en tekst, og snakke sammen om den, er mer enn nok. Alt trenger ikke følges opp av en skriveoppgave, mener forskeren.

Lag et lesestimulerende miljø

Det er mange signaler om at leselyst skal på dagsorden – og mange grunner til å gjøre det. Regjeringens lanserte en leselyst-strategi i sommer, og i Hurdalsplattformen vil regjeringen sikre at alle elever har tilgang til et skolebibliotek.

Dette henger sammen med at fritidslesing er på nedadgående trend. Mange av oss leser ikke på fritida, og elever som forteller at de aldri leser bøker utenom skolen, har dårligere leseferdigheter enn de som bruker tid på boklesing.

– Vi vet fra forskning at den store forskjellen i ferdigheter er mellom dem som aldri leser på fritiden, og dem som leser av og til. Derfor er vi så opptatt av å få frem at bare litt lesing har enormt stor verdi. Da må vi gjøre det vi kan for å vekke interessen for lesing hos elevene

Hun mener derfor at det er ekstra viktig å jobbe for å skape et lesestimulerende miljø på skolen. Et lesestimulerende miljø handler, ifølge Mitchell, om å ha positive holdninger til lesing, og jobbe langsiktig, ved å prioritere lesing over tid.

Elevene lever i et litterært univers

Men vil ungdomsskoleelever egentlig bli lest høyt for? Ja, er Mitchells erfaringer.

– Hvis vi tenker over det, så er jo barn og unge absolutt interessert i det vi kan forbinde med det litterære, som forsker Tove Frønes er inne på. De lever jo i et stort fortellings- og tekstunivers: De ser filmer og serier, spiller fantastiske dataspill, omgir seg med symboler og figurer som er hentet fra fortellinger. Men mange av dem har rett og slett ikke blitt klar over hvilke opplevelser det å lese en bok kan gi dem. Ja, vi finner lesehester i hver klasse, og de greier seg på mange måter selv. Men utfordringen er jo å finne de andre – de som ennå ikke vet hvilken glede lesing kan gi. Der kan høytlesing være en viktig nøkkel, forteller hun.

Elevene lever jo i et stort fortellings- og tekstunivers: De ser filmer og serier, spiller fantastiske dataspill, omgir seg med symboler og figurer som er hentet fra fortellinger. Men mange av dem har rett og slett ikke blitt klar over hvilke opplevelser det å lese en bok kan gi dem.

Gode erfaringer fra ungdomsskolen

Mitchell har vært veileder på masteroppgaven som ble sitert i starten av denne saken, der lærerne Marita Haugerøy og Gunn Sørfonn utforsket nettopp høytlesing på ungdomsskolen. Tilbakemeldingene fra ungdommene var at det var positivt, men at det må gjøres på en god måte.

– De færreste av elevene leste noe særlig til daglig, men nesten alle hadde gode opplevelser med høytlesing fra barndommen. Tilbakemeldingen fra elevene var at de likte at læreren leste høyt, selv om noen også fortalte at de likevel foretrakk å lese selv.

Samtalene om bøkene viste at den litterære opplevelsen de hadde gjennom høytlesing engasjerte og ga grobunn for refleksjon og diskusjon.

– De viste gjennom samtalene at de fikk innblikk i karakterenes liv. De levde seg inn i den oppdiktede personen. Det er også tankevekkende at ungdommene selv mente at det å snakke sammen og dele tanker og refleksjoner var positivt, og at de likte dette bedre enn de tradisjonelle skriveoppgavene.

Lærere som vil lese høyt på ungdomsskolen bør ta noen gjennomtenkte valg, påpeker hun.

– Læreren må vise at hun eller han liker å lese, og man må bruke litt tid på å finne den riktige boka. Her er både U-prisen og skole- eller folkebiblioteket gode ressurser å bruke. Sikkert er det uansett at å lese høyt for elevene, kan tilføre en kvalitet til norskundervisningen som hører helt hjemme i faget, sier Mitchell.

Tekst: Elisabeth E. S. Rongved, Lesesenteret

Referanser:

Haugerøy, M., & Sørfonn, G. (2022). Høytlesing i ungdomsskolen: En studie av ungdomsskoleelevers forhold til høytlesing [Masteroppgave]. Universitetet i Stavanger.

Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe (2020): Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget