Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for

Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for, og de må ikke alltid produsere noe skriftlig i forbindelse med lesing. Det er det klare budskapet fra norsklærerne Marita Haugerøy og Gunn Sørfonn, som har skrevet masteroppgave om høytlesing på ungdomstrinnet.

Høytlesing er noe de fleste gjerne forbinder med småbarnsårene. Men i en tid der ungdom forteller at de leser mindre på fritiden enn før, har leseforskere minnet oss på at det å lese høyt, kan være en nyttig inngang til litteraturen for ungdommer som ellers ikke velger bøker som fritidssyssel. For sammenhengen mellom det å like å lese, å identifisere seg som en leser og å faktisk ha gode leseferdigheter er velkjent. Da er det viktig at skolen og hjemmet gjør det man kan for å skape og opprettholde leseinteressen hos ungdom.

Dybdeintervjuet elever for å få mer kunnskap

Kan det så fungere å lese høyt for ungdomsskoleelever? Det lurte Sørfonn og Haugerøy på da de skulle i gang med masteroppgaven. For å finne svaret, spurte de to erfarne lærerne 132 norske 9.- og 10.-klassinger om deres forhold til lesing og høytlesingserfaringer. Etterpå fikk de med seg tre andre lærere, og to niendeklasser og fire tiendeklasser. De fem lærerne leste Gutten i mørket av Harald Rosenløw Eeg i klassene sine over åtte undervisningsøkter, og i hver time diskuterte elevene det de hadde lest. Haugerøy og Sørfonn gjorde så dybdeintervjuer med åtte av elevene som hadde vært med på høytlesingsopplegget.

Elevene gledet seg til høytlesingen

Tilbakemeldingene fra elevene som ble intervjuet var ubetinget positive.
– I intervjuet sa alle elevene at de likte høytlesingen, og mente at dette er noe klassen fint kan bruke tid på, sier Haugerøy.

Riktignok mente noen av elevene at boken som var valgt ut ikke var spennende nok. Men også de elevene som selv sa at de ikke likte å lese, ga positiv tilbakemelding på høytlesingsprosjektet.

– Flere av elevene sa at det var «deilig» å høre på at læreren leste, og at de gledet seg. De syntes det var avslappende å slippe å lese selv, og positivt å bare høre på, sier Sørfonn.

Noen ganger har jeg liksom sittet og gledet meg til norsktimen, bare fordi jeg skal slappe av og høre på deg lese

La vekt på samtale og utforskende spørsmål

Først hadde lærerne tenkt at elevene skulle få skriveoppgaver etter høytlesingsøktene. Men etter å ha diskutert dette med veilederen sin, førsteamanuensis Monica Gundersen Mitchell ved Lesesenteret, bestemte de seg for å undersøke hva som skjedde dersom de gikk bort fra de klassiske skriveoppgavene og heller lot elevene samtale om det de hadde lest.

Samtaleklimaet i klasserommet har betydning for om elevene liker slike litterære samtaler. Hvis samtaleklimaet i klasserommet er utrygt, blir elevene redde for å fremstå som dumme. Lærere har også ofte en tendens til å bruke spørsmål der det finnes et riktig svar. Derfor la de to masterstudentene stor vekt på hva slags type spørsmål de stilte i etterkant av lesingen.

– Vi la vekt på at spørsmålene skulle være åpne, og handle om innholdet i romanen, slik at spørsmålene oppmuntret til refleksjon. For eksempel var ett av spørsmålene «Hva tenker du om Johan etter det han har gjort?» sier Sørfonn.

– Vi ønsket å gi elevene erfaring med at egne tolkninger kan settes sammen med andres, og at de på den måten kan få en dypere forståelse enn om de skulle reflektert hver for seg, sier Haugerøy.

Samtaler førte til dypere forståelse og mer engasjement

Denne måten å samtale om litteraturen på, viste seg å ha betydning for både forståelsen og engasjementet til elevene.

– Når vi brukte utforskende og åpne spørsmål i de litterære samtalene, opplevde elevene å kunne delta i stor grad. De utvekslet leseopplevelser og oppklarte eventuelle hendelser i romanen de hadde gått glipp av eller ikke forstått, sier Sørfonn.

Slik var høytlesingen også med på å jevne ut forskjellene mellom elevenes lese-erfaringer og forhåndskunnskaper.

– Vi mener at høytlesing er svært godt egnet til å gi alle elever tilgang til litteratur.  Når læreren leser bøker som elevene kanskje ikke hadde klart å lese på egenhånd, kan interessen deres for skjønnlitteratur vekkes.

– Høytlesing kan også skape et lesefellesskap og er en måte å utforske og dele opplevelser og erfaringer med hverandre, som også er med på å bygge relasjoner mellom lærer og elever, tilføyer Haugerøy.

Når du skriver en tekst, så skal alt du skriver være så veldig bra, men hvis du bare kan si hva du tenker, så er det mye lettere å kunne forklare.

En god måte å jobbe med muntlighet på

Førsteamanuensis Monica Gundersen Mitchell er glad for at studentene var med på ideen om å gå bort fra skriveoppgaver i dette opplegget, og for at det fungerte å la elevene snakke sammen.

– Den estetiske opplevelsen av teksten, og de litterære samtalene, blir ofte underordna i norsktimene. I et opplegg som dette, er det imidlertid selve litteraturopplevelsen som kommer i forgrunnen. Og vi må ikke glemme at muntlighet også er en grunnleggende ferdighet, sier forskeren.

Ungdom trenger støtte for å bli lesere

Sørfonn og Haugerøy har gjort seg mange refleksjoner i arbeidet med studien, som de tar med seg videre i jobben som norsklærere.

– Vi tror høytlesing med vekt på den estetiske opplevelsen kan gjøre både lesingen og litteraturundervisningen mer lystbetont for elevene, sier Sørfonn.

– I tillegg tror vi at det kan øke elevenes selvtillit som lesere dersom de får erfare at å snakke sammen om litterære opplevelser har en verdi i seg selv.
– Elevene liker spennende bøker. Men de liker også selve høytlesingssituasjonen, der de kan dele opplevelsen med andre, og få en pause fra en hektisk hverdag med mange krav, sier Haugerøy.

– Det er imidlertid viktig at læreren viser leseengasjement og innlevelse. En uengasjert lærer gjør litteraturopplevelsen kjedelig. Derfor må lærere som skal lese høyt, huske at de er viktige rollemodeller og formidlere.

Vil du lese hele studien og vite mer om hvordan de gikk frem? Du finner masteroppgaven her!

Tekst: Elisabeth Rongved
Foto: Getty Images