PP-rådgivere får økt kompetanse med videreutdanning fra Nasjonalt lesesenter

Høsten 2024 og våren 2025 startet vi opp nye videreutdanningstilbud for deg som jobber som PP-rådgiver. Studiet var lærerikt og gav godt faglig påfyll, mener tidligere student.

Publisert Sist oppdatert

Et barn og en voksen kvinne sitter ved et bord. Barnet tegner og kvinnen skriver noe på et skjema.

- Jeg har opplevd dette videreutdanningsemnet som enormt spennende og lærerikt. Det var tidvis krevende, men det var jeg forberedt på, da emnet er for oss som allerede er i jobb og det er på masternivå, forteller Silje Hansen, som i høst var student på emnet Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser ved Nasjonal lesesenter.

Videreutdanningen er rettet mot PP-rådgivere som allerede er i jobb, og krever også minst ett års erfaring i jobb. Studiet er samlingsbasert med undervisning på UiS, og gir 15 studiepoeng på masternivå.

Oppdatert forskning og rom for diskusjon

Hansen har jobbet som PP-rådgiver i Time kommune i fem år, og jobber tilknyttet både barnehage og skole. Hun har en mastergrad i spesialpedagogikk fra Universitetet i Stavanger, og så stor verdi å få faglig påfyll gjennom emnet som er helt konkret rettet mot ansatte i PPT.

Silje Hansen - PPT
Silje Hansen, tidligere student ved Nasjonalt lesesenter

- I jobben bruker jeg mye tid på å sette meg inn i både fag- og forskningslitteratur, og det var givende å få en ny innfallsvinkel på dette gjennom tilgang til ny, oppdatert forskning. Emnet er i tillegg svært praksisnært, og har gitt meg flere gode verktøy omkring hvordan jeg kan jobbe bedre i hverdagen i ettertid, forteller Silje Hansen. 

Hansen syns også samlingene var vellykkede, da foreleserne tok seg god tid til å legge opp for diskusjon og refleksjon i plenum, hvilket gav godt rom for å diskutere hvordan teori kan brukes i praksis.

– Å lese og forstå litteratur er greit nok, men det kan være krevende å overføre det til praksis. Det la foreleserne opp til, i tillegg til gode samtaler i klasserommet. Det var kanskje det mest spennende med emnet, når medstudenter og faglærere bidro til refleksjon og samtale rundt aktuelle problemstillinger, legger Hansen til.

Les mer og søk på Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser.

Ny kunnskap førte til endret praksis

Nasjonalt lesesenter ved UiS er eneste utdanningsinstitusjon som tilbyr denne typen videreutdanning for PP-rådgivere. Emnet er åpent for studenter med og uten mastergrad.

Bilde av Hilde Gunnerud, Nasjonalt lesesenter
Hilde Lowell Gunnerud er emneansvarlig for videreutdanningen.

Emnet favner bredt om hvem som kan delta, og ansatte i PPT kan ha stor variasjon i arbeidshverdag og bakgrunn. Hovedvekten av fjorårets studenter hadde en mastergrad i spesialpedagogikk/ pedagogikk, eller en master som var mer rettet inn mot psykologi. I tillegg har de tidligere studentene variasjon i hvilken aldersgruppe av barn de jobber med.

- På tross av en studentgruppe med store ulikheter i bakgrunn, viste studentevalueringene likevel at vi har truffet godt på faglig nivå og relevans, som gjør at emnet passer for de aller fleste, sier emneansvarlig Hilde Lowell Gunnerud.

At man er i jobb under gjennomføringen av studiet, har også vært en suksessfaktor:

- Studentene har gjennomført oppgaver i jobb mellom samlingene. Evalueringen viser videre at emnet har bidratt til at flere viser til endret egen praksis i ettertid i tråd med læringsmålene for emnet, og da har vi oppnådd mye gjennom emnet, avslutter Gunnerud.

Vi gleder oss til å ta imot nye studenter høsten 2024!


Les mer om Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser

Barns utviklingsmessige språkforstyrrelser skal styrke PPT-rådgivere sin kunnskap om språkforstyrrelser hos barn. Du vil få innsikt i faglige og sosiale vansker som ofte opptrer sammen med språkforstyrrelser.

Les mer om videreutdanningsemnet her.

Flere artikler fra Nasjonalt lesesenter:

Konferanse: Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?

Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå n...

Dei gode skriveverktøya for elevane finns, men blir for lite brukt

Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk sk...

PISA 2022: Norske barn og unge trenger et leseløft!

Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå treng...

Nyskapende bruk av lesespill skal identifisere lese- og skrivevansker hos førsteklassinger

Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og s...

Lesestrategiar – middel, ikkje mål

Sjølv om strategiomgrepet er i bruk i skulen kan det vera nyttig å friska opp kva som kjenneteiknar lesestrategiar og sk...

Vær oppmerksom på barn med lese- og skrivevansker i familien

Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger stør...

Informasjon til deltakere i Engasjer

Elever som går på femte klassetrinn i Bærum kommune mellom 2020-2023 blir invitert til å delta i ENGASJER.

PIRLS 2001

Konklusjonen fra PIRLS 2001 må bli at det finnes et stort utviklingspotensial i norsk skole.

PIRLS 2006

Norske elever på fjerde trinn gjør det ikke bedre i leseundersøkelsen PIRLS i 2006 enn de gjorde i 2001.

PIRLS 2011: Norske barn leser bedre

Leseferdighetene hos elever på 4. og 5. trinn var bedre i 2011 enn de var i 2006.

Ivrige boklesere er best på skjermlesing

Norske tiåringer er gode på skjermlesing, viser en stor studie. Aller best er de som leser mye bøker for moro skyld.

Norske elever har betydelig framgang i lesing

Norske tiåringer har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen P...

PIRLS 2016 utfordrer bildet av flinke jenter og svake gutter

Funnene nyanserer forestillinger om et elevlandskap bestående av flinke, motiverte jentelesere og svake, umotiverte gutt...

En av tre lærere har ikke tilgang på spesialisthjelp

En av tre lærere sier at de ikke har tilgang til spesialpedagoger eller andre eksperter når elever sliter med lesingen, ...

Forskere tror flere barn kan ha fordel av å utsette skolestarten

Leseresultatene i PIRLS 2016 viser store nivåforskjeller mellom jenter født tidlig og gutter født sent samme år. Tallene...

PIRLS 2016

Norske femteklassinger lå over det internasjonale gjennomsnittet på leseundersøkelsen PIRLS 2016. På disse sidene kan du...

Mest effektivt å gi førsteklassinger hjelp for lesevansker

Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som få...

Vær oppmerksom på barn med lese- og skrivevansker i familien

Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger stør...

Lese- og skrivevansker: Intensive forebyggende tiltak nytter

Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsoppl...