Andreklassinger og niendeklassinger møtes for å lese: – Dette bygger en lesekultur og et fellesskap på skolen

På biblioteket på Grødem skole ligger det fire laminerte lapper med tallene 1-4 på gulvet. Det er en torsdag i desember, og det er andre gang denne høsten at halvparten av elevene i 9A og halvparten av elevene i 2B møter hverandre for å lese sammen.

Først kommer et knippe niendeklassinger spaserende. De trenger bare en muntlig beskjed om hvilket tall de skal «være» i dag. Men så renner det inn en gjeng med ivrige andreklassinger, og da må skolebibliotekar og lærer Kirsten Kolnes trø til, effektiv og erfaren som hun er.
– Dere kan gå til 1-tallet, dere kan stille dere på 2-tallet ...

Andreklassingene skjønner greia. Kirsten Kolnes kobler små og store. På null komma niks har elevene fordelt seg rundt om på biblioteket, med små og store jevnt fordelt på fire grupper.

– I starten hadde vi hele klassen, men det er enklere å håndtere når de bare er fire grupper, sier Kolnes. For ja, det krever litt organisering å få til slike lesemøter. Mer om det senere.

Ivrige andreklassinger, tålmodige niendeklassinger

– «Bare 17 haier er farlige for mennesker.» 17! Det er jo ganske mange, for å si det sånn!»
Andreklassingen Aleksandra leser ivrig til de andre på gruppa. Boka handler om haier. Medelevene Eva og Nora henger over henne. Hver faktasetning som Aleksandra leser – én på hver side i boka – blir iherdig kommentert.

– «Håkjerringen er nesten blind!»
– Den ser ut som en hval.
– Men den er en hai!

Og så er diskusjonen i gang igjen. Niendeklassingene Gabrielle og Marie lytter tålmodig.

Øverst oppe på loftet sitter tre niendeklassegutter og leser med to syvåringer. På madrassen utenfor ligger to store og en liten.

På gruppebord i biblioteket sitter de også, hvert bord har noen store og noen små. De eldste plukker bøker som de yngste kan velge mellom. Så veksler de litt – noen av andreklassingene leser helt selv, noen får litt hjelp, og ved noen grupper leser niendeklassingene høyt.

– «Da han var åtte år gammel, var han like høy som faren sin!»
Niendeklassing Didrik stopper opp og viser bildet av verdens høyeste mann (3 meter høy, til orientering) til Junus og Sebastian.

De to syvåringene har beveget seg fra hver sin plass i sofaen oppe på leseloftet, til at de nå henger over Didrik for å se på bildene i boka. Litt diskusjon om hvem som skal få velge bok blir det, men niendeklassingene styrer skuta med autoritet.

Elevene blir tryggere

Vi observerer litt forhandlinger og diskusjoner ved de fleste bordene, og legger merke til at niendeklassingene gjør mye for å motivere de yngre elevene.

– Hva tror du denne handler om?
– Oi, har det skjedd med deg noen gang?
– Jeg synes du skal prøve å lese det ordet! Kom igjen, du greier det!

Hvem skal lese? Skal andreklassingen pushes til å prøve litt til, eller skal niendeklassingen ta over? Det virker som om alle finner ut av det etter litt mild forhandling. De har alle fått opplæring i lesemøtene av bibliotekar Kirsten Kolnes, og synes å nærme seg oppgaven med trygghet.

– Forrige gang nektet han å lese, men denne gangen leste han en hel bok selv, sier en glad Linne, en av niendeklassingene.

Lesemøter gir mestringsopplevelser og delte opplevelser

Det kan gi mestring både for små og store å delta i lesemøtene. For de yngste er det ikke bare viktig å få lese høyt, men også motiverende og viktig å bli møtt av trygge og vennlige ungdommer.

For mange av de eldre elevene kan det å være «den store» gi en positiv mestringsopplevelse, uansett hvilken bakgrunn eller leseerfaring de selv har, forteller Monica G. Mitchell ved Nasjonalt lesesenter. Hun har forsket på lesemøter mellom eldre og yngre elever.

– Det å lese for en seks- eller syvåring kan være en trygg arena for en tenåring å øve seg på. Her er det jo faktisk snakk om lesing i et livsmestringsperspektiv, sier hun.

Når de yngste barna møter de eldste for å lese, så finner de ut at lesing er en fin aktivitet, som også store barn driver med.

Hun sier at de eldste og yngste elevene tilfører ulike dimensjoner til den felles leseropplevelsen, som har verdi for begge.

– De eldste formidler teksten, de forklarer ord og sammenhenger, og de legger til rette for at de yngre lever seg inn i teksten. De yngre barna, på sin side, tilfører det vi kan kalle en estetisk dimensjon til lesingen. De bidrar med det lekne og utforskende perspektivet. De stopper opp i lesinga, de ser på bilder, fantaserer og kommenterer, og de legger merke til detaljer, sier hun.

Boka knytter elevene sammen

Grødem skole har satset på skolebiblioteket i mange år, og lesemøter mellom andre og niende trinn er bare ett av mange prosjekter på skolebiblioteket. Skolebibliotekar Kirsten Kolnes, som også jobber 50 % som lærer, sier at hovedtanken med lesemøtene er todelt.

– Når de yngste barna møter de eldste for å lese, så finner de ut at lesing er en fin aktivitet, som også store barn driver med. Boka knytter dem sammen, og gir dem grunner til å lese, le og snakke sammen. Det er viktig at de eldste skal være lesende rollemodeller.

– I tillegg ønsket vi å utnytte at vi er en 1–10-skole. Elevene blir mer kjent med hverandre, og de yngste oppdager at de eldste elevene ikke er så farlige. På denne måten er prosjektet med på å bygge en kultur på skolen, sier hun.

Elevene: – Det er kjempegøy å lese for de små

Niendeklassingene vi snakker med, synes det rett og slett er kjempefint å møte andreklassingene for en lesestund.

– Jeg blir minnet om hvordan jeg selv var som liten, sier Anna.
– Av og til mister de jo litt fokus og begynner å snakke om alt mulig annet, men sånn er de jo i den alderen. Da må vi bare hjelpe dem litt til å fokusere på boka, og lese litt til.

Selv om de bare har møtt andreklassingene to ganger, opplever de at de yngre elevene er blitt tryggere på dem, både under lesingen og når de møtes på skolen.

– Det er kjempegøy! De turte å snakke og lese litt mer selv nå enn sist gang vi møttes. Og så er det koselig at de hilser på oss når de møter oss i gangene og i skolegården, sier Gabrielle.

Det som kan være litt vanskelig, er å velge rett bok, er niendeklassingene enige om. Men etter litt prøving og feiling, har de funnet litt mer ut av det også.

– Det er lurt å ha med én faktabok og én bok som har en fortelling. Jentene liker best fortellinger, mens guttene liker små faktabøker. Særlig de som har spørsmål, som vi kan snakke om. Og krimbøker, der vi kan lure på hvem som er forbryteren, er alltid populært, sier Gabriella.

Av: Elisabeth Rongved, Nasjonalt lesesenter