Bør skoledagen begynne senere for at tenåringene skal få sove ut, eller legger de seg da bare enda senere? Forskningen gir foreløpig ikke klare svar om det er lurt å forskyve undervisningen.
Debatten om skoleelever i tenåringene trives og presterer bedre dersom dagen deres starter senere, har dukket opp den senere tiden.
Nyere forskning har vist at tenåringskroppen skiller ut søvnhormonet melatonin senere på døgnet enn yngre og eldre individer, noe som påvirker søvnsyklusen deres og gjør at de vil legge seg senere på kvelden og stå opp senere på morgenen.
Rektor og forsker positiv ...
NRK skrev tidligere i september om Hunstad ungdomsskule, der elevene starter første time klokken ni. Skolen mener gevinstene ved denne ordningen er store.
– Det fungerer veldig bra. Ungdomen kjem godt opplagde, har hatt tid på morgonen til å ete frukost og å stå opp på ordentleg vis. Vi er godt nøgde med det, uttalte rektor Randi Solvær til statskanalen.
Søvnekspert Elisabeth Flo-Groeneboom mente flere bør gjøre som Hunstad ungdomsskule.
– Eg trur alle unge i heile landet ville hatt utbyte av å begynne klokka ni i staden for tidlegare. Slik dei fleste unge er, heller dei mot å vere kveldsmenneske, uttalte Flo-Groeneboom, som er psykolog og professor ved institutt for klinisk psykologi.
Hun understrekte overfor NRK at en eventuell effekt er avhengig av at ungdommene ikke dytter sene aktiviteter enda lenger inn i de små timer.
... men hva sier en samlet forskning?
Et nytt fra KSU - «Forskyving av skoledagen i videregående skole» - ser nærmere på nettopp denne problemstillingen.
Forskningsnotatet er basert på en systematisk kunnskapsoversikt med til sammen 11 studier om temaet. Ut fra forskningen som foreligger i dag, er det vanskelig å si hvor mye et et tiltak som forskjøvet skoletid medfører av positive effekter.
«Fordi kunnskapsoppsummeringen kun inkluderte elleve studier, fordi disse oppga sprikende resultater og fordi kvaliteten på samtlige inkluderte studier var lav, kan ikke kunnskapsoversikten si mye om effekter av forskjøvet skolestart på elevenes læring, helse og velferd eller på elevenes omgivelser,» heter det i konklusjonen.
Forskerne utelukker imidlertid ikke at framtidig forskning kan bringe mer klarhet i temaet:
«Bedre og mer dyptpløyende beskrivelser av forskjellige tiltak vil også kunne tilføre nyttig kunnskap om hva som ligger forut for at et tiltak mislykkes eller lykkes i formålet.»
Et annet forskningsnotat, «Senere start av skoledagen = bedre helse og læring?», viser til en systematisk kunnskapsoppsummering som konkluderer med at utsatt start av skoledagen kan gi fordeler for ungdommers utvikling, søvn og sinnsstemning.
Her presiserer studien at det kun var søvnhygiene som ble påvirket i stor grad av et slikt virkemiddel.
«Virkningen på de andre aspektene, var moderate. Videre sier studien ingenting om effekten av senere start av skoledagen på for eksempel kognitive funksjoner, fysisk helse, sosioemosjonell velferd eller adferd,» heter det i forskningsnotatet KSU har utarbeidet.