– Det hjelper ikke om du har noe viktig å si hvis ingen lytter

Hva skal egentlig til for å nå fram med det man har på hjertet? I boken «TENK før du snakker» presenterer professor Jo Røislien en forskningsbasert sjekkliste for effektiv formidling.

Published Sist oppdatert

Portrett av Jo Røislien sammen med omslag til boken TENK før du snakker
Professor Jo Røislien er aktuell med bok om hva som skal til for å nå fram med budskapet.

Ideen til boken fikk han under koronapandemien, da han ledet forskningsprosjektet COVCOM om formidling av vitenskap i krisetid.

– Pandemien var en krise for verdenssamfunnet – samtidig var den en strålende case for å studere formidling av viktige budskap. Vanligvis flommer verden over av budskap, men under pandemien var det plutselig ett tema som overskygget alt annet, forteller Jo Røislien, professor ved Universitetet i Stavanger.

Dette gjorde det mulig avdekke hvilke måter å formidle på som lykkes bra, og hvilke som lykkes mindre bra. Funnene viste at effektiv formidling av viktige budskap hadde noen kjennetegn: Tillit, emosjoner, narrativer og kreativitet, som Røislien kaller TENK-modellen.

Nå er både pandemien og forskningsprosjektet over, og blant resultatene er den populærvitenskapelige boka «TENK før du snakker».

Historiefortelling virker

Boken gir en overordnet forståelse av hva kommunikasjon er, hva som skjer i hjernen vår når vi kommuniserer, og konkrete verktøy som kan brukes for å nå gjennom med budskapet.

– De siste årene har det blitt forsket mye på hvordan hjernen fungerer. Det viser seg at både tillit, emosjoner, narrativer og kreativitet er elementer som sitter forankret dypt inne i oss. Vi lytter til dem vi har tillit til, mens dem vi ikke har tillit til – vel, hvorfor skal vi lytte på det de har å si?

Røislien forteller videre at mennesker er emosjonelle vesener. Selv når vi tror at vi er rasjonelle, spiller følelsene våre inn.

– Følelsene våre er kroppen vår som forteller oss at noe er viktig. Det som ikke berører oss emosjonelt, glemmer vi raskt. Videre er historiefortelling er effektivt, fordi narrativer er slik mennesker husker. Hjernen er en sucker for historier. Vi får ikke nok av det. Det er bare å se hva tv og radio og aviser og magasiner er fylt med, forklarer han.

Mann som gestikulerer med hendene på en scene
Jo Røislien i aktiv formidling under Forskningsdagene 2023. Foto: UiS / Brian Tallman

Hjernen vår er også anlagt slik at den toner ned det den har sett og hørt før, men som ikke får noen konsekvenser.

– Lyden av trafikken utenfor kontorvinduet ditt, for eksempel. Hjernen skrur den bare av, sånn at du ikke hører den. Samtidig er vi vare for alt som er nytt og ukjent. En konsekvens av dette er at kommunikasjon må inneha et element av kreativitet for å lykkes i å gripe tak i folks hjerner, forteller professoren.

Må inn i hodet til mottakeren

– For å nå fram med budskapet sitt må man ta på alvor at poenget med formidling ikke er å få informasjonen ut​ av hodet til avsenderen, men inn​ i hodet til mottakeren. Det er først da formidling har funnet sted, forklarer Røislien.

Utfordringen med det å formidle fakta og vitenskapelige funn er at hjernen ikke er utviklet for å ta til seg informasjon på den formen.

– Hjernen er rigget for historier og ikke enkeltstående biter med faktainformasjon. Det er derfor du sliter med å huske årstall og kongerekka, samme hvor mye du pugger og sliter, mens du husker historien om hvordan bestevennen din traff kjæresten sin etter bare å ha blitt fortalt det én gang, sier han. 

Gode historier appellerer også til sansene våre. Det er gjennom sansene våre vi mennesker forstår verden. Det vi kan se, høre og føle.

– Alt for ofte hopper vi som er eksperter på noe bukk over sansene. Vi går rett på det abstrakte, og glemmer det konkrete – den praktiske inngangsporten til det vi har lyst til å formidle. Da faller folk fort av, legger han til.

Det er derfor konkrete eksempler fungerer så godt. Det er en grunn til hvorfor populærvitenskapelige programmer på TV og vitenskapsvideoer på YouTube er fulle av demonstrasjoner og konkrete eksempler, heller enn eksperter som sitter og prater rett i kamera. Eller hvorfor gripende historier som setter ting i sammenheng blir så populære.

– Det å formidle fakta og vitenskapelige funn krever rett og slett litt ekstra innsats for å virkelig lykkes. Det holder ikke bare å lempe fra seg faktainformasjon og tro at formidlingsjobben er gjort. 

Vil du nå ut med budskapet ditt?

TENK-modellen er en sjekkliste for effektiv formidling, men du må selv gjøre jobben for å nå ut til dine målgrupper. Kan du snakke til folks følelser, slik at kroppen deres forstår at dette er viktig? Kan du eksemplifisere det med noe konkret? Kan du lage en historie av det du skal si? Hvis ikke, glemmer de det antagelig fort.

– Sjekklisten forteller deg hva du bør ha på plass for å øke sjansen for å lykkes i å nå fram med budskapet ditt. Uavhengig av om du er forsker, jobber med undervisning, privat næringsliv eller offentlig forvaltning – eller bare er en helt vanlig forelder, venn eller kjæreste, sier Røislien.

Forsker og forfatter

Professor i medisinsk statistikk
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for kvalitet og helseteknologi