God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Fredag 13. mai skal Lene Vestad forsvare sin doktorgradsavhandling. Hun har undersøkt om ungdomsskoleelevers sosiale og emosjonelle kompetanse kan ha betydning for troen de har på å mestre skolearbeidet og deres emosjonelle tilstand.

Les egen sak om disputasen her.

Evnen til å regulere følelser ved å «retolke» krevende situasjonen på mer konstruktive måter var relatert til tro på å kunne mestre skolearbeidet. I tillegg har hun sett på elevenes evne til å etablere og opprettholde gode relasjoner til andre. Denne sosiale kompetansen viste sammenheng med bedre samarbeidsrelasjoner til lærere og medelever, mens evnen til å kunne planlegge og strukturere skolearbeidet viste tydelig sammenheng med troen på å kunne mestre skolearbeidet.

Kan forebygge mentale helseutfordringer

Studien viser at dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer. Troen på å lykkes skolefaglig kan støtte mestring av ulike utfordringer og krav i ungdomsskolen.

– Gode relasjonsferdigheter kan være viktig for troen på å kunne motta sosial støtte fra lærere og medelever, og slik forebygge stress og redusere emosjonelle utfordringer. Studien viser også at god emosjonsregulering er forbundet med mindre emosjonelle utfordringer, forklarer Vestad.

– Det å retolke emosjonelle opplevelser på en mer konstruktiv måte kan gi mer positive følelser som forebygger eller reduserer emosjonelle problem. Det kan derfor se ut til at det er hensiktsmessig for ungdomsskoler å arbeide med disse sosiale og emosjonelle kompetansene for å forebygge mentale helseutfordringer hos elevene, legger hun til.

Jenter sterkere behov enn gutter

Vestad forteller videre at jenter mer enn gutter ser ut til å ha behov for gode relasjonsferdigheter, emosjonsregulering og strukturering av skolearbeidet for å redusere emosjonelle problem og for å øke skolefaglig mestringstro i starten av ungdomsskolen.

– Ser vi på helhetsbildet er det viktig informasjon i en tid der jenter rapporterer om mer stress og symptomer på angst og depresjon enn gutter, sier Vestad.

Elevene opplevde det som nyttig

I avhandlingen har Vestad også undersøkt elevenes erfaringer med å delta i piloteringen av den sosiale og emosjonelle læringsintervensjonen ROBUST, og om opplæringen innen de ulike sosiale og emosjonelle kompetansene som inngår i prosjektet støttet elevenes mestring av skolefaglig stress.

– Å lære om oppmerksomt nærvær ved bruk av eksempelvis pusteøvelser, ble opplevd som nyttig for elevene i deres mestring av skolefaglig stress. Problemløsing, slik som å lage planer for forberedelse av skolefaglige presentasjoner og prøver, så også ut til å støtte elevenes håndtering av skolefaglig stress, forklarer hun.

Lærende tankesett var innledningsvis opplevd som vanskelig, men etter hvert opplevde elevene det som nyttig for motivasjonen i den skolefaglige læringen.

Gode relasjonsferdigheter kan være viktig for troen på å kunne motta sosial støtte fra lærere og medelever, og slik forebygge stress og redusere emosjonelle utfordringer.

Elevene opplevde relasjonsferdigheter og emosjonsregulering som fordelaktig å lære om, men også utfordrende.

– At elevene fant disse kompetansene mer utfordrende kan handle om at dette er en tid der følelser oppleves sterkere og vennerelasjoner endres og krever mer enn tidligere, sier hun og legger til at hun mener at også disse funnene kan gi viktig informasjon til fremtidig utvikling av sosiale og emosjonelle læringsintervensjoner i en norsk ungdomsskolekontekst.

Viktig å bidra til elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse

Mye tyder på at gode sosiale og emosjonelle kompetanser har betydning for elevenes skolefaglige motivasjon, relasjoner til medelever og lærere, samt emosjonelt velvære

Avhandlingen fant også at for mange elever inntrer negative endringer i skolefaglig mestringstro, deres opplevelse av relasjonen til lærer og samarbeid med medelever i løpet av det første året på ungdomsskolen.

– Ikke alle elevene opplevde en nedgang, men funnene viser likevel at det er et behov for skolen å finne frem til måter som kan støtte elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse som er viktig for læring og velvære, sier Vestad.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Marie von Krogh/Læringsmiljøsenteret, UiS